Økokrim-sjef Pål Lønseth vil bud- og varebilkriminaliteten til livs med strengere lover.
– Feil medisin, sier NHO LT-advokaten
Sjef for Økokrim, Pål Lønseth, ber de som utnytter vare- og budbilbransjen skjerpe seg. Nå vil han ha strengere lover som gjør det enklere for politiet å slå ned på underbetaling og utnytting av varebilsjåfører.
– Men han kommer med feil medisin, understreket advokat Tor Christian Hansteen i NHO Logistikk og Transport (NHO LT) i torsdagens Dagsnytt 18.
Her var sosial dumping som et utbredt problem i budbilbransjen, tema.
Økokrim-sjefen foreslår blant annet å allmenngjøre lønn for personer som arbeider med transport, og med kjøretøy under 3,5 tonn. Det vil si at minstetariffen også gjelder for sjåfører som ikke jobber på en arbeidsplass med tariffavtale.
NHO LT-advokaten tror ikke at allmenngjøring av tarifflønn for vare- og budbilsegmentet, slik Økokrim-sjefen har tatt til orde for, er rett fremgangsmåte.
- Allmenngjøring kan etter lovens formålsbestemmelse brukes for å sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige lønnsforhold når de arbeider i Norge, og å unngå konkurransevridning som en følge av at utenlandske arbeidstakere med lavere lønnsnivå opererer i Norge, sier Hansteen.
Lønseth ber nå politikerne om strengere regler for at han kan slå ned på de som utnytter varebilsjåførene.
Han viser til at det er svært lett å etablere seg i budbilbransjen. Har du førerkort klasse B, er det bare å kjøpe en bil og sette i gang. Det er ingen regler for hvor langt eller hvor lenge du kan kjøre før du må hvile. Du må ikke ha noe løyve eller ta et kurs.
Etterspørselen etter hjemlevering av varer har eksplodert under pandemien. Transporten er ofte svært billig eller helt gratis for kundene.
Det er dessuten svært vanskelig for store varehus eller transportselskap å ha kontroll med alle selskapene som leies inn til å kjøre varer.
- Alt dette har skapt grobunn for kriminalitet, understreket Økokrim-sjefen i Dagsnytt 18.
Han fremhevet også at kriminalitet er en stor utfordring for transportbransjen, spesielt i budbilsegmentet.
Ifølge Lønseth er dette en type kriminalitet som først og fremst er ille for dem som utsettes for den.
- Noen er underbetalt og velger å fortsette eller er i en situasjon hvor de er tvunget til å fortsette. Andre er grovt utnyttet, og du kan nok finne tilfeller av tvangsmessig utnyttelse. Dette går utover enkeltmennesker, og det er alvorlig, sier Økokrim-sjefen.
Politiet skal følge lovene som vedtas av Stortinget, men i dag gir ikke lovverket Økokrim mulighet til å slå ned på underbetaling av varebilsjåfører, fordi det ikke finnes noen minstelønn.
En konsekvens av dette, er at aktører som underbetaler sjåfører, utkonkurrerer seriøse aktører som betaler sjåførene sine anstendig lønn.
– Dette har en konkurransevridende effekt, og det er sterkt samfunnsskadelig, sier økokrimsjefen som har overlevert forslag til regjeringens kommende handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.
Her foreslås blant annet å allmenngjøre lønn for personer som arbeider med transport, og med kjøretøy under 3,5 tonn. Det vil si at minstetariffen også gjelder for sjåfører som ikke jobber på en arbeidsplass med tariffavtale.
Det må innføres påseplikt med underleverandører som benytter seg av kjøretøy under 3,5 tonn. Denne plikten gir store innkjøpere av transporttjenester rettslig ansvar for å sikre at lønna til sjåførene nederst i næringskjeden er god nok.
Videre innføres HMS-kort for arbeidstakere som opererer med kjøretøy under 3,5 tonn. Dette kortet vil vise hvem sjåførene er og hvem de jobber for.
– Det hjelper å lovregulere, for da får du inn krav som seriøse virksomheter vil anstrenge seg for å overholde. Hvis du i tillegg får en straffesanksjonering på at man ikke følger de lovkravene, så vil det sette politiet i posisjon til å gjøre mer, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.
NHO Logistikk og Transport innser at hjemlevering med varebil har blitt mer utbredt uten at det er blitt kartlagt, og at en ønsker seg mer kunnskap om bransjen.
Det vites ikke hvor mange som jobber i budbilbransjen eller hvor store penger som er i omløp.
I rapporten, «Storrengjøring i transportbransjen?», er informasjon om varebilsektoren så å si fraværende:
«Vi har ikke innsikt i hvor mange biler som benyttes, hvor mye transportarbeid som utføres, hvor mange som jobber i bransjen, hvor stor omsetningen er osv.».
- Bruker feil medisin
- Loven kan ikke anvendes for å regulere innenlandske lønnsforskjeller, sier NHO LT-advokat Thor Christian Hansteen..
– Men her er ikke allmenngjøring av tarifflønn for vare- og budbilsegmentet, slik Økokrim-sjefen har tatt til orde for, rett fremgangsmåte. Men vi er selvsagt opptatt av seriøsitet og ordnede forhold innen alle segmenter av den godstransport som utføres i Norge og i regi av norske transportbedrifter, sier NHO LT-advokat Thor Christian Hansteen.
Han fremhever at loven kan ikke anvendes for å regulere innenlandske lønnsforskjeller.
- Så vidt vi vet, så er det store flertallet av arbeidstakere innen varebilbransjen bosatt i Norge, med oppholds- og arbeidstillatelse, og da er de å regne som norske arbeidstakere. Innføring av minstelønn har det så langt vært motvilje mot både hos myndigheter og arbeidslivets parter, sier Hansteen, og som understreker følgende:
- Den store utfordring når det gjelder varebilsegmentet er at det finnes svært lite informasjon og statistikk. Varebilsegmentet har svært lav organisasjonsgrad både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden, og arbeidslivets parter har derfor begrenset innsikt.
Ifølge NHO LT-advokaten er konsekvensen av manglende dokumentasjon i varebilsegmentet at dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven ikke er oppfylt, sier Hansteen som imidlertid peker på flere mulige tiltak som kan settes inn:
• Det kan innføres krav til løyve for varebiler
• Det kan innføres krav til kjøre- og hviletid
• Det kan innføres krav til legitimasjon/HMS-kort
• Dersom det forekommer lovbrudd, så er det naturlige virkemiddelet å straffeforfølge disse.
NHO LT er med i Treparts bransjeprogram for transport, og der er det nylig vedtatt at varebilsegmentet og kjøp av transporttjenester er to hovedfokusområder i de to kommende år.
- Det er svært uheldig at det opereres med begrep som "gratis frakt" og "fri levering". Det finnes ikke gratis transport, både våre medlemmer og alle varebilsjåfører lever av frakt, og de må ha betalt, understreker NHO LT-advokat Thor Christian Hansteen og tilføyer følgende:
- NHO Logistikk og Transport mener at den viktigste oppgaven for myndighetene nå er å innhente mer dokumentasjon slik at man får tilstrekkelig kunnskap om varebilmarkedet, og videre må tilsynsmyndighetene gis tilstrekkelig ressurser til å følge opp varebilsegmentet. For vår egen del vil vi videreføre vårt arbeid for seriøsitet blant våre medlemmer.