Bygge landet og kutte utslipp

Fakta: Sverre Myrli

Sverre Myrli er stortingsrepresentant for Akershus og er Arbeiderpartiets transportpolitiske talsmann på Stortinget. Han er inne i sin femte stortingsperiode og har utdanning fra Høgskolen i Oslo og Handelshøjskolen i København. Han har permisjon fra jobb i Forsvarsbygg og var politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet 1996-97. Myrli er opptatt av alle transportformer. Ikke minst det store omfanget av kabotasje som foregår i Norge i dag, både i lovlig og ulovlig form. Han er også sterk tilhenger av mer gods på bane og sjø.

Den første NTP kom i 2001, og således er denne planen den sjette i rekka. Terje Moe Gustavsen var samferdselsministeren som fikk gleden av å legge fram den første i 2001. Før den tid var det fire sektorvise planer: veg- og vegtrafikkplan, jernbaneplan, luftfartsplan og havneplan.

Det er ingen tvil om at det er en fordel med én felles transportplan som ser de ulike transportformene i sammenheng. I tillegg deler planen landet inn i åtte transportkorridorer som krysser fylkesgrenser og andre administrative inndelinger, slik strømmene av gods og passasjerer også gjør i det virkelige liv.

Nasjonal transportplan er både et dokument som sier noe om de overordnede problemstillingene for transportsektoren, om internasjonale trender og andre utfordringer for sektoren - og et plandokument med midler fordelt på ulike investeringsprosjekter. Nesten all debatt om planen dreier seg om det siste, nemlig hvor mye penger som skal brukes på de ulike utbyggingsprosjektene.

Det er selvsagt interessant hvordan 1.200 milliarder kroner skal fordeles de nærmeste 12 årene, men det er også interessant med debatt om de mer overordnede utfordringene for sektoren. Derfor er det å håpe at det blir en debatt om mer enn de konkrete utbyggingsprosjektene.

Denne NTP-en må i enda større grad dreie seg om hvordan vi skal kutte utslippene fra transportsektoren. Arbeidet med trafikksikkerhet og nullvisjonen er fortsatt viktig, eller kanskje enda viktigere enn før. Mye er skjedd de siste tiårene, men vi har fortsatt en stor jobb å gjøre for å få tallet på drepte og hardt skadde i trafikken ned.

Bruk av ny teknologi bør også stå sentralt i debatten. Hvordan kan vi bruke ny teknologi til å tenke smartere transport? Her har politiske myndigheter mye å lære av bransjen selv. Så skal vi også bygge sterkere bo- og arbeidsregioner, slik at norske bedrifter får produktene sine mer effektivt fram og slik at folk kan komme seg på jobb. Gode kommunikasjoner bidrar til slikt.

La oss heller ikke glemme kampen mot sosial dumping i transportbransjen. Det er en kontinuerlig kamp der vi både gjennom lover og regler og gjennom holdningsskapende arbeid må få bort de useriøse aktørene i bransjen. I tillegg har vi en stor utfordring med betydelige økninger i utbyggingskostnadene for samferdselsprosjekter. Hvordan får vi mer samferdsel igjen for de midlene som brukes?

Og når alt dette er vurdert og diskutert vil Stortinget i juni sluttbehandle Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033. Da skal alle disse hensynene ha blitt veid opp mot hverandre, og vi har forhåpentligvis fått en framtidsrettet og god transportplan.

For, nå skal vi både bygge landet og kutte utslipp.