Introduksjonen av den syvende generasjonen av Volkswagen
Transporter skjer samtidig med Transporters 75 års jubileum. Transporter er
også det tredje nyttekjøretøyet som deler plattform med Ford. Først ut var
Pickupene Amarok og Ranger, deretter fulgte nye Ford Connect som benytter Caddy
plattformen og nå altså Transit Custom / Volkswagen Transporter.
Multiplattform
Nye transporter vil komme med ulike drivlinjer, diesel,
pluginhybrid og batterielektrisk. Den kommer også som varebil, varebil dobeltcabin
og kombi samt unikt for Volkswagen, dobeltcabin chassis. De har valgt å kutte
ut chassis versjonen med enkeltcabin i denne versjonen da den er lite
etterspurt i Europa. Som varebil kommer den i to lengder og to høyder hvor den
laveste er under to meter slik at den går inn i de fleste parkeringshus.
Sammenlignet med den gamle transporteren er den nye 146 mm
lengre, noe som gjør at bilens totallengde passerer fem meter og nå er 505 cm i
den korteste utgaven. Varerommet har en lastelengde på 2,6 meter, noe som er 60
mm lengre enn i T6.1.
UNISONT: Varerommet er identisk uavhengig av drivlinje.Foto: Stefan Boman
Den lange akselavstanden er 40 cm lengre så bilen blir 545
cm lang og lasteromslengden (ved gulvet) er tre meter. Det er også mulig å
bestille bilen med en åpning i skilleveggen som gjør at man kan laste inntil
3,4 meter lange gjenstander i varerommet.
Bredden på bilen er også økt sammenlignet med T6.1 og er 128
mm bredere sli at bilens totalbredde nå passerer tometersgrensen til 2032 mm.
Varerommene er mellom 5,8 og 9 m3 avhengig av lengde og høyde på bilene, men
det er likt i dimensjoner uavhengig av drivlinje. Varebilene kan leveres med
både topphengslet- og sidehengslede dører.
LUKE: 40 cm ekstra lastelengde om bilen er utstyrt med denne.Foto: Stefan Boman
En av de virkelige forbedringene når det gjelder
fremkommelighet er svingsirkelen som nå er på 11,9 meter med normal
akselavstand og 13 meter med den lange akselavstanden. Dette gir en
fleksibilitet på trange plasser og muliggjør enklere manøvrering i bymiljø.
Drivlinjene
I Norge har Fords 4x4-versjon av Custom allerede rukket å
bli svært populær med over 90% andel for dieselversjonen. Vi antar at også Volkswagen
kundene kommer til å foretrekke de firehjulsdrevne variantene av nye
Transporter, i prislistene har de nemlig kun den minste motoren tilgjengelig
med forhjulsdrift og de to andre dieselalternativene som 4Motion.
HENGER: 2,3 tonns hengervekt for de elektriske og 2 og 2,8 tonn for dieselversjonen.Foto: Stefan Boman
Diesel
Dieselmotorene er en firesylindret toliters TDI-motor som
leveres som 110 hk/310 Nm, 150 hk / 360 Nm og 170 hk / 390 Nm. I de norske
prislistene så leveres den minste med en 6-trinns manuell girkasse og forhjulsdrift,
mens de to største har en 8-trinns automatgirkasse og 4Motion.
Startprisen på en 110 hk kort varebil er kr. 633.100
inkludert mva og avgifter, for en 170 hk er introduksjonsprisen på kr. 741.100,-
Hvis du skal ha den samme versjonen men i «Exclusive» utstyrsmodell må du legge
på ca. kr. 100.000,- i prisleiet mellom der finner vi «Pluss» og «PanAmericana»-utstyrsmodellene.
Den minste motoren har en tillatt hengervekt på 2000 kilo,
mens de to større motorene har lov å trekke inntil 2800 kilos hengere.
MOTOR: Elektromotoren sitter rett på bakakselen.Foto: Stefan Boman
Dieselbilene er tilgjengelige i løpet av kort tid, mens de
elektriske versjonene kommer om et par måneders tid. Disse er heller ikke
prissatt i Norge enda, men de skal være konkurransedyktige på pris sammenlignet
med Ford, forteller pr. sjef Øyvind Rognlien.
Elektrisk
Det er også første gangen Transporter kommer med elektrisk
drivlinje, det blir fire ulike motorer tilgjengelig, 85, 100, 160 og 210 kW. Den
minste er enda ikke homologert og batteridata og ladehastigheter vil bli
lansert på et senere tidspunkt. Når det gjelder de tre andre motorene har de
alle 415 Nm dreiemoment. Batteriet er på netto 64 kWt, og kan lades med den 11
kW AC ombordlader og inntil 125 kW DC hurtiglader, sistnevnte skal kunne lade
fra 10-80% på ca. 39 minutter.
Nyttelasten oppgis til inntil 1038 kilo og hengervekten på
de tre største motorene er 2300 kilo og en maks vogntogvekt på 5215 kilo. Motoren
sitter montert ved bakakselen og batteripakkene er plassert under gulvet i
lasterommet, men uten at det går utover lastevolumet. Rekkevidden oppgis til
inntil 357 km (med 90 km/t fartsbegrenser), men med en 160 kW motor oppgir Ford
en rekkevidde på 300 km og AT.no har testet den rundt 0 grader og tungt føre hvor
vi oppnådde 266 km rekkevidde. Tidlig i 2026 er det planlagt en 4x4 versjon av
den elektriske Transporteren.
Hybrid
LENGDER: Bilene kommer i to lengder og to høyder.Foto: Stefan Boman
Tidlig i 2026 skal det også komme en PHEV versjon av
Transporter. Denne er utstyrt med en 2,5 liters bensinmotor hvor totaleffekten
av bensin og elektromotoren oppgis til 171 kW eller 232 hk. Det blir
forhjulsdrift hvor kraften overføres via en CVT-girkasse. Rekkevidden med ren
elektrisk kjøring er inntil 60 kilometer. Nyttelasten oppgis til inntil 1140
kilo, og i likhet med BEV-versjonene er hengervekten på 2300 kilo. Det foreligger ingen planer hos den norske
importøren på å importere denne til Norge.
Velutstyt
Sammenlignet med tidligere Transportere er grunnmodellene av
bilene nå mer utstyrt, noe kundene har etterspurt. Det betyr at blant annet
oppvarmet frontrute er standard fra innstegsmodellen, det samme er ryggekamera
og innredning i varerommet. Ellers er utstyrslisten lang både for sikkerhetsutstyr
og praktisk utstyr som ulike ladere og den digitale cockpiten.
Førerhuset
FØRER: Foran føreren er det en oppbevaringsplass som også har USB-kontakter.Foto: Stefan Boman
MOTOR: 2,0-liters dieselmotor som leveres i tre ytelser, 110, 150 og 170 hk.Foto: Stefan Boman
LANGE: Enkelte av førerne som er vesentlig lengre enn undertegnede savnet å kunne legge setet litt lengre tilbake når de satt i riktig posisjon med benaFoto: Stefan Boman
PARK: Om man åpner døren går bilen automatisk i park, eller man kan benytte knappen.Foto: Stefan Boman
MOTOR: Elektromotoren sitter rett på bakakselen.Foto: Stefan Boman
Her har Volkswagen kun gjort mindre endringer for å gi bilen
litt mer VW opplevelse. Knappene i rattet har en annen utforming, det samme har
panelet rundt skjermene som er i en blank sort utførelse og noen andre mindre
detaljer finner vi også som differensierer fra tvillingbroren.
Setene er gode og undertegnede som kun rekker 176 over
bakken sitter svært godt og finner lett en god kjørestilling. Infotainmentsystemet
virker godt og oversiktlig, men vi testet ikke å koble opp telefonen da erfaringer
viser at det ofte kan lage rot i de prekodede rutene som fabrikantene har lagt
inn i systemet under slike prøvekjøringer. Det vi derimot kunne ønsket var at klimasystemet
hadde fysiske knapper. Her ligger de nederst i infotainmentsystemet, og de
viktigste funksjonene ligger med hurtigknapper inn i menyen, men man må ta
blikket bort fra veien for å betjene enkle funksjoner som å øke hastigheten på
viften eller endre temperaturen.
Det er lagt godt til rette for å lade både telefon og annet inne
i førerhuset hvor det er flere ulike uttak og en ladeplate for telefonen også bak
i varerommet. Det er en fordel for de som bruker bilen som eksempelvis kontor
eller som rullende verksted.
Meget god på veien
Dette er blitt en av de beste 1-tonns varebilene i markedet.
Det er svært lite å sette fingeren på når det gjelder kjøreopplevelse og
kjøredynamikk.
Vi finner styringen svært god og de relativt svingete veiene
som Volkswagen har lagt opp til at vi skal kjøre går unna som en lek. I de
aller fleste situasjoner er også fjæringen helt tipp topp, men på en av strekningene
vi kjørte var det svært grov asfalt. Her opparbeidet det seg en kraftig resonans
gjennom kjøretøyet, men med en gang det var slettere asfalt så forsvant lyden.
For både med dieselmotor og elektrisk drivlinje er bilen normalt svært så snill
når det kommer til støy i førerhuset.
Dieselmotoren som var tilgjengelig var 170 hk versjonen med
8-trinns automatgirkasse og forhjulsdrift. Motoren har god respons, og er god å
kjøre, automat girkassen gjør en god jobb og girer raskt uten at vi merker
svært mye til at den girer. Bilene vi kjørte i Hellas var uten last slik at de
ikke ble utsatt for de store prøvene. Selv under hurtig akselerasjon er det
lite støy fra motoren.
Den elektriske varebilen som var på plass hadde den nest
kraftigste av motorene, den har en god akselerasjon uten at den fremstår som en
racerbil. For totaløkonomien er nok det bra da det ikke går så hardt utover
dekkene. Bilen er sprek nok og akselerer godt ut av lyskryss eller i påkjøringsfelter
på motorveien. En pedalkjøring med denne
er også mer komfortabelt enn mange andre slike systemer jeg har kjørt. Her er
det en avpasset bremsing når du slipper gasspedalen, uten at «du sitter i
frontruten». Det er tre kjøremodus for normal kjøring, Eco, Normal og Sport i
tillegg er det et eget kjøremodus for glatt underlag og ett for å taue/trekke
henger. Om man velger å kjøre bilen i vanlig modus (ikke en pedal), kan man
trykke på en «L» knapp på girvelgeren som gjør at regenereringen blir
kraftigere.
OPPBEVARING: Det er mange muligheter til både oppbevaring og til å holde flasker/kopper.Foto: Stefan Boman
REGENERERING: Ved å trykke på B-knappen får man kraftigere regenerering.Foto: Stefan Boman
UTFELLBAR: Dersom man sitter tre i hytta er det greit å felle inn denne så den ikke er i veien for knærneFoto: Stefan Boman
DIESEL: Førerhuset i dieselversjonen.Foto: Stefan Boman
ELEKTRISK: Førermiljøet i den elektriske.Foto: Stefan Boman
SITTER: Med kun 176 cm høyde er det ingen problemer å finne en god sittestillingFoto: Stefan Boman
PRAKTISK: For håndverkere er strømuttaket i varerommet praktiskFoto: Stefan Boman
ELEKTRISK: Baklyset på den elektriskeFoto: Stefan Boman
HANSKEROM: Inne i hanskerommet finner vi også lademuligheter.Foto: Stefan Boman
FUNKSJONER: Det er godt med funksjonalitet på den venstre hendelen.Foto: Stefan Boman
MILJØ: En god arbeidsplass. I bakgrunnen skimter man Temple of Poseidon om man kikker nøyeFoto: Torbjørn Eriksen
DIESEL: Baklyset på den dieseldrevne.Foto: Torbjørn Eriksen