Endrede globale handelsmønstre og amerikanske tolltiltak gir svært ulike utslag for de nordiske nabolandene Norge og Sverige. Mens svensk eksport til USA har falt, har norsk eksport til samme marked økt med 10,2 prosent. Det viser en fersk analyse av handelsdata for 2024 og 2025 fra analysebyrået Dun & Bradstreet.
Forskjellene skyldes i hovedsak landenes ulike eksportstruktur. Den svenske økonomien er sterkt basert på industrivarer som kjøretøy, maskiner og elektronikk – sektorer som er direkte rammet av amerikanske tollsatser. Norges eksport er dominert av energi, hvor sentrale kategorier som råolje og raffinerte petroleumsprodukter er unntatt fra de samme tollbarrierene, ifølge en pressemelding fra selskapet.
Ulik eksportstruktur gir motsatt effekt
Analysen illustrerer hvordan et lands motstandsdyktighet mot handelspolitiske endringer er tett knyttet til sammensetningen av næringslivet og eksportvarene.
– Forskjellene mellom Norge og Sverige illustrerer hvordan eksportstruktur og markedsavhengighet påvirker konsekvensene av endringer i verdenshandelen, sier Fredrik Blixt Borge, Senior Product Manager i Dun & Bradstreet Norge.
– Selv mellom to nordiske økonomier kan konsekvensene bli svært ulike når markedsforholdene endres, påpeker han.
Utviklingen peker samtidig mot en bredere omstilling. Tallene indikerer at tyske markeder styrkes, handelsstrømmene blir mer diversifiserte, og eksporten av varer med høyere verdiskaping øker i regionen.
Omstilling, ikke kollaps i norsk handel
Selv om den samlede verdien av norsk eksport har hatt en nedgang, tegner analysen et mer nyansert bilde. Hovedårsaken til nedgangen tilskrives lavere oljepriser og en sterkere kronekurs, som reduserer den nominelle verdien av oljeeksporten.
Holder man energieksporten utenfor regnestykket, viser tallene en vekst i fastlandseksporten sammenlignet med fjoråret. Særlig eksporten av maskiner, elektrisk utstyr og andre industrivarer trekkes frem som vekstdrivere.
– Særlig eksport av maskiner, elektrisk utstyr og andre industrivarer med høy verdiskaping har bidratt til den positive utviklingen. Samtidig ser vi at handelsstrømmene blir mer diversifiserte, noe som gjør bedriftene mindre avhengige av enkeltmarkeder, utdyper Borge.
Denne diversifiseringen kan tolkes som en strategisk tilpasning til økt geopolitisk usikkerhet i logistikk- og forsyningskjedene.
Bedrifter tilpasser seg ny virkelighet
Analysen konkluderer med at nordisk handel ikke opplever en kollaps, men en gradvis restrukturering mot et mer fragmentert globalt marked. Svenske bedrifter ser ut til å redusere sin eksponering mot tollutsatte sektorer i USA og retter i større grad handelen mot Europa. Samtidig styrker norsk industri sin posisjon i flere segmenter med høy verdiskaping.
Dette understreker hvordan bedrifter aktivt manøvrerer i et skiftende landskap ved å justere sine logistikk- og markedsstrategier.
– Tallene viser at det ikke bare er tollsatsene i seg selv som avgjør konsekvensene. Eksportstruktur, markedsavhengighet og næringssammensetning har stor betydning for hvor robust et land er når verdenshandelen preges av geopolitisk usikkerhet og nye handelsbarrierer, forklarer Fredrik Blixt Borge.
– Samtidig ser vi at bedrifter tilpasser seg ved å diversifisere produkter, omdirigere handelsstrømmer og styrke regionale markeder, avslutter han.
