Lastebil på rød sone ved SvinesundFoto: Bård Gudim / Statens vegvesen
Digitoll blir obligatorisk: – Nå kommer de siste fristene
Tolletaten holder fast ved innføringen av Digitoll og avviser nye utsettelser. Samtidig peker både etaten og NHO Logistikk og Transport på at mange mindre transportører, speditører og vareeiere fortsatt står midt i omstillingen.
Digitoll er et konsept som gjør det mulig for aktørene i vareførselen å oppfylle de fire informasjonspliktene med digital og automatisk informasjonsbehandling. Dette gir Tolletaten grunnlag for rask og automatisk vurdering av behovet for oppfølging.
Når all informasjon er levert digitalt før eller ved grensepasseringen, vil det i de fleste tilfeller ikke være behov for stopp, og varene kan umiddelbart fristilles for valgt tollprosedyre ved grensen.
Oppfølgingstiltak, som fysisk fremlegging av varer, kontroll, veiledning osv. kan da gjøres målrettet og i mest mulig grad kun når det er nødvendig.
De fire informasjonspliktene er pliktene til å forhåndsvarsle varer fra utenom sikkerhetssonen, deklarering, melde- og opplysning og fremleggelse.
Tolletatens hovedmål med Digitoll er å få bedre informasjon om varer før de når grensen. Etaten mener dette vil gi bedre risikovurderinger, mer målrettede kontroller og raskere vareflyt for seriøse aktører.
Digitoll er allerede i bruk hos en rekke aktører, men nå nærmer fristene seg for resten av næringen. Under et pressetreff med bransjemedier gjør Tolletaten det klart at de gjeldende fristene ligger fast.
- Det blir ikke flere utsettelser nå, sier Jan Erik Ressem, divisjonsdirektør for IT i Tolletaten.
- Det handler det blant annet om å skape forutsigbarhet for aktører som allerede har investert betydelige ressurser i nye systemer og arbeidsprosesser, påpeker han.
To viktige datoer
Digitoll er allerede tatt i bruk av en rekke bransjeaktører, men frivillighet vil avløses av pålegg. Og de to tidsfristene å merke seg:
Den første milepælen kommer 15. september 2026. Fra denne datoen blir digital melde- og opplysningsplikt obligatorisk. Det innebærer at transportørene må sende inn strukturert informasjon om transporten og lasten før grensepassering.
Den andre milepælen kommer 1. mars 2027. Da avvikles den såkalte direktekjøringsordningen, også kjent som ti-dagersregelen. I dag kan mange virksomheter sende inn tolldeklarasjonen i etterkant av grensepasseringen. Fra mars neste år må deklarasjonen være sendt inn senest ved grensepassering.
Ifølge Tolletaten benyttes direktekjøringsordningen ved mer enn 70 prosent av vareførselen til Norge.
Samtidig er Digitoll allerede i betydelig operativ bruk. Ifølge opplysninger Tolletaten har delt med NHO Logistikk og Transport håndteres det i gjennomsnitt mer enn 550 Digitoll-transporter hver hverdag, og over 700 på de mest aktive dagene.
Dette er direktekjøringsordningen
Direktekjøringsordningen tillater at varer kan kjøres direkte til varemottakers lager, for så å deklareres innen ti dager etter at varene er kommet inn i landet.
Tolletaten mottar lite eller ingen informasjon om varene før grensepassering.
Direktekjøringsordningen er særnorsk og ble innført som en unntaksordning på 1970-tallet. Ordningen har etter hvert utviklet seg til å bli den mest brukte ordningen ved import til Norge.
I praksis er det tollagerholdere som gjennom sin tollagerbevilling har søkt og fått tillatelse fra Tolletaten til å direktekjøre varer til mottaker, istedenfor å legge varene inn på et tollager. Tollagerholder godsregistrerer varene ved grensepassering, og tar på den måten ansvar for varene frem til deklarering er skjedd og varene er gått over til fri disponering.
De store er klare – de små bekymrer
Ifølge Tolletaten står de 20 største deklarantene for over 83 prosent av alle deklarasjoner som sendes inn til etaten. Disse aktørene beskrives som godt kjent med de kommende kravene og arbeider med å bli klare innen fristene.
Den største usikkerheten knytter seg til den store underskogen av mindre aktører.
Både Tolletaten og NHOLT peker på at små transportører, mindre vareeiere og utenlandske transportører som bare sporadisk leverer varer til Norge, kan få størst utfordringer med å samle inn og sende inn nødvendig informasjon i tide.
Samtidig peker de på at noen transporter er mer utfordrende. Samlasttransport trekkes fram som særlig krevende, fordi opplysninger fra mange ulike vareeiere må være på plass før transporten når grensen. Her kan dessuten korte tidsfrister bli en utfordring.
– En lastebil som lastes opp i Göteborg ankommer Svinesund på drøyt to timer. Da er man nødt til å ha gode rutiner for informasjonsflyt i verdikjeden, påpeker Anders Gautestad Jakobsen, jurist i NHO Logistikk og Transport.
Veiledning før sanksjoner
I likhet med Tolletaten er også Gautestad Jakobsen spent på hvordan overgangen skal bli når det ikke bare er «de flinkeste i klassen» som allerede har satt seg godt inn i regelverket som skal bruke Digitoll.
– Det hoper seg fort opp med lastebiler på Svinesund om det blir kø. Da må man sørge for at de som har gjort alt riktig får passert tollen på en rask og smidig måte. Det har tross alt vært en del av innsalget Tolletaten har gjort mot bransjen med Digitoll-ordningen, påpeker NHO-juristen.
Ressem og Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør i vareførselsdivisjonen, forteller at Tolletaten er godt kjent med utfordringene som kan oppstå – spesielt i oppstartfasen. Etaten legger dermed opp til en løsningsorientert tilnærming.
Anders Gautestad Jakobsen, tollansvarlig i NHO Logistikk og Transport.Arkivfoto: Glenn Lund
Aktører som møter ved grensen uten nødvendige opplysninger vil i første omgang bli møtt med veiledning. Ved grenseovergangene kan transportører bli henvist til å rette opp mangler før videre innpassering.
Dersom det oppstår køer, kapasitetsproblemer eller tekniske avvik, åpner Tolletaten også for manuelle reserveprosedyrer og andre beredskapstiltak i en overgangsperiode.
Men tålmodigheten med aktører som «sleper bena etter seg» vil ikke vare evig.
- Ved gjentatte eller bevisste brudd kan overtredelsesgebyrer bli aktuelt, og håndhevingen vil gradvis strammes inn, forteller Ressem og Gjengedal.
Økte kostnader for bransjen
NHO Logistikk og Transport støtter målet om økt digitalisering og bedre kontroll, men peker samtidig på at omleggingen har medført betydelige investeringer og økte administrative kostnader for næringen.
Kostnadene knyttes til alt fra opplæring og systemintegrasjoner til bemanning og arbeidstidsjusteringer.
For speditørene handler omstillingen ikke bare om nye IT-systemer. Der tollarbeidet tidligere i større grad kunne planlegges og samles i ordinære arbeidsprosesser, krever Digitoll rask behandling av opplysninger tett opp mot grensepasseringen. Det kan gi behov for mer kontinuerlig drift og utvidede åpningstider.
– De økte kostnadene må absorberes av importørene, påpeker Jakobsen.
Sommerlesning for logistikkfolk
Både Tolletaten og NHO Logistikk og Transport har brukt betydelige ressurser de siste årene på informasjon, webinarer, veiledningsmateriell, e-læring og spørsmål-og-svar-tjenester knyttet til Digitoll.
For aktører som fortsatt føler at de ikke har full oversikt, finnes det derfor få unnskyldninger for ikke å sette seg inn i regelverket. Begge organisasjonene har samlet omfattende informasjon på sine nettsider.
Så hvis strandlektyren allerede er lest ferdig, eller regnet trommer mot campingvogna, kan kanskje litt Digitoll-lesing være den perfekte måten å forberede seg på høstens nye tollhverdag.
Tolletaten har et viktig samfunnsoppdrag, som blant annet inkluderer å trygge lanets grenser mot smugling og ulovlige varer. Samt å sikre staten inntekter ved vareimport.
Hver dag kommer det inn mye varer inn til Norge fra andre land. Kun en liten andel av disse forsendelsene blir fysisk kontrollert. En utfordring ved dagens tollregime er at dagens tollregime i hovedsak baserer seg på at Tolletaten først etter at varene har ankommet landet før melding om hva slags varer som er importert.
Ved overgangen til Digitoll tar Tolletaten i bruk et mer effektivt digitalt behandlingssystem som gjør at de får vite hva slags varer som ankommer Norge før varene ankommer grensen (eller senest ved grensepassering).
Løsningen setter mye strengere krav til aktørene i verdikjeden om å levere riktig informasjon digitalt og i tide.
Kongstanken er at Tolletaten ved å digitalisere og effektivisere prosessene ved grensepassering vil få en mye mer effektiv kontroll av importstrømmene. Der tollmedarbeidere i dag i stor grad må ekspedere og håndtere dokumenter, skal de i fremtiden frigjøre tid til å utføre flere fysiske kontroller.
