Norges AI-revolusjon: Milliardverdier på spill!

NHO-rapporten "Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer" har kastet lys over det store potensialet som kunstig intelligens (AI), spesielt generativ AI, har for å transformere norsk økonomi. 

- Det er en betydelig sum. En fjerdedel av selskapene som ble undersøkt i den studien, har allerede begynt å implementere AI, og antallet øker. Det er oppmuntrende, innledet statssekretær Tomas Norvoll i  Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet på konferansen AI Plus i Halden forrige uke. 

Departementet er nytt, etablert i oktober i fjor (operativt fra 1. januar i år), der Karianne Tung ble hanket inn som ny statsråd. Inntil hun ble statsråd var hun daglig leder for medlemsforeningen Trondheim Tech Port. 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er det første nye departementet som er etablert i Norge på over 20 år. På mange måter var det et konkret uttrykk for at det norske samfunnet er på vei inn i en ny tid.

Femte internasjonale AI-konferanse i Halden

I Halden har man i flere år vært vertskap for den internasjonale AI-konferansen AI Plus. Og interessen for konferansen øker fra år til år i takt med at AI blir mer og mer sentralt i samfunnet. I år deltok cirka 450 deltagere. 

Konferansen, som varer over flere dager, har i alle sine fem år hatt et internasjonalt snitt, og går da også under merkelappen International conference on applied AI. Med andre ord legges det opp til at det ikke bare skal snakkes om AI på et overordnet nivå, men at også de praktiske brukercasene skal stå i sentrum. 

Logistikk-"trekkplasteret" innleder på LOGISTIKK 2024

Logistikk 2024 - kun 5 uker igjen

Hva: Vårens viktigste logistikk-konferanse 

Hvor: Vika Kino, Oslo 

Når: 29. mai

• Ole Andreas Hagen, NHO Logistikk og Transport 
• Bjørn Christoffer Ottersen, Norgips 
• Rune Berg Stiansen, DSV 
• Nina Stokke, Unil 
• Runar Wiksnes, Virke 
• Sandra Bourbon, Bring Shelfless
• Fredrik Bringager, Hive Autonomy
• Merete Østby, Yara 
• Kent Olsson,  og Claes Jönsson, Consafe Logistics 
• Thomas Rønning, Brødrene Dahl
• Stig Løland, Tolletaten
• Morten Høgberg, Kuehne+Nagel
• Knut Gravråk, NLF
• Øyvind Ludt, Moderne Transport
• Glenn Lund,  Logistikk Inside 

Tema: Grønn. Effektiv. Lønnsom Vi ser på ulike fasetter innen logistikk som gjør bransjen bærekraftig på alle måter; internasjonale forsyningskjeder og – forstyrrelser, AI/KI, Vareeierundersøkelse, mangfold og innovasjon, automasjon, toll/Digitoll, ny teknologi. Blant annet.

For mer informasjon og fullstendig program: www.logistikk2024.no 

Ja, og så blir det tidenes hyggeligste båttur på Oslofjorden etter det faglige programmet!

Konferansen arrangeres av Moderne Transport og Logistikk Inside i samarbeid med Logistikkforeningen.

Også i år var det en rekke av disse. Spennet mellom de ulike bransjesegmentene er imidlertid stort. Det som var klart mest i "vår gate" i år, var innlegget til Fredrik Bringager fra Hive Autonomy. Agder-selskapets løsninger har rettet seg inn mot logistikkbransjen. 

Om ikke du fikk med deg hans innlegg i Halden trenger du imidlertid ikke å fortvile, han skal også holde et innlegg på Logistikk Insides egen konferanse LOGISTIKK 2024 i mai, der han vil dele scenen med Merete Østby, digital manager i Yara.  

Vår dekning fra årets AI Plus-konferanse kommer derfor til å ta for seg en del av det litt mer overordnede, som vil diktere tempo og retning for den digitale transformasjonen innen AI. Og vil definere om det vil bli en AI-evolusjon eller en AI-revolusjon. Mange holder en knapp på det siste.

Som konferansens dyktige ordstyrer Ruth Astrid Sæter påpekte, er man nå ved et punkt i utviklingen der "Moore's lov" (se faktaboks) ser ut til å bli utdatert, og der gamle læresetninger om hvor fort utviklingen går må skrives på nytt.

- Bekymringer må tas på alvor

Samtidig med denne teknologiske framgangen, har etiske overveielser og krav til reguleringer blitt stadig mer fremtredende. Bekymringer blant bedrifter som ennå ikke bruker AI, spenner fra personvern til datasikkerhet, noe som understreker behovet for strenge reguleringer. 

- Disse bekymringene må tas på alvor, understreket statssekretær Norvoll. 

Departementet for Digitalisering og Forvaltning symboliserer et betydelig skritt mot å omfavne AI og det ubestridte potensialet som ligger i den nye teknologien. "Sprengkraften" som ligger i AI er fristende å sammenligne med ekte sprengstoff. Dynamitt og TNT kan både brukes til gode og dårlige formål. Og i likhet med AI må sprengstoff håndteres varsomt og forsvarlig.

- Det er viktig å huske at AI, som enhver annen teknologi, ikke er grunnleggende "god" eller "dårlig". Det er et verktøy vi må bruke, og vi må bruke det på en klok måte, understreket Norvoll.

- Ikke "lovløst" i dag

Norvoll anerkjenner behovet for reguleringer innen AI, men var også snar med å påpeke at AI ikke eksisterer i et «lovløst rom» i dag. 

- De lovene vi allerede har gjelder også for AI. Det betyr at utvikling og bruk av AI for eksempel må være i tråd med personvernforordningen, likestillings- og diskrimineringsloven, offentlighetsloven og arbeidsmiljøloven, åndsverkloven og mange, mange flere. Prinsippet er at hvis noe er ulovlig, er det også ulovlig hvis du gjør det med AI, påpekte han.

- For å regulere AI effektivt, trenger vi internasjonale reguleringer og anbefalinger. Hvis vi skulle gjøre alt dette alene i Norge, ville vi sannsynligvis krasje veldig fort. AI-baserte produkter og systemer må være trygge å bruke. The EU AI-Act (EUs lovgivning om AI) vil spille en avgjørende rolle i denne sammenhengen. Først vil den være avgjørende for å regulere AI som en sikkerhetskomponent i løsninger for transport, medisinsk utstyr og kritisk infrastruktur, som oppvarming, gass eller elektrisitet. I tillegg vil loven regulere bruken av AI-baserte løsninger i viktige offentlige sektorer, som rettssystemet og vesentlige offentlige tjenester, sa han.

Kan ri av eldrebølgen

- Og hvorfor trenger vi AI?

- Fordi vi går inn i et område med knappe ressurser. Vi har arbeidskraftmangel. Uansett hvem vi snakker med er meldingen den samme: Vi mangler folk! Men vi må også bruke færre naturressurser. Vi kan ikke lenger utnytte naturen som vi har gjort tidligere. Å oppnå en bærekraftig balanse er avgjørende fremover, sa han.

- Og vi må også venne oss til å bruke mindre penger. Ettersom befolkningen vår blir eldre, synker de offentlige inntektene, og vi må få mer ut av hver krone vi bruker, la han til.

- Med dette i tankene er det tydelig for meg at vi trenger nye perspektiver, og her kan kunstig intelligens spille en viktig rolle fremover, påpekte statssekretæren.

- Frigjøre ressurser

- La oss tildele folk der de trengs mest, og utnytte teknologi der det er fornuftig. Jeg tror at i fremtiden vil vi i økende grad blande menneskelig ekspertise med maskinens evner. Vi bør forfølge digitaliseringsprosjekter som frigjør ressurser, slik at vi kan fokusere på det som virkelig betyr noe, samtidig som vi tar bort deler av arbeidet som kan være skittent, kjedelig og farlig, sa han.