Tallene kommer frem av en ny undersøkelse som tar for seg bruken av kunstig intelligens (KI) i arbeidslivet på tvers av Norden.
Ifølge rapporten «Are Nordic organisations ready for AI?» oppgir kun 14 prosent av norske virksomheter å ha igangsatt ett eller flere prosjekter for å undersøke mulige bruksområder innen generativ KI.
Det er godt under det nordiske gjennomsnittet, som ligger på 21 prosent – og nesten halvparten av Finland, som ligger på 26 prosent.
– God bruk av kunstig intelligens gir økt konkurransekraft og betydelige produktivitetsgevinster. Teknologien er fortsatt ny, og Norge har gode muligheter for å bli et foregangsland. Men da må vi sørge for å ikke bli hengende etter formidler Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge, i en pressemelding.
Det var over 1200 deltagere i undersøkelsen, alt fra små, mellomstore og store orgaisasjoner - både private og offentlige. Undersøkelsen ble utført på vegne av blant andre Microsoft, LinkedIn og EY.
Opptatt av AI, men mangler en plan
Litt oppsiktsvekkende er det at undersøkelsen peker på at til tross for at virksomhetene er opptatt av AI, er det svært få av de som tilnærmer seg teknologien ut ifra en strategisk plan:
Bare 15 prosent av nordiske bedrifter oppgir å ha utformet en KI-strategi. Ni prosent sier de ikke vet om de har en strategi...
Ifølge rapporten tyder dette på at nordiske organisasjoner fortsatt er i en tidlig fase av implementeringen. Kunstig intelligens er med andre ord ikke integrert i form av mål, strategier og regler for bruk.
– Det skorter ikke på vilje når det kommer til å utforske kunstig intelligens. Snarere tvert i mot: Nysgjerrigheten og informasjonsbehovet i næringslivet er større enn noen gang. Men det vi ser i praksis, og som denne undersøkelsen understøtter, er at mange mangler tydelige strategier for hvordan en effektiv og bærekraftig implementering skal se ut, sier Christopher Frenning, teknologidirektør i Microsoft Norge.
Dersom virksomheter ønsker å hente ut teknologiens fulle verdipotensial, må det altså gjøres et strategisk grunnarbeid:
– Først når bedrifter knytter KI til forretningsprosesser, retningslinjer og daglig drift, kan de sikre konkurransedyktighet i en tid hvor endringer skjer raskere enn noen gang. Denne oppgaven er ikke teknisk, men organisatorisk, sier Kristine Dahl Steidel.
Det innebærer at ledelsen må på ballen, ved å legge til rette for at de nødvendige investeringene og prioriteringene gjøres:
– Nøkkelen til å lykkes med kunstig intelligens ligger i ledelse, understreker hun.
Hun påpeker at dette arbeidet ofte innebærer den «kjedelige» jobben mange ennå ikke har tatt tak i, som å få orden på egne data, få på plass tilgangsstyring og sikre at medarbeidere følger solide rutiner for datasikkerhet og informasjonsbeskyttelse.
– Dette er ting bedrifter uansett må ha på plass, sier hun.
På den ene siden for å være i samsvar med GDPR og andre kommende nasjonale og europeiske regelverk – samt for å beskytte sine verdier mot digitale angrep.
– Gulroten, på den annen side, er at de som har orden i sysakene, kan få svært mye utbytte av ikke bare kunstig intelligens – men også utnyttelse av skyressurser, automatisering og digitale arbeidsflyter, sier Steidel.
Samarbeider om landsomfattende kursturné
35 prosent av respondentene i undersøkelsen meldte også om mangel på digital kompetanse på arbeidsplassen. For å løse dette er det ikke nye rekrutteringer som står i fokus, peker rapporten på, men heller opplæring av ansatte.
Nå skal Microsoft Norge og Digital Norway, i samarbeid med NHO og LO, ut på en landsomfattende kursturné. Formålet er å gi norske virksomheter nettopp kunnskapen de trenger for å ta bruken av KI fra testing og eksperimentering til implementering og verdiskaping.
– Vi ser at mange, både store og små bedrifter, er i en fase hvor de trenger verktøy og veikart for å ta det neste steget, sier Steidel.
