Halvor Moen, partner i Deloitte Consulting Norge og leder av bransjegruppen Retail and Consumer Products i Norge, traff spikeren på hodet:
- Nå har Norges Bank satt opp styringsrenten med enda et halvt prosentpoeng. Forbrukerne tenker enda litt nøyere gjennom hva de skal bruke penger på. Det betyr at det blir enda viktigere for handelsbedriftene å tilby de gode kundeopplevelsene fremover, konkluderte han i en pandeldebattpå Virke Arena der han delte scene med Filip Elverhøy i Oslo Digital og Gunn Inger Hansen i Zizzi Fashion.
Handelstrender i endring
Handelstrendene er i endring. På Virkes store møtearena ble deltagerne blant annet introdusert for de spennende mulighetene som ligger i fremtidens handleopplevelser.
Varner, Norrøna, Zizzi Fashion og Rituals la ut om sine tanker rundt det å skape gode kundeopplevelser. Og det handlet om de sedvanlige tingene. Å skape brand-lojalitet via super kundeservice, kundeklubber og communities og skape gode historier rundt egen merkevare. I mange tilfeller dreier det seg også om noe så enkelt, og vanskelig, som å skape en unik vibe i butikken.
Kvartetten var samstemt i at det i stor grad dreier seg om å møte kunden, der de er, og å ta de på alvor.
Det var mye enklere før. Da gikk man i den fysiske butikken. Ulempen var at det begrenset rekkevidden på handleopplevelsene og vareutvalget.
Med netthandelens inntog ble hele verden en markedsplass. Som vi alle vet tok netthandelen fullstendig av.
Men det trengte jo ikke å være enten nett eller fysisk butikk. Omnikanal var det neste store. Hvordan samspillet mellom de fysiske butikkene og selskapets nettbutikk kunne skape synergier og økt salg.
TikTok splitter kundegruppen i to
På Virkes konferanse fikk tilhørerne en del nye perspektiver fra scenen. Her kunne man høre hvordan Tik Tok har seilet frem som en av de viktigste salgskanalene. Skal man nå Generation Z er dette en viktig kanal. For ikke å snakke om for Generation Alpha. Dette er to "generasjoner" som har vokst opp med internett som en del av hverdagen fra start og de omtales derfor gjerne som digital natives.
I det hele tatt var en del av fokuset på konferansen at man må være åpen for å utforske nye muligheter for å skape bånd til kundene. Nesten like viktig som hva du selger er hvordan du selger merkevaren. Her er det mye lærdom også for logistikk- og transportbransjen. Hvor mange selskaper i vår bransje har en aktiv tilstedeværelse på TikTok for å bygge merkevare?
Metaverset
Etter at Facebook i fjor endret navn på morselskapet til Meta og signaliserte at de hadde store planer for det digitale universet som et viktig ledd i konsernets vekststrategi i årene som kommer, har de fleste fått med seg begrepet "metaverset".
Satsingen har så langt ikke vært noen gullgruve Mark Zuckerberg & Co. Meta har, i likhet med mange andre tech-selskaper, fått rundjuling på børsen det siste året. Det betyr ikke at satsingen ikke kan bli lukrativ på lang sikt. For metaverset er fortsatt i den spede begynnelsen. Strengt tatt venter man fortsatt på "big bang"-øyeblikket, da de virtuelle universene virkelig "tar av" og blir mainstream.
"Digital tvilling"
I digitale verdener kan man lage digitale «tvillinger» som i størst mulig grad skal etterligne en selv, eller man kan lage en "kulere og vakrere" utgave av seg selv, eller skape avatarer i alle mulige fasonger. Det er tilstrekkelig med muligheter allerede til både enkelt tidsfordriv og til å rømme bort i en digital virkelighet. Og for den enkelte kan den virkelige verden virke vel så reell som den virkelige verden.
For oss som er litt opp i årene, undertegnede inkludert, kan det virke litt fjernt å knytte emosjonelle bånd med digitale avatarer. Eller at det er mulig å bli "oppslukt" av en digital verden. Tilbakemeldingene verden over er likevel entydige, de yngre generasjonene omfavner fenomenet. Enten det er snakk om figurer de har laget i Roblox og som de kjøper nedlastbart innhold til, NFTs (non fungible tokens) i form av eiendommer, "personer", "husdyr" eller utstyr i virtuelle verdener som Decentraland eller The Sandbox. Eller noen andre av de tusenvis av små verdenene som allerede har blitt unnfanget. For alt vi vet kan din neste favorittverden nå være under utvikling på GitHub.
Samsung lanserte Galaxy-modell i Decentraland
Da Samsung lanserte en ny Galaxy-mobilserie i februar i år, arrangerte de et lanseringsevent i metaverset, i den virtuelle verdenen Decentraland. Nærmere bestemt i 837X, en «bygning» som visstnok er bygget som en digital tvilling av flaggskip-butikken til den koreanske tech-giganten i New York. Samsung er langt ifra alene om å ha sikret seg kostbare «digitale tomter» i disse verdenene. Om Samsungs digitale lansering var vellykket? Tja. Samsung selv var visstnok fornøyd, men det hører til historien at mange ikke fikk deltatt på lanseringen. Utfordringen? De gikk seg bort og fant ikke frem tidsnok til åpningsshowet begynte...
Videoen fra Samsungs lanseringsevent er kanskje ikke så veldig imponerende. Men da skal en ha i bakhodet at dersom man ser tilbake på brukergrensesnittet i de første nettbutikkene i dag, vil det slå en at man har kommet langt på mindre enn 20 år. Da er det fascinerende å tenke seg hvordan utviklingen kan gå innen virtuelle verdener og hva slags handleopplevelser som kan skapes på slike arenaer, med eller uten bruk av VR-briller.
Det vil i stor grad være dagens yngre garde som velger hvordan disse verdenene skal utvikle seg. Da må de som skal selge både produkter og opplevelser (det er arrangert både standup-forestillinger og intimkonserter med kjente artister i metaverset) tenke kreativt rundt fremtidens interaksjon med kundene.
Vil "digitale tvillinger" stjele kjøpekraft og føre til kjøp av færre fysiske varer?
For logistikk- og transportbransjen blir det uansett veldig spennende å følge utviklingen. Dette er som kjent en næring som løser utfordringer i den virkelige verdenen og som flytter varer rundt i verdikjeder i den fysiske verdenen. Supply chain-utfordringer er et ikke-eksisterende begrep i metaverset. Hvor stor del av økonomien vil trekkes over fra den fysiske til den digitale sfære?
Spørsmålet det er betimelig å stille er jo om vareflyten i samfunnet totalt sett vil bli mindre om et tiår eller to?
For er det originalen, den fysiske utgaven av kjøtt og blod som får en ny merkegenser eller fancy bil? Eller brukes lønningsposen til å booste imaget til originalens «digitale tvilling», mens originalen av kjøtt og blod tar til takke med en gammel slitt t-skjorte og månedskort på bussen?
