Reagerer kraftig på at el-varebil-støtten fjernes

Enova har besluttet å avvikle støtteordningen for kjøp av elektriske varebiler.

Les bakgrunnssak:

Enova: Fjerner støtte til biogasskjøretøy og el-varebiler

Denne saken ble først publisert på Bilbransje24.

– Salget av elvarebiler har virkelig skutt fart. Den høye markedsandelen bekrefter at elvarebilen har tatt en sterk posisjon i bilmarkedet, sier Marie Tranaas Skjærvik, leder for landtransport i Enova.

– Bransjens egne tall viser at i andre halvår 2022 var prisene på elvarebiler i snitt lavere enn snittpris for fossile varebiler, og i tillegg er de billigere i drift. Dette viser at det ikke lenger er behov for støtte fra Enova, sier hun.

– Nå er det naturlig at den videre utviklingen drives frem i det kommersielle markedet basert på konkurranse, hjulpet frem av det nye kravet fra 1. januar om nullutslipp for offentlige anskaffelser, sier Skjærvik.

– Ingen mulighet å nå målene nå

Beslutningen får Norges Bilbransjeforbund (NBF), Bilimportørenes Landsforening (BIL) og Norsk Elbilforening til å reagere kraftig.

At Enova velger å avvikle all støtte til elektrifiseringen av varebilmarkedet er stikk i strid med regjeringens signaler om utslippskutt fra veitrafikken, sier Ida Krag i BIL, Unni Berge i Elbilforeningen og Knut Marin Breivik i NBF.

– Hittil i år er el-andelen blant de lette varebilene bare på 26.3 prosent. Andelen har gått ned så langt i 2023, sammenlignet med 2022, sier de i en samlet uttalelse.

– Å kutte i støtten nå, vil kunne forverre utviklingen ytterligere. Det er ingen mulighet om å nå Stortingets mål om at det kun skal selges utslippsfrie lette varebiler i 2025, uten støtteordninger, sier de.

Kjøpsstøtten har vært på inntil 50.000 kroner avvikles for elektriske varebiler og biogasskjøretøy som bestilles etter klokken 12.00 den 31. mai 2023.

– Dette er ubegripelig, og et stort tilbakeslag for overgangen til nullutslipp, mener de tre organisasjonene.

– Jobben er ikke gjort

For personbiler og lette varebiler har Stortinget vedtatt det såkalte «2025-målet», en målsetting om at nybilsalget skal være utslippsfritt i 2025. Målet gjelder for varebiler opptil 1761 kg, mens de tyngre varebilene (opptil 3500 kg) skal være helt utslippsfrie i 2030.

Med en samlet elektrisk markedsandel for alle varebiler på 40 prosent, skryter Enova av rekordsalg.

– Men det er fortsatt slik at et stort flertall ikke velger utslippsfritt. Da er ikke jobben gjort, sier Unni Berge som er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbilforeningen.

– Varebilmarkedet henger langt etter på å nå 2025-målet. Å kutte i støtten nå kan vanskelig tolkes annerledes enn som et signal om at Enova ikke er opptatt av at Stortingets mål skal nås for varebilene, sier Ida Krag, sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt i Bilimportørenes Landsforening.

– Det er så man kan lure på om regjeringen faktisk er klar over hva Enova holder på med. Det el-varebilene trenger er en forbedret støtteordning. Det er svært problematisk om føringene fra Storting og regjering om nødvendigheten av utslippskutt i veitrafikken ikke følges opp i virkemiddelapparatet. Dette må vi ta opp politisk, sier Berge.

– Om dette kuttet blir stående, er det svært skadelig. Dette bør bli et tema for forhandlingene om Revidert statsbudsjett. SV har tidligere vist engasjement for el-varebilene, sier Knut Martin Breivik, avdelingsleder drift og utvikling i Norges Bilbransjeforbund.

Nødvendig med insentiver

– På personbilene har vi kommet langt med elektrifisering, men nyttetransporten henger etter. Fremover har vi store muligheter for en hurtig overgang til nullutslipp for nyttekjøretøy, sier Berge.

Bilbransjen er tydelig på at en slik overgang ikke går uten insentiver.

– Det grønne skiftet krever ordninger som gjør at nullutslippsalternativene lønner seg for virksomhetene. Bransjen vil gjerne levere kjøretøyene som får fart på overgangen til nullutslipp på veiene. Vi må samtidig ha respekt for at virksomhetene som skal investere i nye kjøretøy trenger forutsigbarhet for kostnadene. De politiske vedtakene må følges opp med virkemidler, sier Krag og Breivik.

– For elektrifiseringen av næringstransporten trenger vi støtteordninger som tar oss fra markedsintroduksjon til massemarked. Det er en politisk jobb å sørge for at bedriftene ikke taper på å velge nullutslipp, sier Berge.