- Den mest fleksible transportåren i krise

Norge er en sjøfartsnasjon med en langstrakt kystlinje. Havnene spiller en sentral rolle i vareflyten også i fredstid. I en krisesituasjon, der andre deler av infrastrukturen kan settes ut av spill, peker sjøveien seg ut som en fleksibel transportåre som kan få enda større betydning.

Det var også et av utgangspunktene da aktører fra næringsliv, kommune og forsvar møttes i Moss 11. mars til seminaret «Når beredskapen blir virkelighet – logistikkens rolle i totalforsvaret».

– Har ikke sett stort til Forsvaret

Under seminaret var havnedirektør Geir Mosether i Moss Havn blant innlederne. Fra scenen pekte han på en utfordring han mener har vært tydelig over tid.

– Forsvaret snakker ofte om havnenes viktige rolle, men da finner jeg det samtidig underlig at jeg ikke har sett mye til Forsvaret i havna, formidlet Mosether, som tiltrådte som havnedirektør for et drøyt år siden.

Han viste til at det er et betydelig militært nærvær i kommunen. Rygge flystasjon er en sentral lufthavn for NATO i Sør-Norge og tjener som en viktig regional hub for forsvaret av Skandinavia. Likevel mener han at dialogen mellom havnen og Forsvaret har vært minimal.

– De er til stede i området, men vi har ikke hatt den dialogen jeg mener vi burde hatt, påpekte han.

Fra scene til møte

Uken etter seminaret møter Logistikk Inside Mosether i Moss. Temaet er det samme – havnenes rolle i beredskap og totalforsvar.

I mellomtiden har det også skjedd noe. Samme uke kom det en delegasjon fra Forsvaret til havna. Mosether oppfatter besøket som en direkte oppfølging av budskapet fra scenen.

– Det var positivt! Det er viktig at vi blir kjent med hverandre, legger han til.

Sjøveien som fortrinn

For Mosether er det ett forhold som skiller havnene fra andre deler av transportsystemet.

– En jernbanebru eller vei kan saboteres – sjøveien ligger der og er langt mer fleksibel. For et land som Norge er vår tilknytning til sjøen kanskje vårt viktigste fortrinn, understreker han.

Han mener dette gjør havnene til en sentral del av beredskapen når forsyningslinjer settes under press.

– Vi er en del av et system som må henge sammen, sier havnedirektøren.

Riksrevisjonen: Kritikkverdig

Samtidig som havnenes betydning stadig løftes frem, har myndighetenes arbeid med sektoren fått kritikk. 

Riksrevisjonen konkluderte i mai i fjor med at myndighetene har for dårlig oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten. Undersøkelsen viste også at det ikke er kartlagt hvilke havner som er kritiske, og at det mangler planer for alternative løsninger dersom sentrale anlegg settes ut av spill.

– Det var ei saftig salve fra riksrevisoren. Hva har skjedd siden den gang?

– Dessverre opplever jeg egentlig ikke at vi har kommet så mye lenger, sier Mosether.

Han mener mye fortsatt ligger på et overordnet nivå, uten at det er operasjonalisert.

Moss i et større bilde

De siste ukene har Nord-Norge vært arena for en stor NATO-øvelse. Under Cold Response har tusenvis av allierte soldater øvd på samhandling i landets nordligste region.

Mosether mener utviklingen også har betydning for Østlandet.

- Tidligere var det en mer nord-sør tilnærming til NATO i Norge, nå har man fått en mer dreining øst-vest. Føler havnene i sør at de blir litt glemt?

- Nei, det vil jeg ikke si. Det er gode grunner til at Nord-Norge er viktig. Men jeg velger heller å snu litt på det. For det at Sverige og Finland har kommet inn har jo styrket hele alliansen, noe som gjør at Østlandet også blir viktig for forsyninger som skal østover mot Sverige over land, sier han.

Nær jernbanen – uten tilknytning

Moss havn har i dag ikke egen jernbanetilknytning, men ligger tett på eksisterende infrastruktur. Østfoldbanen går gjennom havneområdet.

Mosether mener dette gir en latent mulighet.

– Med gravemaskin og skinnemateriell tilgjengelig kan man i prinsippet få til en tilknytning i løpet av en dag eller to, forklarer han.

En slik løsning er ikke prioritert i fredstid, men kan bli aktuell dersom behovet oppstår.

– Hvis det oppstår et behov, og Forsvaret ser nytten av det, ser jeg for meg at det kan bli aktivert, sier han.

Kompakt havn – større system

Moss havn er en kompakt havn med begrenset areal ved sjøen. De siste årene har strategien vært å flytte mer av aktiviteten bort fra kaia og over til en innlandshavn noen kilometer unna - rett ved E6.

– Skulle vi hatt stor jernbaneaktivitet inne på havna, ville det krevd mer areal. Slik det er nå må vi prioritere knallhardt, påpeker Mosether.

Varer losses ved kai og transporteres videre til innlandshavnen på Vanem. Her har flere større aktører etablert seg, og området fungerer som en forlengelse av havnen.

Flere kaianlegg gir fleksibilitet

Havnen består heller ikke bare av én terminal. Mosether peker på at flere kaianlegg i området kan tas i bruk ved behov - på Kambo og Jeløya. Dette er typiske industrihavner som er i regelmessig bruk.

– Det gir økt kapasitet og fleksibilitet i håndteringen av gods. Disse kan fremstå som «skjulte helter» i en krisesituasjon, forklarer han.

Grønt skifte – med en bakside

Samtidig investerer havnen i det grønne skiftet. En ny elektrisk kran er på vei inn etter en lang og krevende prosess.

– Vi skal være med på det grønne skiftet, sier Mosether.

Men han peker også på et dilemma.

– Når vi gjør oss enda mer avhengige av strøm, så ligger det også en sårbarhet der.

Han understreker at havnen har alternative løsninger, men at det kan bli mer krevende å opprettholde drift dersom strømmen faller bort.

– Som samfunn må vi passe på at vi ikke blir så "grønne" at det går ut over samfunnssikkerheten. De siste årene har det vært en tendens til at mange har gått "all in" på elektriske løsninger. Jeg tror vi må begynne å tenke litt annerledes, nettopp med tanke på å redusere sårbarheten, legger han til.

Digital avhengighet

Også digitaliseringen gir nye utfordringer.

– Hvis systemene faller ned, så merker vi det med en gang, sier Mosether.

Havnen kan operere manuelt, men med lavere kapasitet.

Til syvende og sist handler det om samhandling.

– Det er viktig å vite hvem hverandre er, sier Mosether.

Han mener havner, forsvar og øvrige aktører må fungere sammen når beredskap går fra plan til praksis.

– Dette må være noe vi jobber med over tid, legger han til.

En fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) understøtter bildet. Der pekes transportkapasitet på som en av de største sårbarhetene i norsk forsyningssikkerhet, blant annet fordi landet har få og sårbare transportkorridorer. Samtidig trekkes økende avhengighet av strøm og digitale systemer frem som en ny risikofaktor – særlig i en situasjon der elektrifisering gjør infrastrukturen mer sårbar for bortfall av kraft.

For Mosether er dette kjernen i problemstillingen: 

– Det er nettopp derfor vi må tenke helhetlig rundt beredskap, sier han.