Dette er Digitoll:
- Digitoll er et konsept som gjør det mulig for aktørene i vareførselen å oppfylle de fire informasjonspliktene med digital og automatisk informasjonsbehandling. Dette gir Tolletaten grunnlag for rask og automatisk vurdering av behovet for oppfølging.
- Når all informasjon er levert digitalt før eller ved grensepasseringen, vil det i de fleste tilfeller ikke være behov for stopp, og varene kan umiddelbart fristilles for valgt tollprosedyre ved grensen.
- Oppfølgingstiltak, som fysisk fremlegging av varer, kontroll, veiledning osv. kan da gjøres målrettet og i mest mulig grad kun når det er nødvendig.
- De fire informasjonspliktene er pliktene til å forhåndsvarsle varer fra utenom sikkerhetssonen, deklarering, melde- og opplysning og fremleggelse.
Her er ordet "trolig" i ingressen et nøkkelord.
Planen har vært at Digitoll-ordningen skulle bli
obligatorisk for samtlige transportformer for all vareimport til Norge fra 1.
april 2025. Tolletaten har stått fjellstøtt på denne datoen, som ville
innebåret at den såkalte direktekjøringsordningen (se faktaboks) i praksis også ville blitt
avviklet fra denne datoen.
Nå har Tolletaten, etter signaler både fra næringslivet og
egne fagmiljøer i etaten, satt datoen i spill igjen.
Fagdirektør Øyvind Hafsøe gjorde det klart på Gardermoen,
både i sitt innlegg, og i et intervju med Logistikk Inside, at direktekjøringsordningen
trolig først vil bli avviklet høsten 2026. Men som han selv var påpasselig med
å understreke, en utsettelse og forskyving av datoen var "overveiende
sannsynlig" og ingen garanti.
At en offentlig fagetat som Tolletaten går ut med en slik
nyhet fra scenen med kremen av norsk logistikkbransje til stede, kan vanskelig tolkes
som annet enn at en slik avgjørelse i praksis er fattet av fagmyndigheten, forankret
i Finansdepartementet, men at det formelle klarsignalet må komme fra
Finansdepartementet. At tolletatens faglige vurderinger vil overprøves av
Finansdepartementets folk i denne saken har vi liten tro på. Det er tross alt
tungtveiende grunner til en utsettelse.
Derfor innføres Digitoll
- Tolletaten har et viktig samfunnsoppdrag, som blant annet inkluderer å trygge lanets grenser mot smugling og ulovlige varer. Samt å sikre staten inntekter ved vareimport.
- Hver dag kommer det inn mye varer inn til Norge fra andre land. Kun en liten andel av disse forsendelsene blir fysisk kontrollert. En utfordring ved dagens tollregime er at dagens tollregime i hovedsak baserer seg på at Tolletaten først etter at varene har ankommet landet før melding om hva slags varer som er importert.
- Ved overgangen til Digitoll tar Tolletaten i bruk et mer effektivt digitalt behandlingssystem som gjør at de får vite hva slags varer som ankommer Norge før varene ankommer grensen (eller senest ved grensepassering).
- Løsningen setter mye strengere krav til aktørene i verdikjeden om å levere riktig informasjon digitalt og i tide.
- Kongstanken er at Tolletaten ved å digitalisere og effektivisere prosessene ved grensepassering vil få en mye mer effektiv kontroll av importstrømmene. Der tollmedarbeidere i dag i stor grad må ekspedere og håndtere dokumenter, skal de i fremtiden frigjøre tid til å utføre flere fysiske kontroller.
- Det
næringslivet har etterspurt
En forlengelse av overgangsordningen, trolig frem til høsten
2026, har vært et ønske fra næringslivet lenge. Det vil også gi Tolletaten
anledning til å få alle praktiske forhold på plass før en endelig deadline for avvikling
av direktekjøringsordningen.
- Næringslivet har lenge bedt om mer tid til omstilling, og
vi ser at behovet er reelt, sier Hafsøe. Han påpeker samtidig at
Digitoll-prosjektet går sin gang, og at det er viktig at man ikke mister
momentet i denne viktige moderniseringen av vareflyten inn til Norge.
- Digitoll som fremtidig konsept er av høyeste prioritet for
Tolletaten. Ingenting rokker ved samfunnsoppdraget og vårt ønske om bedre og
mer effektiv kontroll med vareflyten inn til Norge, men vi ser at det er behov
for litt lenger overgangstid. Både for næringslivet og Tolletaten, sier Hafsøe
til Logistikk Inside.
Denne overgangen representerer et stort løft både for
næringslivet og Tolletaten selv, og den ekstra forberedelsestiden blir derfor
sett på som kritisk for mange aktører.
Jobber med ny gjennomføringsstrategi
Dette er direktekjøringsordningen
- Direktekjøringsordningen tillater at varer kan kjøres direkte til varemottakers lager, for så å deklareres innen ti dager etter at varene er kommet inn i landet.
- Tolletaten mottar lite eller ingen informasjon om varene før grensepassering.
- Direktekjøringsordningen er særnorsk og ble innført som en unntaksordning på 1970-tallet. Ordningen har etter hvert utviklet seg til å bli den mest brukte ordningen ved import til Norge.
- I praksis er det tollagerholdere som gjennom sin tollagerbevilling har søkt og fått tillatelse fra Tolletaten til å direktekjøre varer til mottaker, istedenfor å legge varene inn på et tollager. Tollagerholder godsregistrerer varene ved grensepassering, og tar på den måten ansvar for varene frem til deklarering er skjedd og varene er gått over til fri disponering.
Tolletaten planlegger nå for en ny gjennomføringsstrategi
som er todelt. Første del, obligatorisk melde- og opplysningsplikt, men med
mulighet for å bruke dagens godsregistreringsordning og med midlertidig
videreføring av direktekjøringsordningen planlegges innført rett over
årsskiftet 2026. Vi tenker at det kan virke frem til høsten 2026, da vi ser for
oss å innføre full Digitoll med deklarasjonsplikt før grensepassering og
bortfall av direktekjøringsordningen, sier Hafsøe. Men igjen, han påpeker at
det han formidler til næringslivet og bransjen nå er en grovskisse. Offisiell informasjon
vil bli gitt så snart denne foreligger.
Gode nyheter for bransjen
For mange aktører er dette gode nyheter. Flere har uttrykt
bekymring for at tidsfristen 1. april 2025 var for knapp, og har bedt om en
utsettelse for å sikre at de rekker å få på plass de nødvendige systemene og
rutinene. Samtidig er det klart at selv omovetrgangsordningen forlenges, er det
fortsatt mye arbeid som må gjøres for å sikre en smidig overgang til det nye
digitale systemet.
– Vi må være forsiktige så vi ikke mister drivkraften, sier
Hafsøe.
– Digitoll er avgjørende for fremtidens vareflyt, og det er
viktig at vi holder momentum oppe mens vi gir næringslivet den tiden de trenger
til å omstille seg, avrunder han.
Toll er i vinden som aldri før,
godt hjulpet av overgangen til Digitoll. Temaet vil diskuteres i sin fulle
bredde under etatens egen konferanse, Tolldagen 2024, som arrangeres i Oslo 21.
november.
