STRIDENS KJERNE: Vognverkstedet på Alnabru.

Konkurrenten mener CargoNet og Bane Nor har stengt dem ute – har tapt over 30 millioner

For å få vedlikeholdt godsvognene sine, har Onrail måttet kjøre Norges korteste og tommeste godstog. Det har kostet millioner, og nå kan det bli erstatningssak.

Publisert Sist oppdatert

Onrail er en utfordrer på godstrafikken på skinner. Etter at Green Cargo trakk seg ut av det norske markedet, har Onrail vokst voldsomt og blitt en konkurrent til den dominerende aktøren CargoNet på de fleste godsrutene.

Oppsummert: Onrail mener seg utestengt fra vognverkstedet på Alnabru av CargoNet og Bane Nor

  • Onrail har vokst som en konkurrent til CargoNet etter at Green Cargo trakk seg ut av det norske markedet, men møter nå utfordringer med tilgang til vedlikeholdstjenester fordi de ikke får tilgang til verkstedet på Alnabru.
  • Statens jernbanetilsyn (SJT) har konkludert med at en leiekontrakt mellom Bane Nor og CargoNet bryter med reglene om ikke-diskriminerende tilgang til jernbanetjenester.
  • Onrail har måttet etablere sitt eget verksted på Kongsvinger, noe som har påført selskapet betydelige ekstrakostnader, estimert til rundt 30 millioner kroner siden vinteren 2023.
  • CargoNet og Bane Nor peker på hverandre når det gjelder ansvaret for å nekte Onrail tilgang til vedlikeholdstjenester, med SJT som mener CargoNet er den faktiske driveren av verkstedet og dermed ansvarlig.
  • Onrail vurderer å kreve kompensasjon dersom SJT bekrefter lovbrudd, og ønsker rettferdig konkurranse på jernbanen.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Aktørene:

Bane Nor: Et statlig foretak med ansvar for den nasjonale jernbaneinfrastrukturen.

CargoNet: Norges største operatør av godstog. Driver kommersielt, men er eid av Vy som igjen er eid av staten ved Samferdselsdepartementet.

Onrail: Privateid oppstartselskap som kjører godstog. Begynte i det små med rute mellom Alnabru og Åndalsnes i 2021, men overtok Green Cargos ruter i 2023 og kjører nå mellom alle de største byene.

Mantena: Den tidligere verkstedenheten til NSB – nå et eget AS. Vedlikeholder og reparerer skinnegående kjøretøy. Eid av Nærings- og fiskeridepartementet.

Statens jernbanetilsyn: Tilsynsmyndighet for tog, trikk og T-bane og for taubaner og fornøyelsesinnretninger i Norge.

Men da Onrail ba om å få vedlikeholdt sine vogner ved Bane Nors vognverksted på Alnabru, fikk de nei. Fordi konkurrenten CargoNet ikke ville slippe dem til. Det er i alle fall konklusjonen til Statens jernbanetilsyn (SJT) som har gransket saken, og kommet med et varsel om vedtak. SJT mener at en leiekontrakt mellom Bane Nor og CargoNet strider med reglene om ikke-diskriminerende tilgang til serviceanlegg og jernbanerelaterte tjenester etter jernbaneloven § 5a og jernbaneforskriften § 4–2.

«Vi vurderer derfor å pålegge Bane Nor eiendom, CargoNet, Mantena og Bane Nor nødvendige korrigerende tiltak, for å rette opp i disse bruddene på reglene i jernbaneloven og forskriften for å motvirke uønskede situasjoner i markedene for jernbanetjenester etter jernbaneforskriften § 11- (2) og § 11–1 (5)», skriver SJT i sitt varsel om vedtak.

CargoNet mener det er Bane Nor som skulle gitt Onrail tilgang til vognvedlikehold, og at det ikke er deres ansvar. Nå krangler de to statlige aktørene, et statlig eid AS og en statlig infrastrukturforvalter, om hvem som har nektet den konkurrerende private aktøren tjenester de har krav på.

- Ble blokkert

La oss spole litt tilbake i tid. Så lenge Onrail var en liten aktør som kun kjørte godstog mellom Oslo og Åndalsnes, fikk Onrail vedlikeholdt sine vogner av vedlikeholdsaktøren Mantena ved vognverkstedet på Alnabru. Men da Onrail ble en reell konkurrent til CargoNet på trafikken mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger, ble det annerledes.

TOG-GRÜNDER: Henning Aandal mener Onrail er utestengt og diskriminert av statlige aktører.

– Vi begynte å merke blokkeringen straks vi begynte med nye godstog som var i konkurranse med etablerte tog. Da vi bare kjørte til Åndalsnes, hadde vi tilgang til verkstedet. Men da vi startet med trafikk til de største byene merket vi at ikke lenger fikk tilgang til verkstedet. Altså fra vinteren 2023.

Det sier Henning Aandal, CEO i Onrail. Han mener at Onrail er utestengt som følge av en avtale mellom CargoNet og Bane Nor.

For det viser seg at Bane Nor har leid ut vognverkstedet til CargoNet. Det er likevel Mantena, et annet statlig selskap, som utfører vedlikeholdet i verkstedet. 

Onrail klaget inn den manglende tilgangen på vognvedlikehold til Statens jernbanetilsyn, og tilsynets foreløpige konklusjon er altså at CargoNet og Bane Nor har brutt jernbaneloven og jernbaneforskriften.

Loven sier at de ulike jernbaneaktørene skal ha udiskriminerende tilgang til vedlikeholdstjenester. Det mener SJT at Onrail ikke har fått, og nå krangler Bane Nor og CargoNet om hvem som egentlig har nektet Onrail adgang. Mer om det straks.

- Har kostet minst 30 millioner 

Men først litt om hva den manglende tilgangen til vognvedlikehold har hatt av konsekvenser for Onrail.

For vogner må vedlikeholdes enten man kan gjøre det hos den statlige tilbyderen på Alnabru eller ikke.

EKSKLUSIV TILGANG: Her inne på vognverkstedet driver Mantena vedlikehold av CargoNets materiell. Onrail har ikke fått tilgang til Mantenas tjenester.

– Det som skjedde var at da vi ikke fikk reparert vognene våre, så vi at det kunne gi driftsforstyrrelser. Vogner må ha et løpende vedlikehold av hensyn til sikkerhet. Da ble vi tvunget til å leie inn flere vogner. Det ga bare kortsiktig effekt. De måtte jo også etter hvert vedlikeholdes. Vi fikk masse ekstra kostnader for å leie inn vognene, og så måtte de vedlikeholdes i tillegg, sier Henning Aandal.

Onrail måtte da ta saken i egne hender.

– Vi måtte gå til en nødplan der vi etablerte vårt eget vognverksted. Men det er jo manko på serviceanlegg og jernbaneeiendom, men vi fant et nedstøvet, tomt verksted på Kongsvinger, som vi åpnet opp, investerte i og ansatte vognteknikere til. Vi investerte også i ECM, altså en autorisasjon for å være en vedlikeholdsutøver. Det hadde vi ingen planer om, for det er ikke core business. Det har reddet oss, men det har vært en kostbar fornøyelse, forteller Henning Aandal.

Han sier at selskapet har beregnet den totale ekstrakostnaden ved dette til rundt 30 millioner kroner siden vinteren 2023 – før man regner med tapte inntekter. Tapte inntekter fordi tog har blitt innstilt eller blitt kjørt med færre vogner som følge av manglende vedlikehold.

Norges korteste godstog

Her står Onrails korte godstog med bare to vogner, klar til avgang til Kongsvinger.

Problemer med å vedlikeholde vognene på Kongsvinger, er for det første at anlegget ligger langt utenfor rutene der Onrail vanligvis kjører. I tillegg fikk ikke Onrail tilgang til hensettingsspor på Kongsvinger. Derfor måtte kun to og to vogner håndteres om gangen.

– Kongsvingerbanen er overbelastet så vi fikk bare slot-tid én gang i døgnet, klokken 03 på natta til Kongsvinger. Og når vi kom frem til Kongsvinger lot ikke Bane Nor Onrail hensette vogner noe sted på stasjonen. I stedet for å kjøre ett tog i uka til Kongsvinger med en full vognstamme, måtte vi kjøre Norges korteste godstog med to tomme vogner hver natt, sier Aandal.

Kort oppsummert. Manglende tilgang til verksted i Oslo har hatt enorme konsekvenser for er lite privat selskap som prøver å konkurrere i en bransje med ikke-eksisterende lønnsomhet.

CargoNet og Bane Nor peker på hverandre

Så tilbake til hvem som er ansvarlige for dette. Statens Jernbanetilsyn har behandlet Onrails klage, og deres konklusjon er at urett er gjort. Og den ansvarlige er den som er driver av vognverkstedet på Alna. SJT mener det er CargoNet – altså Onrails direkte konkurrerende togoperatør. CargoNet har nemlig inngått en leieavtale for hele vognverkstedet med Bane Nor, og det er her de juridiske spissfindighetene begynner. CargoNet mener Bane Nor er ansvarlig og vice versa. 

Konserndirektør marked og kommunikasjon i Vy, Marius Holm, uttaler seg på vegne av CargoNet i saken.

– Vi forstår Onrail veldig godt. Vi forstår at de har et behov for verkstedkapasitet. Det har vi også, og det er derfor vi har inngått en leieavtale der, sier konserndirektør marked og kommunikasjon Marius Holm i Vy, som eier CargoNet.

– Vi er i likhet med Onrail en kunde av Bane Nor når det gjelder verkstedkapasitet, og vi er rede til å avgi kapasitet til Onrail på Alnabru, sier Holm.

CargoNet mener imidlertid at det er Bane Nors ansvar og ikke CargoNets å tildele denne kapasiteten til Onrail.

– Vår leiekontrakt med Bane Nor har en tydelig formulering om at verkstedeier, altså Bane Nor, kan kreve at det gjøres nødvendige tilpasninger av tilgangen til vedlikeholdskapasitet. Vi er på det rene med at det er Bane Nor som har denne rettigheten. Når det er meldt et behov, er vi innstilt på å følge opp, sier Holm. Vy mener altså at det er Bane Nors ansvar å sørge for at Onrail får de tjenestene de har krav på. Bane Nor, og Statens Jernbanetilsyn er imidlertid av en annen oppfatning.

– Det står i jernbaneforskriften at det er den som forvalter serviceanlegget som skal anses som driver, og CargoNet er driver av anlegget på Alnabru. Her er vi enig med Statens jernbanetilsyn. Etter vårt syn er det drivers adferd overfor søker som eventuelt kan utgjøre et brudd på jernbaneregelverket, skriver Anna Langhammer, senior kommunikasjonsrådgiver i Bane Nor i en e-post til Logistikk Inside.

SJT har også konkludert med at det de facto er CargoNet som er driveren av vognverkstedet, men også at Bane Nors leieavtale med CargoNet strider mot reglene og må endres.

Vil kreve kompensasjon

Der står saken nå, men SJTs konklusjon er at det er begått en urett overfor Onrail. Det er ventet at SJT skal ta en endelig avgjørelse i saken på nyåret, og om konklusjonen da blir den samme som i varselet som er sendt ut, er Henning Aandal i Onrail klar på at de vil kreve kompensasjon.

– Hvis det viser seg, som SJT indikerer i sitt varsel, at det er begått lovbrudd med Onrail som skadelidende, må selvfølgelig Onrail bli kompensert. Men det jeg egentlig ønsker, er bare at det skal være rettferdig konkurranse på jernbanen, sier Henning Aandal.

Onrail har også klaget til SJT på den manglende tilgangen til hensettingsspor på Kongsvinger. Bane Nor har avslått tilgang her fordi det ikke har vært kapasitet. I denne forbindelsen har SJT konkludert med at Bane Nor ikke har vurdert levedyktige alternativer til Onrail, og at Bane Nor således har opptrådt i strid med gjeldende regelverk.

Powered by Labrador CMS