– Det er et alvorlig signal når store yrkesgrupper står utenfor utviklingen. Hvis vi lar AI-omstillingen bli et eliteprosjekt, forsterker vi bare et eksisterende teknologisk klasseskille i norsk arbeidsliv, sier IT- og markedsdirektør i Randstad, Christian Børresen
Etterlyser AI-kultur
Bare fem prosent av norske arbeidstakere bruker kunstig intelligens daglig i jobben. – Vi trenger ikke bare KI-kompetanse, vi trenger KI-kultur, sier Christian Børresen i Randstad Norway.
Ifølge den ferske Randstad Employer Brand Research 2025 (REBR 2025), sier bare fem prosent av arbeidstakere i Norge at de bruker kunstig intelligens (AI) daglig.
Fakta om AI fra Randstad Employer Brand Research 2025:
- 57 % av norske arbeidstakere har brukt AI. Dette er opp fra 41 % i 2024
- Bare 5 % bruker AI daglig
- 92 % av digitale spesialister tror AI vil påvirke hverdagen deres
- 26 % av operasjonelle ansatte tror ikke AI vil påvirke dem i det hele tatt
- 46 % av dem som allerede bruker AI tror det vil gi høyere jobbtilfredshet
- Bare 4 % frykter å miste jobben på grunn av AI
Selv om andelen som har vært i kontakt med teknologien har økt fra 41 til 57 prosent siden den forrige undersøkelsen for ett år siden, er det fortsatt lang vei fra prøving til praksis.
– Vi trenger ikke bare AI-kompetanse, vi trenger AI-kultur. Mange norske virksomheter snakker varmt om teknologisk utvikling, men glemmer at det også handler om mennesker, om trygghet, forståelse og læring. Uten en felles kultur for bruk og utforskning, blir det få som faktisk bruker verktøyene, sier Christian Børresen, IT- og markedsdirektør i Randstad Norge i en pressemelding.
Tallene fra undersøkelsen viser at AI-bruken varierer dramatisk mellom bransjer og generasjoner:
- 92 % av ansatte i digitale yrker tror AI vil påvirke arbeidshverdagen deres.
- Blant operasjonelle yrker, tror mange fortsatt at AI ikke angår dem, og 26 % forventer ingen påvirkning fra teknologien i det hele tatt.
- Bruken faller også klart med alder: 69 % av Gen Z har brukt AI, mot 36 % av de som gjerne kalles «boomers», etterkrigsgenerasjonen.
Må ikke bli et eliteprosjekt
– Det er et alvorlig signal når store yrkesgrupper står utenfor utviklingen. Hvis vi lar AI-omstillingen bli et eliteprosjekt, forsterker vi bare et eksisterende teknologisk klasseskille i norsk arbeidsliv, sier Børresen.
Mange virksomheter har startet med å rulle ut AI-verktøy, men ifølge Randstad-undersøkelsen er det særlig én faktor som skiller de ansatte som faktisk bruker AI jevnlig: Opplevd nytteverdi og trygghet.
Blant dem som allerede merker påvirkning fra AI, tror nesten halvparten (46 %) at den vil ha positiv effekt på jobbtilfredsheten. Bare ti prosent er negative.
– Det er et enormt uutnyttet potensial her. Hvis vi får på plass opplæring, støtte og en trygg kultur rundt bruk, kan AI bli en motivasjonsdriver, ikke bare et effektiviseringsverktøy. Vi må ut av tankegangen om at kunstig intelligens bare er et IT-prosjekt, sier Børresen.
Sprik mellom ambisjon og virkelighet
Samtidig som stadig flere politiske og økonomiske aktører løfter frem KI som avgjørende for fremtidens arbeidsplasser og produktivitet, viser tallene fra Randstad at mange arbeidstakere ikke er med på reisen – ennå.
– Gapet mellom ambisjonene i toppledelsen og virkeligheten på gulvet er stort. Det bør bekymre både arbeidsgivere og politikere. Hvis vi skal lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens i bred skala, må vi bygge både kompetanse og kultur, avslutter Børresen.
