Det mener Audun Wickstrand Iversen i DNB Disruptive
Opportunities. Han er kanskje et ukjent navn for mange i logistikkbransjen, men
i finansmiljøet har han bygget seg et solid navn gjennom å jakte nettopp det
som kan endre spillereglene i ulike sektorer. Som porteføljeforvalter for DNB
Disruptive Opportunities leder han et globalt fond med over én milliard kroner
i forvaltningskapital – målrettet mot selskaper som skaper fundamentale
endringer i måten samfunnet fungerer på.
Han var invitert til årets Transport &
Logistikk-konferanse på Gardermoen for å gi et utenfra-blikk på hvilke
teknologier, aktører og tankesett som kan velte dagens forretningsmodeller i
transport og logistikk de neste tiårene.
– Sakte. Sakte. Så, plutselig, sa han fra scenen – og la ut
om hvordan endringer ofte virker fjerne og langsomme, helt til de river med seg
hele markeder.
Tidligere har teknologiskifter ofte kommet som enkeltstående
revolusjoner som har gitt store omveltninger. Det mest nærliggende eksempelet
er arbeidshester som ble erstattet av biler, men der man fortsatte å regne
potensialet i den nye teknologien i hestekrefter. I en moderne kontekst gir
begrepet «hestekrefter» liten mening.
Fremveksten av internett var et lignende teknologisk skifte,
der det først gikk relativt rolig for seg, før det grep om seg i stadig større
deler av økonomien. Nå er fysiske formater erstattet av digitale signaler –
enten det gjelder brev, papiraviser, videofilmer eller musikk.
Trender som smelter sammen
Ifølge Wickstrand Iversen er det bare å stålsette seg for
fremtiden. Det gjelder i de fleste deler av næringslivet – og hverdagslivet.
Han peker på at det ikke lenger bare er én enkelt teknologi som vil forandre
logistikken, men summen av mange som konvergerer.
- 5G og edge computing legger grunnlaget for
sanntidsstyring.
- Autonome kjøretøy gjør transporten mer
selvstendig.
- Kunstig intelligens optimaliserer ruter og
vareflyt.
- Automasjon og robotikk sørger for at plukk,
pakking og sortering kan gå sømløst – hele døgnet.
Dette er heller ikke science fiction eller noe man "tror
kommer til å skje". Skriften er på veggen. Vi vet at det kommer, og vi har
allerede sett drypp av ny teknologi. Helautomatisk lager- og havnedrift finnes.
Autonom transport med lastebil, skip, drone og tog er også i sin spede
begynnelse. Og hvilke steg som kan tas med bruk av kunstig intelligens og økt
datakraft, er det ingen som helt kan spå – men selv den største
teknologipessimist må innrømme at potensialet er enormt.
– Når flere teknologier modnes samtidig, oppstår nye
forretningsmodeller. Da snakker vi ikke bare om forbedring, men om
transformasjon, påpekte Wickstrand Iversen.
– Det er dette vi leter etter som investorer.
Dette er også mye av årsaken til at selskaper som Amazon og
Tesla er vanskelige å vurdere etter tradisjonelle begreper. De som fortsatt
omtaler Amazon som "en nettbutikk", eller Tesla som "en bilprodusent", har ikke
tatt inn over seg hvilke krefter som ligger under panseret i disse selskapene.
Bigtech-selskapene har redefinert næringslivslandskapet.
– Logistikk er den nye «tech»
DNB Disruptive Opportunities investerer globalt og med stor
bredde. Tesla og Alphabet (morselskapet til Google) er de to største
enkeltselskapene i fondet og utgjør hver rundt 4,5 prosent av porteføljen.
Andre selskaper i porteføljen inkluderer naturlig nok databrikkeprodusenten Nvidia,
som har blitt verdens største selskap målt i omsetning som følge av AI-bølgen.
Men det er også funnet plass til små og relativt ukjente selskaper, som den
svenske logtech-aktøren Einride.
Det som kjennetegner mange av selskapene fondet investerer
i, er at de ikke bare tilbyr teknologi – de tilbyr et nytt tankesett.
– Ta Einride. De begynte ikke med å forbedre lastebilen. De
stilte spørsmålet: Hva skjer hvis vi fjerner føreren helt? Det er en typisk
disruptiv tilnærming, forklarte han.
Wickstrand Iversen pekte på at Einride kombinerer nye måter
å tenke lastebil på – uten førerhytte og med autonom transport – med
elektrifisering, som i seg selv er en disruptiv trend som utfordrer
dieselhegemoniet. I tillegg kommer flåtestyring og transport som tjeneste.
Et sentralt trekk ved fondets investeringer er at dette er
tydelige risiko-bet på fremtiden. Å finne selskaper som har potensial til å "ta
av", betyr også at noen vil mislykkes. Enten fordi teknologien ikke slår an,
markedet utvikler seg annerledes enn ventet, eller fordi selskapet ikke klarer
å levere på forventningene. Porteføljeforvaltningen handler derfor i stor grad
om å spre risikoen på mange selskaper, slik at man i sum fanger opp gevinstene
hos dem som lykkes – og at fondet over tid har en høyere avkastning enn mer
porteføljer med mindre volatilitet, som for eksempel tradisjonelle indeksfond.
Ifølge Wickstrand Iversen har logistikken lenge vært
oversett som investeringsobjekt, fordi den har vært oppfattet som fysisk, treg
og kapitalkrevende. Nå er det nettopp koblingen mellom det fysiske og det
digitale som gjør sektoren attraktiv.
– Når data og gods flyter i samme retning, åpner det for
enorme effektiviseringsgevinster. Det er dette som gjør logistikk til "new
tech", sa han – og påpekte samtidig det åpenbare: Det globale markedet for
varetransport er enormt. "The sky is the limit"!.
Fra humanoider til nullutslipp
Flere av fondets posisjoner er i selskaper som utvikler
autonome transportsystemer og avanserte roboter. Det inkluderer også humanoide
roboter som kan brukes til lagerhåndtering og vareplukk i komplekse miljøer.
Batteriteknologi og elektrifisering av transportkjeder står også sentralt i
porteføljen.
– Vi har vært tidlig inne i flere selskaper som kombinerer
kunstig intelligens med mobilitet og robotikk. Det handler ikke bare om
teknologi, men om hvem som kan tilby plattformene andre bygger videre på,
forklarte han.
Wickstrand Iversen påpekte at mange av de mest spennende
innovasjonene skjer i skjæringspunktet mellom tradisjonell industri og ny
teknologi – og at det i dette landskapet vil oppstå nye logistikkselskaper som
ennå ikke finnes.
– For ti år siden hadde ingen hørt om noen av våre største
investeringer i dag. Det samme vil skje fremover. Det finnes selskaper som i
dag har ti ansatte og ett patent, som om fem år trolig vil dominere segmenter
av logistikken, sa han.
Ser mot Norden
Selv om fondet opererer globalt, følger teamet i DNB tett
med på nordiske initiativer. Spesielt innen elektrifisering, autonome løsninger
og maritime teknologier ser de både konkurransekraft og skaleringspotensial.
– Norden har vært langt fremme på bærekraft og teknologi,
men har vært for beskjedne på kapital. Det er i ferd med å endre seg nå. Vi
merker økt interesse også fra internasjonale fond for nordiske
logtech-selskaper, sa han.
Et varsku til etablerte aktører
Til slutt hadde Wickstrand Iversen en tydelig advarsel til
alle som jobber i det han kaller "veletablerte forretningsmodeller". Å være
«best i klassen» i dag er ingen garanti for å være det i morgen.
– Det er ikke det at bedrifter nødvendigvis gjør noe "feil".
Nokia, Ericsson og Motorola var allment anerkjent som de beste i verden til å
lage mobiltelefoner i 2007. Og telefonene de laget i 2008 var enda bedre.
Likevel hjalp det lite da Apple lanserte iPhone i 2007.
– Kundene ville ikke lenger bare ha en mobiltelefon. De
ville ha en datamaskin koblet til internett, som de kunne holde i hånden – og
som også kunne brukes som telefon. Det skapte noe helt nytt.
Noen få år senere var de tradisjonelle mobilprodusentene
nærmest spilt helt ut over sidelinjen – uten egentlig å ha gjort noe "galt".
– Det var en lærepenge for alle. At det ikke holder å
utvikle det som fungerer godt i dag. Man må også løfte blikket og prøve å
forutse hvordan man kan bli truffet av nye, disruptive bølger.
