Innretningen av Enova, som er regjeringens viktigste verktøy for å redusere klimagassutslipp i norsk industri, er oppe for debatt. Når ny styringsavtale skal gjelde fra 2025 til 2028, krever Norsk Industri, Grønt Landtransportprogram, Rederiforbundet og miljøorganisasjonen ZERO at mandatet endres.
Dagens avtale begrenser Enovas mulighet til å støtte energieffektivisering og modne klimatiltak som ikke nødvendigvis er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dette rammer særlig sektorer som allerede er kvotepliktige. Regjeringens forslag om å videreføre dagens innretning i statsbudsjettet har møtt motstand. Kritikerne mener det vil bremse både klimamålene og industriens omstillingsevne.
– Enova er nøkkelen til å fremskynde klima- og energiomstillingen. For å oppnå størst mulig klima- og energigevinst per støttekrone, må mandatet utvides, mener Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri.
De siste tre årene har Enova bidratt til å kutte mellom 400.000 og 600.000 tonn CO2 årlig, hovedsakelig i transportsektoren og ikke-kvotepliktige områder. Dette er viktig, men utilstrekkelig, ifølge Klimautvalget 2050, som anbefaler at fremtidig mandat inkluderer utslippskutt fra industri og kvotepliktige sektorer.
Det pekes også på at investeringer i allerede tilgjengelig teknologi kan gi umiddelbare klima- og energieffekter. Likevel har Enova hittil fokusert for snevert til å realisere dette potensialet, mener organisasjonene.
Deres samlede tilbakemelding er at Enova må ha rom til å støtte tiltak på tvers av sektorer, og ikke minst inkludere modne løsninger som kan gi raske resultater dersom Norge skal oppnå de ambisiøse klima- og energimålene. De understreker at regjeringens beslutning i denne saken vil få stor betydning for norsk næringslivs mulighet til å levere på både bærekraft og konkurransekraft.
