Sanksjoner utfordrer transport- og logistikkselskaper

Med den pågående krigen i Ukraina har sanksjoner for alvor kommet på dagsorden som utenrikspolitiske verktøy som påvirker norske selskaper. Internasjonale sanksjoner kan komme i ulike former, som frysing av aktiva, embargoer, og handelsrestriksjoner. Risikoen for å handle med en sanksjonert part, enten direkte eller indirekte, kan være betydelig. Lars Persson, nordisk salgssjef i Descartes, adresserer problemstillingen i en nyhetsmelding. Her forklarer han at det kan være tidkrevende å identifisere parter underlagt sanksjoner uten de riktige verktøyene.

– Slik det er i dag, ser vi hyppige endringer i sanksjonslister, til og med daglig. Disse raske endringene gjør det vanskelig å spore og verifisere eierstrukturen for sanksjonerte parter. Dette øker risikoen for å overse viktige endringer og potensielt bryte gjeldende regler for hvilke selskaper de kan drive handel med, melder Persson.

En viktig faktor i denne utfordringen er mangelen på detaljert informasjon fra tilsynsorganer som Den europeiske utenrikstjenesten (EEAS) og Office of Foreign Assets Control (OFAC) i USA. Mens OFAC offentliggjør navnene på sanksjonerte enheter, angir de ikke alltid de selskapene som eies av sanksjonerte parter. Dette innebærer at hvis en sanksjonert person eier 50 prosent eller mer av et selskap, regnes denne automatisk som sanksjonert.

Persson understreker at forståelsen av sanksjonerte eierstrukturer er komplekst, spesielt med tanke på dagens dynamiske geopolitiske miljø. Han råder selskaper til å bruke programvare for screening for å sikre transparens og samsvar i internasjonal handel. 

– En robust løsning for såkalt Denied Party Screening hjelper organisasjoner å holde tritt med de stadig skiftende reglene og reduserer risikoen for manglende samsvar med internasjonale handelsregler, påpeker han.

For selskaper som opererer i en global kontekst, er det kritisk å ha en risikobasert tilnærming for å sikre at de ikke utilsiktet bryter med internasjonale handelsregler.