Han begynte i april i fjor som bærekraftsansvarlig i DSV, i nyopprettet stilling som Product Manager Sustainability .
Veien inn til å jobbe fulltid med bærekraft skjedde litt tilfeldig. 30-åringen fra Kristiansand er opprinnelig siviløkonom, utdannet i Århus og København i Danmark. Kort tid etter at han begynte i Toma Gruppen som forretningsutvikler i 2019, ble han spurt om han kunne bidra med litt grafisk arbeid i forbindelse med gruppens bærekraftrapport, før han etter hvert ble mer involvert i arbeidet. Såpass fascinerende var det at han tok etterutdanning ved Universitetet i Agder innen «Bærekraft og lønnsomhet».
Etter hvert gikk turen videre til en rolle som bærekraftansvarlig i Hydroscand, en svensk gigant innen slanger og ledningskomponenter til industrien og anleggsmaskiner med kontorer i 20 land. Han stortrivdes i rollen, før han ble headhuntet til DSV av Managing Director, Air & Sea, Morten Sloth Madsen.
- Etter å ha bodd i Danmark i en del år under studiene kjente jeg naturligvis godt til DSV, men logistikkbransjen var ukjent. Men Morten solgte inn bransjen godt, blant annet understreket han hvordan logistikken binder sammen alt i næringslivet. Før jeg begynte skjønte jeg jo ikke hva han mente med at man forstår hvordan alt henger sammen om man begynner å jobbe i logistikkbransjen, men det gjør jeg nå, smiler han.
Utvidet ansvar etter kun tre uker
Da Hansen var i jobbintervju, var rollen som bærekraftansvarlig tenkt å være eksklusiv for DSV Air & Sea. Det skulle imidlertid ikke gå mer en noen få uker før han ble Product Manager Sustainability for alle de tre forretningsenhetene i Norge.
- Vi så jo ganske raskt at det var mest hensiktsmessig å tenke på helheten for DSV-konsernet og koordinere på tvers av forretningsenhetene. Det er jo en del initiativ som berører alle forretningsenhetene, sier han.
- Hvordan er arbeidshverdagen, er det mest jobb internt opp mot egen organisasjon eller eksternt opp mot DSVs kunder eller leverandører?
- De første månedene gikk det klart mest tid med til å vende blikket innover mot egen organisasjon og kartlegge og analysere våre egne interne prosesser, men etter hvert som en del av disse prosessene er "landet" og avklart, så er det frigjort en del tid til å være med i kundemøter, forteller han, og legger til at han trives med å leve i grensesnittet mellom utvikling av egen organisasjon, gi råd til kunder og å være med på å sette krav til eksterne leverandører.
- Jeg håper jeg via jobben min kan påvirke både DSV, kunder og leverandører til å jobbe målrettet mot en mer bærekraftig drift, smiler han.
DSV med "asset light"-strategi
"Asset light" er et begrep som beskriver en forretningsmodell der selskapet har minimalt med eiendeler (assets) sammenlignet med tradisjonelle selskaper innen samme bransje. I stedet for å eie store fysiske eiendeler som fabrikker, produksjonsanlegg eller lagerfasiliteter, fokuserer et "asset light»-selskap på å outsource eller leie disse ressursene fra tredjeparter. For selskaper i logistikkbransjen, som DSV, betyr dermed det å være "asset light" at de ikke nødvendigvis eier alle lagerbygg eller transportmidlene, for eksempel lastebiler, skip eller fly, som brukes til å frakte varer. I stedet kan de benytte seg av tredjeparts transportører, fraktselskaper eller leie transportmidler på kortvarig basis etter behov. Dette gir fleksibilitet, reduserer kapitalbehovet og lar selskapet fokusere på kjernevirksomheten – selve logistikktjenestene – uten å være tungt investert i de fysiske eiendelene.
En viktig del av å redusere CO2-fotavtrykkene er å påvirke leverandørene og velge samarbeidspartnere som kan bidra til at det danske konsernet når sine ambisiøse bærekraftmål.
- For DSVs del, som er «asset light» og outsorucer mesteparten av transporten, står naturligvis de indirekte utslippene, det man betegner som Scope 3, for den klart største delen av utslippene, hele 97 prosent. Derfor må vi fremover være i tett samarbeid med de som frakter varer for oss og stille miljøkrav. Slik kan vi være med på å forme utviklingen i en grønnere retning i leverandørmarkedet, forteller han.
Ambisiøse bærekraftmål
På globalt og overordnet konsern-nivå har DSV en målsetting om å nå netto nullutslipp innen år 2050.
Og på kort sikt, innen 2030, er målet å ha reduksjon på 50 prosent innen scope 1 og scope 2, og 30 prosent reduksjon i scope 3.
Mye av Hansens jobb er dermed å være en fanebærer for DSVs bærekraftarbeid i Norge, i tråd både med konsernets miljøstrategi så vel som FNs bærekraftsmål.
Økt oppmerksomhet på bærekraft
Han har jobbet i stillingen mindre enn et år, men føler allerede at arbeidet bærer frukter. Både at interessen for bærekraft internt i selskapet er økt, at de ansatte er motivert for oppgaven og å dra i samme retning, og ikke minst at også kunder begynner å få øynene mer og mer opp for viktigheten av å tenke "grønt".
- Jeg har sett en tydelig endring fra jeg begynte og frem til nå. Kundene ønsker å høre mer om bærekraft og å få økt innblikk i hvilke alternativer som finnes. Hva koster det med Euro 6 kontra biogass? Hvilke driftsmessige forskjeller er det mellom alternativene? Hvordan påvirker transportvalget ledetider for godset? Hvordan ser CO2-avtrykkene ut? Men tross den økte interessen, er det ofte slik at de mest bærekraftige løsningene faller igjennom i konkurransen. Pris er fortsatt viktigere enn bærekraft for de fleste kundene, melder 30-åringen.
Det makroøkonomiske bakteppet, med inflasjon, svak kronekurs og økt rentenivå har bidratt til at næringslivet har strammet inn beltet for investeringer.
- De store og tunge investeringene sitter nok litt lenger inne nå. Men alle må nok likevel erkjenne at bærekraft og miljø vil prege arbeidslivet i årene som kommer, sier han.
Et maraton, ikke en sprint
Til tross for at betalingsviljen for grønne transportalternativer hos den gjennomsnittlige vareeier er forholdsvis laber, ser han likevel lyst på fremtiden, og er sikker på at han tilhører "vinnerlaget" i det lange løp.
- Å gjennomføre et systemskifte til et bærekraftig samfunn med grønn omstilling innen blant annet transportsektoren, er en tidkrevende oppgave som krever at man tenker langsiktig. Det siste man må gjøre i en rolle som min er å miste motet om man ikke føler at det går så fort fremover som en selv skulle ønske. Internt i DSV har vi gjort mye bra som jeg er veldig stolt på å få være en del av. En del er også initiert før min tid, som energieffektive bygg, solceller på taket på lagerbyggene i Vestby, en målrettet satsing på biogass, firmabilordning med el-biler, og så videre. Og det at det er merkbart økt interesse og oppmerksomhet rundt bærekraft, lover godt. Det er et viktig skritt på veien, påpeker han.
- Det offentlige må gå foran
Han viser blant annet til at det offentlige fra nyttår skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser.
- Det er helt avgjørende at det offentlige stiller miljøkrav, og at de følges opp under tildelingen av kontraktene. Dette vil sildre nedover i verdikjeden, fra et ledd og til det neste, og til det neste, sier han.
Han etterlyser dog en økt transparens i selve vektingen, for eksempel om vurderinger mellom kjøretøy som går på el, biogass og diesel. Og ikke minst at de nye retningslinjene viser seg å være forpliktende.
- Om man lover å innføre bærekrafttiltak når en leverer et tilbud, må dette også følges opp av det offentlige i kontraktsperioden, legger han til.
I et fagfelt der teknologien er i rivende utvikling, mener han det også er helt avgjørende at det offentlige sitter på riktig bestillerkompetanse når de skal legge ut anbud og vurderer tilbudene.
- Jeg mener at man bør ha et helhetlig fokus og se på de totale klimagassutslippene. Det er de som er viktige. Om man har en transportkjede fra Tromsø til Kristiansand, mener jeg det er hensiktsmessig å se på hele transportkjeden, og ikke kun stirre seg blind på "last mile" og om den skjer med et elektrisk kjøretøy, sier han.
Vokst frem en ny yrkesgruppe
Skrur man tiden tilbake 10-15 år, var det svært få bedrifter som hadde egne ansatte som dedikerte hele sin arbeidstid på bærekraft og ESG (Environmental, Social, Governance). I dag er det stadig flere bedrifter som ruster opp dette fagfeltet i egen organisasjon.
- Hva slags effekt har denne oppblomstringen av folk i din type rolle å si for bærekraftsarbeidet?
- Jeg tenker det har veldig mye å si. Når man har egne medarbeidere som jobber med bærekraft, og som ikke minst blir målt på de bærekraftsmålene bedriften setter, så bidrar dette til å skape et "eierskap" til miljøarbeidet i bedriftene. Det er naturligvis viktig at bærekraft og miljø er forankret hos bedriftsledelsen, men ofte så vil de ha behov for at noen følger opp de operative oppgavene. Man skaper et "push" internt, man har noen som kan bidra til å stake ut kurs i bærekraftsarbeidet og som kan være med å motivere de andre i organisasjonen om hva man gjør og hvorfor man gjør de ulike tiltakene, sier han.
- Og med økt krav om rapportering på miljøforhold, så setter man også et helt annet søkelys på utfordringene og mulighetene enn om man ikke går i dybden, påpeker Hansen.
Han peker på at godt miljø- og bærekraftsarbeid ikke nødvendigvis må være en ekstra kostnad for bedriften.
- Det å redusere CO2-avtrykk og å bruke ressurser mer effektivt handler veldig ofte om å spare penger. Høyere fyllingsgrad og mindre drivstoff brukt gir ikke bare et mindre miljøfotavtrykk, men også lavere kostnader, påpeker han.
Intervjuet med Espen Hetland Hansen ble gjort i desember i forbindelse med DSVs markedsdag i Vestby. Få meg deg andre artikler fra eventet under.
