EU ønsker å harmonisere virkningen av førekortinndragelse i unionen

Dersom reglene ikke implementeres i Norge, vil de uansett få en virkning for personer som oppholder seg i Norge som har førerkortet sitt utstedt i et EU-land.

Det nye regelverket er en del av den såkalte "Trafikksikkerhetspakken", som består av tre rettsakter. EU mener at disse tre rettsaktene vil bidra til å nå EUs nullvisjon om dødsfall i trafikken fra 2050.

I praksis vil man danne et system som skal muliggjøre at dersom en får førerretten inndratt i et EU-land, vil det være enkelt å inndra det i hele unionen. Unionsinndragningen vil gjelde for overtredelser ved: føring av motorvogn i høy hastighet, føring av motorvogn i påvirket tilstand og uaktsom føring av motorvogn som leder til dødsfall eller alvorlig kroppsskade.

Praksisen i EU i dag er at inndragning av førerretten stort sett bare har effekt i den medlemsstat hvor førerretten har blitt innvilget (førerkortet har blitt utstedt). Kommisjonen foreslår dermed å innføre følgende regel:

«Member States shall ensure that a driving disqualification issued by a Member State with respect to a person who does not have its normal residence in that Member State and who holds a driving licence issued by another Member State shall have effect across the entire territory of the Union in accordance with this Directive».

Kommisjonen ser for seg at dette vil praktiseres ved at staten hvor overtredelsen finner sted vil ha plikt til å varsle den staten hvor førerretten ble utstedt, som igjen får plikt uten opphold til å sørge for at inndragelsen av førerretten får virkning i hele unionen. Hele prosessen skal gjennomføres innen 25 dager.

Forslaget vil omfatte inndragelser som: suspensjon, permanent inndragelse, delvis begrensning av førerrett, og ved overtredelse av de ovenfor nevnte forholdene uavhengig av om inndragelsesvedtaket er å regne som straff eller administrativ sanksjon i det enkelte medlemsland. Det vil foreligge noen unntak som er listet opp i rettsaktene, og det skal etableres et nasjonalt kontaktpunkt for ordningen.

Norge

I Norge er hovedregelen at det er domstolene som har kompetanse til å fradømme personer retten til å føre motorvogn. Tap av førerretten ansees av Høyesterett ikke som "straff" etter straffeloven jf. Rt. 2005 s. 641, men Høyesterett konkluderer med at det er å ansees som "straff" etter EMK (den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) i hvert fall for domfellelse for forbudet mot etterfølgende alkoholnytelse jf. Rt. 2002 s. 1216 "… er jeg kommet til at inndragning av As førerkort er straff etter artikkel 4. nr. 1 i Protokoll 7" første setning tredje avsnitt s. 1228.

Imidlertid, har politiet i Norge i dag hjemmel til å treffe vedtak om tap av førretten dersom en borger er ilagt straff i utlandet for en overtredelse som ville ha medført tap av førerretten for en viss minstetid eller for alltid jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 4. Politiet har også hjemmel til å treffe vedtak om tap av førerretten etter yrkestransportlova vedrørende kjøreseddel. Politiet har også hjemmel i de tilfeller politiet har skjellig grunn til å tro at en fører ikke lenger oppfyller krav vedørende syn, helse og førlighet og føreren ikke etterkommer pålegg om undersøkelse, eller førerprøve kan politiet tilbakekalle førerretten jf. vegtrafikkloven § 34 annet og femte ledd, og i de tilfeller hvor førerkortinnehaveren ikke er edruelig, eller vandelen for øvrig er slik at vedkommende ikke anses å være skikket til å føre motorvogn. Politiet kan også beslaglegge førerkortet midlertidig etter vegtrafikkloven § 33 nr. 3.

Regelverket i praksis

Dersom regelverket blir vedtatt i EU og Norge, vil eksempelvis nordmenn som er på ferie i Spania og blir dømt/sanksjonert for føring av motorvogn i alkoholpåvirket tilstand miste førerretten i Spania, resten av EU og i Norge.

Konsekvensene blir kanskje størst for yrkessjåførene som tjener til livets opphold ved å føre motorvogn. Dersom eksempelvis en sjåfør med førerkort utstedt i Ungarn, forårsaker en ulykke med alvorlig kroppsskade til følge i Norge vil han miste førerretten i en periode i Norge (slik dagens ordning er), men også i resten av EU. Hen vil ikke kunne ta andre transportoppdrag i EU inntil førerretten er gjenervervet, slik muligheten foreligger i dag.

Prosessen videre

Ved første behandling stemte EU-parlamentet for ved 372 stemmer for, 220 mot og 43 blanke. Det ny-sammensatte parlamentet skal jobbe videre med regelverket (det var valg i juni 2024).

I utgangspunktet anså ikke lovkonsipistene (dem som utformer lovteksten) teksten som EØS-relevant (betydning for om regelverket implementeres i Norge), men det ser ut til at Kommisjonen vil vurdere saken på nytt. Dersom rettsaktene skal implementeres i Norge må vegtrafikkloven og tilhørende forskrifter endres, herunder om hvilke overtredelser som omfattes av internasjonalt tilbakekall av førerretten. Videre må saksbehandlingen vurderes, idet det er domstolene i Norge som i utgangspunktet fradømmer førerretten slik nevnt over.

Samferdselsdepartementet har uttalt at de stiller seg i utgangspunktet positive til forslaget, men vil i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vurdere EØS-relevansen, og eventuell implementering etter den pågående vurdering i Rådets "legal service"-avdeling om rettslig forankring av rettsaktene i TFEU (EU-traktaten).

Danmark er i utgangspunktet positiv, men mener samarbeidet bør være hjemlet i justissamarbeid, og ikke i trafikksamarbeid jf. diskusjonen om et tilbakekall er å ansees som straff eller forvaltningsvedtak. Sverige stiller seg positiv til regelverket. Forankringen i TFEU vil altså ha betydning for om Norge vil bli med på ordningen. Dersom Norge vil være en del av ordningen må kanskje diskusjonen om den administrative prosess, og hensynet til å unngå dobbelstraff vurderes på nytt.

Kilder:

Grenseoverskridende virkning av førerkortinndragelse | europalov

European Parliament wants to end impunity of reckless driving | News | European Parliament (europa.eu)