Forretningsidéen ga havne-suksess

– Vi har ikke tenkt havn som et havneselskap, kun for at skip skal komme hit. Vi har hatt en mye lengre og mer omfattende strategi. Hadde vi kun tenkt havn, ville havna vært borte. Det er gammeldags tenking. Å knytte kunden mot havna – og utvikle både havna og kunden – har vært en suksess for Borg Havn, sier tidligere havnedirektør Tore Lundestad i Borg Havn IKS.

Lundestad hadde sin siste dag som havnedirektør i Borg 31. desember i fjor, og har i vår fungert som prosjektleder for havna og vil bistå som rådgiver frem til han går av med pensjon i 2027. 

Han ledet havna fra 2009, og havna har under hans ledelse opplevd et betydelig økonomisk løft.

– Vi har klart å gjennomføre strategien med å få kundene knyttet tettere opp mot havna. Det er grunnen til suksessen og at Borg Havn er der den er i dag. Det er det jeg er mest stolt av fra min tid som havnedirektør, utdyper han.

Fra kun havn til næring

– Det var altfor mye tenking om at en havn bare er en havn med avgifter og forvaltning. Jeg så at dette kunne være en potensiell utvikling av en næring knyttet til havna. Kaia er bare starten. Det er varene som skal inn og ut, men vi må få til mer verdiskapning på havneområdet. Det ble det etter hvert mer behov for, forklarer Lundestad.

En del av havnens kunder kunne ta last over Borg havn i perioder, for i neste øyeblikk å benytte havnene i Moss eller Halden. Kundene var ikke tilstrekkelig knyttet opp mot havnen. Målet var å satse på vareeiere med fraktvolumer til sin virksomhet i Borg havn for å etablere tettere bindinger, forklarer Lundestad.

Sirkulærhovedstaden

Tore Lundestad forteller at den første store kunden som kom og slo seg ned i Borg havn, var gjenvinningskonsernet for jern og metall, Metallco.

– Vi visste de hadde utfordringer i Oslo. De tente veldig på tanken vi hadde rundt gjenvinning. De tegnet avtale om å etablere seg på Øra, og da var vi i gang. Dette var i 2010. Deretter kom Stene Stål Gjenvinning. De var på utkikk etter ny tomt, for det var for trangt der de hadde holdt til. De leide en egen tomt på Øra som var nabotomten til den Metallco hadde leid. Samtidig kjøpte de seg inn i det nye shredderanlegget som Metallco planla å bygge, som da ble eid 50/50 av de to selskapene. Det shreddede metallet skulle leveres til støperier, smelte- og stålverk i inn- og utland. Dette var starten på det som har gjort Øra til Norges Sirkulærhovedstad, forteller Lundestad.

– Da de startet på Øra, begynte de store volumene å knytte seg til oss. Du må binde opp kunden din slik at havna også har forutsigbarhet. Dermed blir vi tryggere på investeringene vi gjør. Det var nok litt nytt i havne-Norge, sier han.

Det banker på havneporten

– Kommer det noen og spør om noe, er vi ofte positive. Men: What's in it for us? Hvis noen skal drive med noe her som gir oss mye jobb og lite inntekter, takker vi høflig nei. Vi møter dem innimellom, også de som har store, men vage, planer. De bør komme med planene når de har noe mer konkret. Vi har den havna vi har, og vi vet hva vi har av arealer. Vi har silt ut alle luftslott. Det er vi gode til, og dem tar vi fort ut. Det har også blitt færre av dem. Det var en periode flere som reiste rundt og banket på alle dører med voldsomme planer som fascinerte noen. Nå kan jeg så mye om virkeligheten at det ikke hjelper med fine planer. Men What's in it for me? Det er det viktigste når folk kommer hit, avslører Tore Lundestad.

Bulk svært viktig

Leverte rekord­resultat i 2025

– Du må skjønne hvor inntektene er i forhold til utgiftene. Hos oss har bulk vært veldig viktig. Og det er mye spin-off for næringsdelen i dette også. Bedrifter her ute på Øra er ofte i en symbiose og drar nytte av hverandres restprodukter. Du skal ikke satse på noe som ikke er der. Vi har bygd oss opp rundt gjenvinning av metall, og begynte med det tidlig i 2010. Plutselig har vi blitt et nasjonalt senter, sier Lundestad stolt.

– Det samme gjelder sirkulærøkonomi. Det har ikke kommet som en tilfeldighet. Ordet sirkulærøkonomi fantes ikke i 2010, men vi tenkte riktig. Så har ordet kommet etter hvert. Deretter har også det styrket seg. Mange flere vil inn i klyngen her, men det er ikke plass til dem. Men får man til Viken Park, kan flere hekte seg på der. Og det er kort vei til havna. Rotterdam havn, for eksempel, er fem mil lang, og det er ingen som spør hvor du er i Rotterdam. Det er under 10 kilometer til Viken Park. Vi har også havneområdene Leca, Alvim og her på Øra i Fredrikstad. Det er tre havner innenfor 12 kilometer. Det er Borg havn. Alt er rett i nærheten, fortsetter han.

Ligninlageret

– Vi må foredle den perlen som er her ute, og ta havna inn i fremtiden. Vi får ikke så mye mer areal, men kan utrette mer innenfor det vi har. Vi har også sikret oss en kunde som Borregaard, ved å bygge et lager for 43.000 palleplasser. Borregaard hadde last flere steder, men ønsket stabilitet. Lageret er for deres lignin-produkter. Vi har en 20-årsavtale med opsjon. Da har vi sikret en kjempestor og god kunde. Vi bygger forutsigbarhet for Borregaard, men også for oss selv. Lasten håndteres på en god måte, og den er forutsigbar. Det er slike ting vi må se på, sier Lundestad videre.

Morrow

Intervjuet med Tore Lundestad finner sted samme dag som konkursen i Morrow Batteries ble kjent i vår.

– Det er klart at Arendal kommune, havn og andre har satset veldig der borte for at alt skal peke oppover. Det var en del risiko. Den type risiko har Borg Havn aldri tatt. Vi kan riktignok ta litt risiko hvis det er små beløp. Man kan bli litt blendet. Noen ganger er det greit å stikke fingeren i jorda. Hvis det er for godt til å være sant, er det som regel det. Det er veldig synd det som har skjedd i Arendal. Man må ha en forankring i det man investerer i. Det har Borg Havn gjort. Når vi har investert, har det vært med et formål. Vi har sikret oss, slik at det ikke er noen døgnflue. Vi har også flere ben å stå på. Gjenvinningen forsvinner ikke herfra. Det ville vært vanskelig å få etablert noe tilsvarende nytt i dag, sier Lundestad han.

Lundestad kom fra stilling som teknisk sjef i Oslo Havn da han kom til Borg. Der hadde havna allerede begynt å utvikle seg noe.

- Ut ifra hva jeg hadde jobbet med og sett som teknisk sjef i Oslo havn, hadde Borg et potensial. Det jeg brant for, var at havna skulle ta litt mer tak i det man eide. Alt foregikk på brukernes betingelser. Nesten ingen arealer var leid. Det var bare de tradisjonelle havneavgiftene, som finansierte det som måtte gjøres i havna. Når kundene er vant til å disponere ting gratis, og de skal begynne å betale for seg, syns de det er noe ordentlig tull. De sa «Hvorfor skal vi betale for dét?» En havn har ikke penger til å bygge ut, om man ikke hadde klart å øke inntektspotensialet. Prosessen kom i gang, og vi begynt å bygge på kaier og bakareal litt sørover, sier Lundestad.

Økonomisk løft

Under Lundestads ledelse har Borg Havn vokst og levert solid inntjening. De første 15 årene, altså før Lundstad, hadde Borg Havn et overskudd på 34 millioner kroner, som er 2,6 millioner kroner i snitt pr. år. Det var bra på den tiden. I 2009 som var Lundestads første år som havnedirektør, var overskuddet på 3,2 millioner og i 2010 på 10 millioner – en tredobling på ett år. I 2025 hele 49,9 millioner kroner. Og – med Tore Lundestad ved roret passerte overskuddet totalt 500 millioner kroner.

 - Nå ruller jo dette av seg selv, men man må ha en klar strategi med å utvikle havna videre. Man kan ikke bygge så mye mer her på Øra, men man kan se litt på kunder, hvilke tjenester havna har, mulig effektivisering og Det grønne skiftet, påpeker Lundestad.

Lukrativ gjenvinning

Borg Havn er en multipurposehavn, med stor vekt på gjenvinning. Bingene med oppkappet metall på Øraterminalen, er det mest lukrative havna har, forteller Lundestad. Der håndteres flere hundre tusen tonn årlig på ti mål – med kjempehøy turnover.

- Det er to virkelig store metallanlegg i Norge. Norsk Gjenvinning er den største, og så har du MetallCo/Stene. Begge ligger her på Øra. De tar unna veldig mye av metallene som kommer hit. Og så har du MetallCo Kabel som har etablert på Øra med Norges mest moderne håndtering av kabler, sier Lundestad.

Markedet er hele landet. Her er også Sirkel, tidligere Norsk Glassgjenvinning, som eksporterer årlig over 100.000 tonn prosessert glass sjøveien.

- Selv om Øraterminalen er store på containere, innrømmer Tore Lundestad, at det er dét segmentet havna direkte tjener minst på. Det er mer penger i bulk og tredjeparts lagring.

Da Borg Havn tiltrakk seg de første gjenvinningsbedriftene, banket flere på døren og ville inn i samme miljø. Arealbegrensninger var og er en utfordring. Lundestad tok initiativ i 2015 overfor Fredrikstad kommune, om å få til et næringsområde cirka ni kilometer lenger nord, på Moum. Området hadde vært tiltenkt Sykehuset Østfold, som i stedet valgte Kalnes i Sarpsborg.

- Vi tenkte å gjøre noe slikt som det er gjort i Vestby, hvor de har vært kjempedyktige. De har forvaltet dette på en veldig god måte med en aktiv ordfører. Utbyggingen har gagnet både kommunen og næringslivet, sier Lundestad.

Omstridt næringspark

Ifølge ham har ikke det kommunale systemet hatt like stor forståelse som i Vestby. Så ble det kamp om arealet og forretningsmannen Carl Haakkon «Bobo» Garder kom inn og sikret seg arealet i konkurranse med Råde Graveservice og Borg Havn som var den andre aktøren. Garder har siden jobbet for å realisere det omstridte prosjektet Viken Park.

- Vi har hatt og har et godt samarbeid med Viken Park og ny havn på Leca er også viktig for dem. Dette henger sammen. Det er svært viktig for regionen, at vi har et industriområde i vår region som kan understøtte det som allerede ligger her. Vi har hatt mange forespørsler rundt etablering på Øra, men mangler areal. Det har vært snakk om behov for flere hundre mål og over 500.000 tonn gods. Derfor er Viken Park så viktig for region. Vi har ikke noe annet sted. Nå er det opptil politikerne og få dette igjennom, påpeker Tore Lundestad.

Varslingssak

Tar kritikk etter varslingsrot: Går av som havnedirektør

Det har imidlertid ikke bare vært enkelt å være havnedirektør i Borg. I fjor høst smalt det. En kvinnelig kranfører sto frem i lokale medier med historier om trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet fra en mellomleder. Vedkommende sluttet umiddelbart etter et nytt varsel. Havnedirektør Tore Lundestad fratrådte sin stilling etter kritikk av varslingshåndteringen, til tross for at Lundestad hadde satt Samfunnsbedriftene på saken. De var tydelig på at den måten Borg Havn hadde håndtert varselet på internt, var «balansert for begge parter».

- Hva vil du si om den prosessen?

- Hadde det vært for ti år siden, hadde jeg ikke akseptert det som har skjedd. Vi hadde brukt mye ekstern bistand, for at vi ikke skulle trå feil. Siden jeg hadde såpass kort tid igjen å være her som havnedirektør, gikk jeg med på å gå av. Jeg ønsker at det skal være ro i havneselskapet, for selskapet er kanskje det viktigste i det hele. Jeg fikk en grei avslutning og går av når jeg er 65 år med pensjon. Har ikke arbeidsplikt de siste tolv månedene. Det var en avtale jeg hadde fra 2009, da jeg ble havnedirektør.

- Men dette ble politisert blant annet, og det hadde jeg ikke forventet. Det er en manglende profesjonalitet hos enkelte politikere i Fredrikstad. Det kom tydelig frem i den saken her, og det ser vi i andre saker også. Ellers har det stort sett bare vært positive tilbakemeldinger både fra kunder og politikere, ganske positivt faktisk, sier Tore Lundestad.

Ny havnedirektør i Borg Havn

Etterfølgeren

Fra 1. august tar Cecilie Jonassen (45) fra Sarpsborg formelt over over som havnedirektør. 

- Hva syns du om den nye havnedirektøren?

- Det har vært en veldig grundig prosess rundt hvem som skulle bli havnedirektør etter meg. Borg Havn IKS fikk henvendelser fra veldig mange gode søkere. Til slutt var det en runde med tre personer, som har vært skikkelig grillet. At Cecilie Jonassen går ut som vinner der, syns jeg er veldig hyggelig. Jeg kjenner henne jo fra Borg Havns styre, og hun er veldig aktiv der. Cecilie er profesjonell. Hun har en veldig tung bakgrunn, som jeg syns passer bra inn i Borg Havn. Vi driver mye med teknologi og Det grønne skiftet er teknologi. Det er ikke dermed sagt vi skal utvikle duppedittene selv, men du må forstå bruken av dem. Hun har erfaring fra tradisjonell industri, men også fra innovasjonsindustri. Jeg tror hun er et veldig godt valg, konkluderer Lundestad.