I mål med landsomfattende Norges-turné

SSOTIN er en forkortelse for Samarbeidsforum for opplæringsvirksomheter innen Transport og Logistikkfagene i Norge.

Per Steinar Brendløkken, som er veileder ved Opplæringskontoret for Bil- og Transportfag i Vestoppland håper transportbransjen får se positive effekter av den landsomfattende turnéen.

- Vi har besøkt 40 ulike plasser over hele Norge i kampanjen «Følg drømmen - ikke strømmen». Der har vi møtt over 10.000 skoleelever og vi har hatt bortimot tusen transportører som har stilt opp med biler og personell rundt omkring i hele Norge. Dette er biler og ansatte som er tatt ut av ordinær drift for å bidra til at næringen tiltrekker seg flere unge sjåfører, sa han.

Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i NLF, understreket viktigheten av tiltaket.

- Ja, vi har brukt veldig mye ressurser på denne kampanjen. Men det er jo nettopp fordi at bildet er som Kirsten har beskrevet det. Sjåførmangelen er prekær. Og hva gjør vi da? Da forsøker vi alle de mulighetene som vi kan ta i bruk for å få til å tiltrekke oss de elevene som kan velge sjåføryrket, sa Mentzoni.

Han påpekte at det å jobbe målrettet mot ungdomsskoleelever bare er ett av mange virkemidler.

- Vi har også et tett samarbeid med NAV, der vi ser på hvordan man kan klare å løfte arbeidsledige inn i sjåføryrket. Og vi ser også at det er mange som får lastebillappen i førstegangstjenesten som forsvinner til andre studieretninger og kontorstillinger istedenfor å fortsette i sjåføryrket. Nå er vi i dialog for å se om vi kan få en større andel til å bli i yrket, sa han.

- Sjåførene fortjener bedre arbeidsmiljø langs veien

Når oppgaven er å rekruttere flere sjåfører må Mentzoni veie sine ord på gullvekt.

- Under koronapandemien ble det opplagt for alle hvor viktig den jobben sjåførene gjør er for samfunnet. Det et er viktig å fremsnakke yrket i alle de fora vi kan. Men når vi har flere stortingspolitikere her i salen under denne paneldebatten, må det også være tillatt å sette fingeren på en del av utfordringene som finnes. For hvordan tilrettelegger vi for sjåførene? Tar vi godt vare på de kvinnene vi har som kjører lastebil rundt omkring i Norge?

Han kom raskt med svaret selv:

- Jeg mener nei. Det burde vært mye bedre tilrettelagt. Stortingspolitikerne har snakket om rasteplasser lenge, for åtte år siden ble vi lovet 80 nye døghvileplasser innen utgangen av 2023. Vi er langt unna å oppfylle dette målet. Vi bygger fantastiske turistveier i Norge. Det er flott, men vi klarer altså ikke å tilby arbeidstakere det de skal ha for å kunne følge lovpålagte regler. Jeg synes det er et paradoks, sa han. Stortingspolitikerne Jan Tore Sanner (H) og Lise Selnes (Ap) var svar skyldig da de inntok scenen. Og det var få lyspunkter å finne i statsbudsjettet for 2024, som ble lagt frem denne måneden, om døghvileplasser under etablering neste år.

Dimensjonering av landslinjer og læreplasser

Brendløkken og Mentzoni er opptatt av at det legges til rette i utdanningsløpet. Det inkluderer blant annet bedre dimensjonering av de ulike landslinjene, der det enkelte plasser kunne vært mulig å ta imot langt flere studenter enn i dag, men at det skorter på trafikklærere på tungbilsiden.

- Her burde det være mulig å trekke veksler på den erfaringen mange av de eldre sjåførene har, slik at de kan være med å utdanne fremtidens sjåfører, sa Mentzoni.

- Og det handler naturligvis også om penger. Her har myndighetene en rolle, avrundet Brendløkken.

Tema: Sjåførmangel

Schenker-toppen på sjåførjakt

Tema: Sjåførmangelen:

– Vi trenger 3000 nye sjåfører hvert år i fem år