Ragnhild Wahl, direktør for forskning og innovasjon i ITS Norway og prosjektkoordinator for MODI-prosjektet.
Fotos: Istockphoto og Glenn Lund. Montasje: Logistikk Inside
Lager rammeverket for selvkjørende veitransport i Europa
GARDERMOEN: Ragnhild Wahl sitter i førersetet når Europas fremste eksperter forsker på hvordan automatisert transport kan tas i bruk i Europa.
MODI-prosjektet
- Prosjektet er et såkalt «europeisk flaggskipinitiativ» som har som mål å fremskynde implementeringen av CCAM-løsninger (Connected, Cooperative and Automated Mobility), med fokus på å forbedre logistikken betydelig gjennom automatiserte kjøre- og transportfunksjoner (SAE L4-nivå).
- EU-prosjektet, som ledes av Ragnhild Wahl fra ITS Norway, har en varighet på 42 måneder og har hatt en budsjettramme på 28 millioner euro.
- Det er 34 organisasjoner innen CCAM fra åtte europeiske land, inkludert 27 hoveddeltakere, to tilknyttede enheter og fem assosierte partnere.
- Prosjektet dekker hele verdikjeden innen CCAM og har støtte fra en bred interessentgruppe som er dedikert til prosjektets mål og ambisjoner.
- MODI tester og validerer CCAM-løsninger for reelle logistikkscenarier gjennom fem spesifikke bruksområder. Dette inkluderer grenseoverskridende logistikk for å sikre en effektiv og pålitelig automatisert transportprosess.
- Prosjektet involverer åtte land i Europa, som representerer en omfattende tilnærming til utvikling og implementering av avanserte transportteknologier på tvers av landegrenser.
Kilde: MODI-prosjektets hjemmeside.
Hun er til daglig direktør for forskning og innovasjon i ITS Norway og er prosjektkoordinator for det omfattende MODI-prosjektet, et av EUs såkalte "flaggskipinitiativ".
Under Transport & Logistikk-konferansen på Gardermoen nylig benyttet Logistikk Inside muligheten til å få en oppdateringer om status i prosjektet og hva det kan bety for fremtidens transportnæring.
En løsning på sjåførmangelen?
Sjåførmangelen er akutt i Europa, der snittalderen på sjåfører er godt oppe i 50-årene og tilsiget av yngre sjåfører er langt mindre enn behovet. Økt transportbehov i fremtiden kombinert med stadig større kamp om de «få» som er i yrkesaktiv alder gjør at automasjon er veien ut av knipa for mange næringer. Trolig også for transportnæringen.
- I Europa ser vi en sterkt økende mangel på yrkessjåfører. Dette er noe vi må finne løsninger på, sier hun.
- Men man må ikke automatiserer for automasjonens skyld. Det må være kostnadseffektivt og gi en reell gevinst, forklarer Wahl.
Tung norsk deltagelse
MODI-prosjektet har som mål å legge til rette for praktisk introduksjon av høyautomatiserte godskjøretøy i Europa – også på tvers av landegrensene. De er allerede godt i gang med å teste løsninger som kan gjøre fremtidens godstransport både mer effektiv og bærekraftig. Prosjektet har nå pågått i over to år, og skal gå frem til mars 2026. Norge, gjennom blant annet ITS Norway, Sintef, Kartverket, Q-free, Statens vegvesen, TØI og Østfold fylkeskommune spiller alle en rolle som små eller store partnere i prosjektet. Mens ASKO og Moss Havn er assosierte samarbeidspartnere.
Selvkjørende lastebiler på norske veier – langt frem, men ikke utopisk
Det vil ta tid før vi ser selvkjørende lastebiler dominere på veiene. Det er en solid innebygd skepsis hos mange. Folk er mer tilbøyelige til å tilgi menneskelige feil enn teknologiske feil, spesielt når det gjelder noe så stort og tungt som en lastebil. Det er en grunn til at for eksempel fly fortsatt har menneskelige piloter bak spakene for å passe på å kunne gripe inn i en krisesituasjon. Det er enkelt å argumentere for at forholdene er enda mer komplekse på bakken, med flere "X-faktorer" og langt tettere trafikk.
Men selv om mange fortsatt ser på selvkjørende lastebiler som en fjern fremtidsvisjon, er det teknologiske grunnlaget allerede lagt i deler av Europa for visse typer autonom transport. På Autobahn i Tyskland har lastebiler sust av gårde for egen maskin, vel å merke med årvåkne operatører bak rattet, "for sikkerhets skyld".
Wahl understreker at et sentralt mål med MODI-prosjektet ikke bare er å utvikle teknologien, men også å forstå de menneskelige og regulatoriske barrierene som må overvinnes.
- For å kunne rulle ut selvkjørende løsninger i stor skala, er det nødvendig med en generell aksept fra samfunnet disse skal operere i, men det er også avgjørende at man får med seg transportører og myndigheter, påpeker Wahl.
Fra Rotterdam til Moss – og videre
Et av de viktigste brukstilfellene i prosjektet er å teste hvordan selvkjørende lastebiler kan fungere på lange, grensekryssende ruter. MODI tester allerede ut en rute fra Rotterdam til Oslo, og på denne strekningen er det flere tekniske utfordringer som må løses.
- Vi kjører ikke fullautomatisert ennå, men vi gjør vurderinger av utfordringer som må løses i infrastrukturen for å kunne gjøre det. Eksempler er hvordan vi kan håndtere skilting, veimerking og veiarbeid, forklarer hun.
Flere store aktører er involvert i testene, inkludert DAF, som har kjørt last fra Nederland til Oslo, dog med sjåfør bak rattet. Selv om teknologien for fullautomatisert kjøring er under utvikling, setter reguleringer og manglende godkjennelser foreløpig en stopper for selvkjørende operasjoner på offentlige veier. Norge har riktignok et regelverk som åpner for testkjøring, men dette gjelder ikke i alle land prosjektet krysser.
Teknologien må tilpasses både vei og logistikk
Utviklingen i MODI handler ikke bare om kjøretøyene selv, men også om infrastrukturen de skal operere i. Wahl forklarer at mye av arbeidet har dreid seg om å definere tekniske og bruksmessige krav til både lastebiler og infrastruktur. Det handler om å tilpasse veier, havner og terminaler for automatisert drift, slik at lastebilene kan operere sømløst på tvers av land og under varierte forhold.
Wahl peker på at en stor del av testingen skjer ved havneterminaler som Moss og Rotterdam. Her eksperimenterer man med hvordan automatiserte løsninger kan brukes til å håndtere lasting og lossing, samt samspill med for eksempel sjødrone-teknologien til ASKO ved Moss Havn.
- Moss Havn spiller en aktiv rolle i utviklingen av disse løsningene, og er sentral i testing av både selvkjørende lastebiler og interaksjonen med andre transportmidler, forklarer Wahl.
Nye bruksområder og pilotprosjekter
Et annet spennende aspekt ved MODI-prosjektet er de konkrete “use casene” som utvikles. Ett av disse brukstilfellene, eller pilotprosjektene, er knyttet til grensepasseringer, noe som er en viktig del av testingen mellom Sverige og Norge.
Wahl påpeker at det å få en selvkjørende lastebil gjennom tollen er en kompleks oppgave, og prosjektet fokuserer derfor mye på hvordan automatiserte kjøretøy kan håndtere slike situasjoner.
Regulatorisk utfordring og europeisk samarbeid
Selv om teknologien for automatisert godstransport er i rask utvikling, er det regulatoriske landskapet fortsatt komplisert. Wahl forklarer at det ikke finnes en enhetlig godkjenningsprosess for automatiserte kjøretøy i Europa, noe som gjør det utfordrende å operere på tvers av landegrenser. I tillegg er det store forskjeller på regelverk fra land til land, noe som gjør det nødvendig å samarbeide tett med myndigheter for å sikre at automatiseringen kan rulles ut i praksis.
MODI-prosjektet er derfor også et forskningsprosjekt som ser på hvordan lover og regler må tilpasses for å legge til rette for fremtidens transportløsninger. Her spiller det europeiske samarbeidet en avgjørende rolle, og Wahl understreker at det er gjennom prosjekter som dette at vi kan finne løsninger som fungerer på tvers av landegrenser.
- Det vi gjør nå, legger grunnlaget for fremtidens logistikksystemer. Vi kommer kanskje ikke til å se fullautomatiserte løsninger "i morgen", men vi er på god vei til å bygge den infrastrukturen og kunnskapen som trengs for å få det til, avrunder hun.
