Logistikkompetanse må moderniseres

Om forfatteren:

Cand. polit. Einar Spurkeland har skrevet flere fagbøker om logistikk og transport og har lang erfaring fra logistikk- og transportbransjen. Kontakt:Einar@spurkeland.no.

Praksisstudenter fra næringsliv og offentlig sektor har strømmet til skolebenken for å få oppdatert sine kunnskaper og ferdigheter ved både nye og etablerte logistikkstudier. Etterspørsel etter ny og bedre kompetanse vil ingen enda ta.

Jeg selv var nylig gjesteforeleser ved åpningen av et nytt logistikkstudium ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik. Her var det et auditorium med et antall studenter fra blant annet Forsvaret, transportører og industribedrifter fra hele Østlandet. Alle studentene hadde flere års yrkeserfaring og ønsker å bygge på sin kompetanse ved å ta denne utdanningen ved siden av sin daglige jobb.

Er utdanningstilbudet relevant og godt, så er mange villig til å ofre noe av sin fritid på kompetansebygging. Studentene på denne samlingen var meget motiverte og delte sin kompetanse med sine medstudenter. Gode faglige innspill er alltid nyttig og givende. Den modulbaserte utdanningen som kan påbygges helt frem til en komplett fagskoleutdannelse er populært blant yrkesaktive.

Fagskoleutdanningen er normalt en høyere yrkesfaglig utdanning basert på videregående skole der man søker opptak via Samordna opptak.

Fagskolen Innlandet satser også på modulutdanninger, som gir fleksible muligheter til å bygge kompetanse bit for bit. Modulutdanning er en type kort og spisset utdanning hvor hensikten er å øke kompetansen hos norske fagarbeidere innenfor flere bransjer. Utdanningen går vanligvis over åtte uker og er nettbasert. I tillegg er det både fysiske og digitale samlinger for studenter og lærere, på skole og på eventuelt arbeidssted. Undervisningsformen er basert på at studiene kan kombineres med å stå i full jobb. Opptak skjer løpende gjennom året og er ikke koblet mot samordnet opptak. Søknadene behandles av skolen. Alle moduler er åpne så lenge det er ledige studieplasser.

Korte moduler

Fagskolen Innlandet har satset på korte logistikkmoduler som avsluttes med en eksamen. Eksempler på logistikkmoduler er:

• Innføring i logistikk, lager og transport (2,5 stp)
• Transportplanlegging (5 stp)
• Befraktere og transportbestillere (5 stp)
• Bylogistikk og mikrohuber (2,5 stp)
• Bærekraftig logistikk (5 stp)
• Innkjøp og forhandlinger (5 stp)
• Lager- og terminalledelse (5 stp)

Med 30 studiepoeng får man et vitnemål fra fagskolen som kan gi grunnlag også for videre studier. Skolen har også en modulpakke i helselogistikk og en modulpakke i grønn logistikk i verdi- og forsyningskjeden. Tilbudene kan tilpasses aktuelle bedrifter.

Det er ingen tvil om at dersom vi styrer verdikjeden bedre, blir bedriftene mer lønnsomme. Derfor er det et stort behov for fagfolk innen logistikk i alle bransjer. Mer effektive og lønnsomme innkjøp, optimalisering av intern verdikjede, integrering av kunder og leverandører i verdikjeden og reduksjon av ikke verdiskapende arbeidstid er sentralt i studiet.

Samlinger og Teams

Studiene er samlingsbasert kombinert med egeninnsats på hjemstedet og undervisning via Teams. Det gjør at flere kan delta og ta store deler av utdanningen på hjemstedet. Utdanningen er vanligvis nettbasert i tillegg til fysiske og digitale samlinger for studenter og lærere. Studentene kombinerer studiene med jobb. Modulene vil være byggesteiner i et komplett Fagskolestudium, som går over to år på heltid eller fire år på deltid og består av 120 studiepoeng. Satsingen på moduler er et samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Undervisningen skjer i regi av fagskolene. Tilbudene skal bidra til økt produktivitet og omstillingsevne både for den enkelte arbeidstaker og for bedriften.

Flere løft fremover

Regjeringen meldte nylig at utdanningsmyndighetene skal øke satsingen på fagskolene i årene fremover. Statusen skal heves og kompetansetilbudene skal forbedres slik at ansatte kan bygge på sin utdannelse med både erfaringsbasert kunnskap og teoretisk skolering. Her vil fagskolene ha en nøkkelrolle i fremtiden.

– Fagskolene er helt sentrale for å utvikle utdanningstilbud som svarer på de utfordringene samfunnet står overfor. De må raskt kunne opprette tilbud som arbeidslivet trenger, men mange opplever at det tar for lang tid å få godkjent nye studietilbud. Dette taper både studenter og arbeidslivet på, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Les arkivsak om Utdanning og kompetansebehov:

- Bransjen får ikke det påfyllet den har behov for fra utdanningsinstitusjonene

Antall fagskolestudenter har økt med nesten 70 prosent fra 2018 til 2021, da det var registrert over 28 000 studenter. I årets statsbudsjett er det satt av 20 millioner kroner til 500 nye studieplasser. Det er også bevilget 52 millioner kroner som blant annet skal gå til å utvikle nye fagskoletilbud. Til tross for at det har vært satset på denne sektoren i flere år, er det fortsatt et udekket kompetansebehov i arbeidslivet. En ny Stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning vil legges frem senest våren 2025.

Fagskolen Innlandet har tatt signalene og satser nå på bred front med ulike modulutdanninger som kan føre frem til en komplett fagskoleutdanning. Næringslivet kan her øke kompetansen til egne medarbeidere uten høye studieavgifter. Bedriften og den ansatte må imidlertid bli enig om hvor mye av utdanningen skal skje på fritiden og i arbeidstiden. Det bør være en overkommelig «nøtt» å knekke.