Organisasjonen ber også om å øke omstillingstakten fra fossilt til fornybart i transportsektoren gjennom å støtte utbygging av lade- og fylleinfrastruktur på el og hydrogen, samt øke kjøpsavgiften for nye fossile kjøretøy.
Zero forventer at regjeringen leverer på 100 punkter for klima i det kommende statsbudsjettet.
– Vi viser med dette at det er fullt mulig å kombinere en offensiv klimapolitikk med et stramt budsjett, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Innspillet er sendt til sju statsråder:
Statsminister Jonas Gahr Støre, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, klimaminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Terje Aasland, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik og bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Statsbudsjettet for 2023 er det første helhetlige budsjettet fra Støre-regjeringen.
Zero forventer nedskalering av store motorveiprosjekter og kutt i større veiprosjekter for å skåne natur og matjord, samt spare kostnader og gi rom for en sterkere satsing på vedlikehold og oppgradering av eksisterende infrastruktur.
– Zero har store forventninger til at dette budsjettet skal knekke den norske utslippskurven, og sikre betydelige reduksjoner i norske klimagassutslipp både i 2023 og fremover. Vi foreslår 100 punkter som til sammen vil utgjøre et godt og helhetlig budsjett for utslippskutt og grønn omstilling, sier Aasland.
Statsbudsjettet må både inneholde grep som kutter utslipp allerede i budsjettåret, og som setter i gang større strukturelle endringer som kan gi store utslippskutt i årene som kommer.
– Dagens økonomiske situasjon er krevende, og legger klare rammer for neste års budsjett. Likevel kan ikke dette bremse innsatsen for klima. Våre forslag er ikke gratis, men mange av forslagene vil gi staten inntekter. Dette er et ansvarlig innspill fra oss, sier Zero-leder Aasland, og fortsetter:
– I vårt notat foreslår vi en rekke klimaavgifter som gir inntekter. Det er heller ikke klimatiltak som legger mest press på norsk økonomi. Høyt tempo i oljeinvesteringer og store veiprosjekter er viktigere drivere for dette. Vi tar regjeringens klimamål om å redusere norske utslipp med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 på alvor. I Hurdalsplattformen slås det også fast at klima og miljø skal være rammen for alt. Det må komme fram i dette budsjettet. 2030 nærmer seg raskt, sier Sigrun Gjerløw Aasland.
Roser tungtransporten og logistikkaktørene
Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland. Foto: Per Dagfinn Wolden
- Store logistikkaktører viser at det er mulig, konstaterte Zero-lederen overfor Logistikk Inside tidligere i år, og hvor hun trakk fram logistikkaktører og tungtransport som gode forbilder og ambassadører for miljøsaken.
Og hun understreker følgende:
- Vi må ha godstransport på vei og sjø over på fornybart drivstoff. Mye har skjedd i fergetransporten, beviset på at offentlige krav og innkjøp er avgjørende i det grønne skiftet. Enkelte store logistikkaktører viser at det også er mulig for tyngre transport. Nå er det vanlige lastebilers tur, og mange små lastebileiere trenger drahjelp for å bytte fra fossilt til fornybart.
Aasland understreker også betydningen av fortgang i fossilfri transport til havs, på vei og i lufta.
- Regjeringen har varslet en mer aktiv stat i klima- og næringspolitikken, og som en del av dette vil de inngå forpliktende avtaler med næringslivet, såkalte klimapartnerskap. Her har Zero store forventninger til regjeringen. Klimakutt og virkemidler må i større grad rammes inn av forpliktende avtaler, der parter må gi og ta: det må stilles krav til næringslivet, og det vil koste for staten.
- Fra i år har regjeringen lovet nasjonale klimabudsjetter. Alle infrastrukturprosjekter må da vedtas innenfor både økonomiske og klimamessige rammer. Dette må sette fortgang i utslippskuttene. De som omstiller seg først, vil bli vinnerne på sikt, sier Zero-lederen.
