Norge er igjen i kryssilden mellom EU-regler og geografi. Det kan koste næringslivet dyrt. De store taperne i spillet som nå utspiller seg i Brüssel kan være Nord-Norge og miljøet.
Nye opplysningskrav fra EU skaper igjen usikkerhet om
varetransporten mellom Sør-Norge og Nord-Norge via Sverige og Finland. Kravet
om seks-sifret varenummer på alle varer i transitt er hovedutfordringen. For
norsk næringsliv kan det bety en omfattende omstilling.
Het potet i fjor
Logistikk Inside skrev omfattende om saken i november og
desember i fjor. Da truet kravene med å ramme både vei- og jernbanetransport.
For lastebiler som normalt tar snarveien via Sverige eller
Finland, ville alternativet vært å holde seg på norske veier – eller fremskaffe
de detaljerte opplysningene som kreves for å kjøre i transitt.
For jernbanen var situasjonen enda mer dramatisk. Pendelen
Oslo–Narvik, en kritisk livslinje i norsk varetransport, sto i fare for å bli
stanset allerede fra januar 2025. Skulle reglene følges til punkt og prikke,
måtte selv majonestuber og poser med tacokrydder tildeles eget varenummer og
meldes inn. På et enkelt tog kunne det være over 10.000 ulike varenumre. Det
fantes verken systemer eller rutiner for å håndtere dette.
Like før jul kom gladmeldingen: Norge fikk gjennomslag i EU
for en utsettelse.
– Dette er utrolig gode nyheter for logistikkbransjen, norsk
næringsliv og befolkningen i Nord-Norge, uttalte en lettet Are Kjensli,
administrerende direktør i NHO LT, i det som ble omtalt som en tidlig julegave
til næringslivet og innbyggerne nordpå.
Den akutte krisen ble avverget, men konflikten med EU besto
– som en verkebyll i kulissene.
Når innenrikstransport blir internasjonal
Norges nasjonale interesser kolliderer her med to tunge
hensyn i Brussel: behovet for et standardisert regelverk samt ønsket om
kontroll med hvilke varer som passerer grenser. Resultatet kan beskrives som å
forsøke å presse en firkantet kloss gjennom et rundt hull.
I EU er transittregler laget for klassiske vareløp, som en
transport fra Frankrike til Danmark via Tyskland. Her er detaljerte
vareopplysninger allerede standard, fordi transporten uansett er internasjonal.
For Norge er situasjonen annerledes. På grunn av geografi og
infrastruktur går betydelige deler av vår innenrikstransport mellom landsdelene
via Sverige eller Finland. Hver dag sendes fulle godstog fra Alnabruterminalen
til Narvik, lastet med dagligvarer og byggevarer som distribueres videre ut i
Nord-Norge.
Så lenge toget ikke lastes eller losses på svensk jord, har
dette tradisjonelt vært behandlet som en innenrikstransport. Det er denne
praksisen EU nå ønsker å endre, til tross for at svenske tollmyndigheter i
flere tiår har akseptert ordningen og vurdert den som uproblematisk fra et
sikkerhetsperspektiv.
EU står imidlertid fast på behovet for et ensartet
regelverk. For Norge fremstår kravene som uforholdsmessige og dårlig tilpasset den
virkeligheten næringslivet opererer i.
Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport.Arkivfoto
Konsekvenser for næringslivet
Til Logistikk Inside forteller Are Kjensli og Anders
Gautestad Jakobsen, henholdsvis administrerende direktør og jurist i NHO LT, at
transittregelverket står høyt på agendaen.
– Vi har tett dialog med medlemmene om dette, sier de.
Toll og sikkerhet er brennhete temaer i Europa om dagen, der
både terrorbekjempelse, sanksjonsregimer og en enorm vareflyt av pakker fra
Kina til Europa med ukjent innhold skaper utfordringer.
Kjensli opplever ikke at striden om transittreglene først og
fremst frontes av tollmyndighetene, men at det er en politisk og byråkratisk
prosess.
– Fra EU-hold oppfattes det opplagt enklere å skrive et
regelverk som gjelder alle, enn å gi Norge særunntak, sier han.
– Men det er et tankekors at det er langt mindre krav til
dokumentasjon av innholdet i alle pakkene som kommer fra Temu i Kina enn det
man legger opp til for varer som går mellom to lagre i Norge, påpeker han.
– Så selv om vi ikke deler EUs bekymring for
sikkerhetsrisikoen knyttet til norsk transittgods, har vi innsett at det ikke
er noen vei utenom. Vi må komme EU i møte på dette spørsmålet. For de står
hardt på sitt. Det har vi også forberedt medlemmene våre på, sier Kjensli, og
peker på at også vareeierne spiller en nøkkelrolle siden de sitter på
informasjonen transportørene trenger.
Veien videre
Kjensli erkjenner at det kan bli krevende runder for norsk
næringsliv å bli «EU-compliant» for transittgods.
– Det vil ta tid, og det vil trolig skje gradvis. Det
viktige nå er å avklare hva som må på plass og sikre nok tid til at systemene
kan tilpasses, slik at vareflyten ikke blir negativt påvirket, sier Kjensli.
