I Oslos godshavn i Sydhavna er det installert et betydelig antall avanserte kameraer. Sammen med et oppgradert digitalt adgangssystem for havnas bygg og eiendommer bidrar dette til bedre oversikt og kontroll. Sikringstiltakene er første fase av perimetersikring av havnen, skriver havnen i en nyhetsmelding på sine hjemmesider.
- Oslo havn er et knutepunkt for nasjonal og internasjonal handel og logistikk. Økt fokus på sikkerhet og beredskap fra både myndigheter og samfunn krever kontinuerlig arbeid og tiltak, sier havnekaptein Jens Petter Christensen.
Fra Oslo havnevakt i Skur 84 overvåkes og styres trafikken døgnet rundt. Her fra perimetersikringsprosjektet. På bildet ser vi (f.v.) Maren Elise Bengtson (prosjektleder), Mads Jørgensen Backer (havneinspektør) og Jens Petter Christensen (havnekaptein).Hans Kristian Riise
Overvåker samfunnskritisk vareforsyning
Nærmere 30 gods- og logistikkfirmaer håndterer ulike typer varer og gods på havneområdet. Dette er alt fra forbruksvarer i containere, nye biler, korn, olje, salt og sement. Havneterminalene er samfunnskritiske for vareforsyningen til Norge, noe som stiller krav til overvåkenhet og sikkerhet. Derfor tar Oslo Havn i bruk siste skrik innen kameraovervåkning for bedre sikring av godshavna. Med smarte og følsomme linser overvåkes det meste som skjer i den travle trafikkhavna.
Kameraene benytter seg av både termisk (varmesøkende) og optisk teknologi. De varmesøkende kameraene kan oppdage både personer og objekter. Ved hjelp av kunstig intelligens kan kameraene identifisere og reagere på ulike scenarier. De identifiserer kjøretøy og andre objekter som beveger seg over både sjø og land.
- De avanserte kameraene er et godt verktøy for havnevakten, som holder oppsyn over aktivitetene i havna døgnet rundt. Kameraene fungerer som en smart assistent som kan oppdage, gjenkjenne og varsle om hendelser. Det bidrar til god oversikt og kontroll, sier havnekaptein Christensen.
På spesielt viktige områder har kameraene i tillegg radar for å kunne oppdage uønsket trafikk.
- Radaren er koblet til AIS, et system for automatisk identifikasjon av skip og dets bevegelser til sjøs. Dermed går alarmen når et skip eller et objekt som ikke er meldt inn eller er ventet beveger seg i området, forklarer Christensen.
Det er også montert høyttalere som gir melding til mennesker eller objekter om at de må forlate områder der det ikke er lov å ferdes. En styrbar lyskaster kan brukes ved behov. De avanserte kameraene vil sammen med andre sikringstiltak bidra til å forebygge og hindre handlinger som kan skade samfunnskritisk infrastruktur.
- I sikkerhetsarbeidet vektlegges samordning, forebygging og beredskap, i nært samarbeid med operatørene av havneanleggene. Neste fase av perimetersikringen blir fysiske sikringstiltak, som sees i sammenheng med øvrige infrastrukturtiltak, sier Christensen.
Sikring av skur og bygg
Oslo Havn har rundt 60 skur og bygg, som leies ut til ulike aktører. Etablering av et oppgradert digitalt adgangskontrollsystem sikrer mer kontroll og oversikt over havnas bygg, porter og bommer. Systemet On guard er levert av Lenel, og er i første omgang innført i åtte av havnas bygg og i ni porter. Flere bygg skal innlemmes.
Adgangssystemet på en felles plattform styrt av Oslo Havn forenkler administrasjonen av adgangen til havnas områder.
- Vi har fått et system for fremtiden som gir bedre oversikt og kontroll over hva og hvem som befinner seg i havnas bygg og områder, sier prosjektleder Maren Bengtson og havneinspektør Emilie Lysø Groth, som har stått for implementeringen.
Hittil er nesten 70 firmaer knyttet til adgangssystemet. Det har vært et godt samarbeid med aktørene i havna. De ser fordelene med et skreddersydd digitalt adgangskontrollsystem. Dette gir bedre sikkerhet for både leietakerne og Oslo Havn og er vinn-vinn for alle parter, sier Bengtson.
