Forrige onsdag kunngjorde amerikanske myndigheter at det innføres 15
prosent toll på varer fra Norge, 20 prosent på EU-varer og hele 25 prosent på
biler og bildeler - en sektor som en rekke norske industribedrifter leverer
komponenter og innsatsfaktorer til.
I næringslivet er bekymringen stor. Det er fortsatt uavklart
hvordan handelskrigen USA har initiert med handelspartnere vil arte seg
fremover. Men den korte oppsummeringen er at toll på norske eksportvarer til
USA åpenbart er negativt for norsk næringsliv.
I fjor gikk drøyt 60 milliarder av norsk eksport til USA. Eksporten
av sjømat – verdt nærmere 13 milliarder kroner årlig – pekes ut som et første
offer.
– I tillegg vil industrinæringer som leverer kapitalvarer,
som maskiner og utstyr, være utsatt. Eksport av energi, mineraler og legemidler
ser foreløpig ut til å være unntatt, forklarer Dørum til Logistikk Inside.
– Økte barrierer gir lavere vekst
Historien viser at når ett land innfører toll, svarer andre
med samme mynt. Nå frykter Dørum en dominoeffekt.
– Erfaringene fra tidligere er at land svarer med egne
tollmurer, og at vi får en situasjon med økte handelsbarrierer. Det svekker
tilliten mellom land og skaper dårligere vilkår for økonomisk vekst og
utvikling, sier han. Om EU, som en konsekvens av høyere amerikanske toller, innfører
beskyttelsestiltak vil det kunne gjøre markedsadgangen for norsk eksport til EU
vanskeligere. Det vil i så fall ramme norsk næringsliv langt hardere enn en
toll fra USA som følge av at nesten 60 prosent av norsk fastlandseksport går til
EU.
Canada, EU og Kina har allerede varslet svar på de
amerikanske tiltakene. Om en full handelskrig materialiserer seg, vil de
økonomiske konsekvensene kunne bli langt mer omfattende enn de formelle
tollsatsene alene tilsier.
Kan norske bedrifter snu seg raskt nok?
Dørum mener noe kan gjøres – men advarer mot å tro at
næringslivet kan tilpasse seg "over natten".
– Norske bedrifter er i noen grad prisgitt det globale
"tidevannet". Samtidig vil det kunne være noe handlingsrom i å forsøke å
finne nye markeder. Der har norsk eksport tidligere vist seg omstillingsdyktig, for eksempel sjømatsektoren i kjølvannet av Russlands annektering av Krim i 2014
eller oljeservicebedrifter som så muligheter innen fiskeoppdrett i kjølvannet
av oljekrisen. Tett samarbeid og dialog med myndigheter vil også være viktig
for å finne informasjon og løsninger som kan avhjelpe situasjonen, påpeker han.
Han peker også på betydningen av tett dialog mellom
bedrifter og myndigheter for å finne praktiske løsninger i en krevende
situasjon.
Tollen USA har lagt på varer fra EU er høyere enn tollen som
er lagt på for norske varer - 20 prosent mot 15 prosent. Det kan i teorien gi
norske eksportører et fortrinn.
– Ja, det kan gi norske produsenter mulighet til å ta
markedsandeler fra EU og andre land med høyere tollsats, sier Dørum, men legger raskt til at det i så fall vil være en mager trøst:
– Disse andelene tas i så fall fra en mindre kake.
Handelskrigen gjør oss alle fattigere, konstaterer han.
Ustabilitet svekker investeringsevne
Ett av Trump-administrasjonens uttalte mål er å flytte
produksjon tilbake til USA. Dørum erkjenner at noe reshoring allerede skjer,
men stiller spørsmål ved om virkemidlene virker.
– Lovverk som IRA og CHIPS Act har tiltrukket investeringer
i grønne næringer og databrikker. Men vilkårligheten og de drastiske
tolløkningene skaper usikkerhet som gjør det vanskelig for bedrifter å ta
langsiktige beslutninger, sier Dørum.
– Det er krevende å foreta langsiktige investeringer og bygge
industriell kapasitet i et klima preget av plutselige politiske skifter,
påpeker han.
