AI+ i Halden:

Nikolai Astrup, tidligere digitaliseringsminister i Solberg-regjeringen (2019-2020) var key note speaker på AI+ i Halden 3. mai.
Nikolai Astrup, tidligere digitaliseringsminister i Solberg-regjeringen (2019-2020) var key note speaker på AI+ i Halden 3. mai.

Astrup om AI: - Vi må få på plass et regulatorisk rammeverk

HALDEN: I 2019 ble han utnevnt som Norges første digitaliseringsminister. Nå ivrer Nikolai Astrup for at myndighetene også kommer på banen med et regulatorisk rammeverk for kunstig intelligens.

Publisert Sist oppdatert

"Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men vi vet at Norge kommer til å bli påvirket av eldrebølge, klimaendringer og økt globalisering. Og at vi må jobbe smartere og mer effektivt for å opprettholde konkurransekraften og velferdsnivået i årene som kommer. Digitalisering og ny teknologi er nøkkelen for å få det til – og kunstig intelligens kommer til å være helt sentralt. Kunstig intelligens – KI – representerer store muligheter for oss som enkeltmennesker, for næringslivet og for offentlig sektor. Brukt på sitt beste, kan teknologien bidra til å oppnå bærekraftsmålene – ikke bare her i Norge, men også i hele verden".

Ordene tilhører Nikolai Astrup, og er ikke så veldig langt unna de samme ordene han ytret i åpningsinnlegget på den internasjonale konferansen AI+ i Halden 3. mai. En åpningstale han for øvrig fikk Chat GPT til å forfatte for ham. Sitatet er imidlertid fire år gammelt, og stammer fra forordet til Solberg-regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens som han selv forfattet.

AI kan brukes til godt og ondt

Mulighetsrommet for kunstig intelligens er uomtvistelig. Astrup var selv innom det autonome fraktskipet Yara Birkeland, prediktivt vedlikehold av strømkabler, smarte irrigasjonsanlegg i jordbruket og diverse helsetjenester som effektiviserer helsevesenet.

Astrup tok raskt tak i snabelen på elefanten i rommet da store deler av den norske AI-bransjen møttes i Halden 3. mai. Han kom raskt innom de potensielle utfordringene med en teknologi som kan brukes til både godt og ondt.

- Hvem har ansvaret for konsekvensene av en beslutning som er truffet av KI? Hva skjer når autonome systemer tar egne beslutninger som vi ikke er enige i og som i verste fall fører til skade? Og hvordan sørger vi for at teknologien ikke viderefører og forsterker bevisst og ubevisst diskriminering og forutinntatthet?

- AI er som en spade. Man kan bruke den til noe godt, som å grave et hull, og man kan bruke den som et drapsvåpen, sa han og la til at de valgene vi tar på kort sikt vil ha stor betydning på lang sikt.

Der man i Norge har stort suksess med å bruke bildegjenkjennings-algoritmer til å stille ulike helsediagnoser, for eksempel innenfor hudsykdommer, kan man også bruke den samme teknologien til å gå i den andre retningen.

Som i Kina, der ansiktsgjenkjennings-algoritmer kombineres med innbyggernes nasjonale kredittscore-rating. Et perfekt verktøy for å holde kontroll på befolkningen i et diktatur.

- Norske politikere er for lite på banen

Astrup var primus motor for arbeidet med nasjonal strategi for kunstig intelligens. Han føler ikke at arbeidet er fulgt opp i nevneverdig grad. Mens den teknologiske utviklingen har skutt fart, mener han at en samlet norsk politikerstand har "sovet i timen".

- Jeg er opptatt av at vi skal få frem det gode med kunstig intelligens, men det gjør ikke at vi kan glemme de utfordringene teknologien representerer, for eksempel innen etiske problemstillinger. Her må vi være mye mer offensive. Dessverre opplever jeg at norske politikere generelt er alt for defensive, sa han og la til at bildet ikke har endret seg mye siden han selv var minister.

- Da opplevde jeg at interessen fra politikerne på Stortinget var liten. Det gjør jeg fortsatt. Personlig mener jeg kunstig intelligens bør skyves øverst på agendaen, for vi henger allerede alt for langt bak den teknologiske utviklingen, sa han.

- Vi må ut av siloene

- Norge må oppdatere politikken og strategien innen dette viktige feltet. Samtidig må vi legge til rette for at vi utnytter mulighetene som kommer, gjennom å satse på utdanning av nye studenter, ha kontinuerlig videreutdanning av de som er i jobb og å legge til rette for datasentre og innovasjonsmiljøer, påpekte han.

Et av de første stegene ifølge Høyre-politikeren er å bryte ned siloene mellom myndighetene som skal regulere og næringslivet som jobber med kunstig intelligens og vet hva som må til.

- Alle roper på reguleringer. Det er lett. Men hva skal vi regulere? Vi er helt avhengig av at miljøene som jobber med AI hjelper oss politikere til å forstå hvor skoen trykker og hva slags reguleringer som trengs. Vi må snakke sammen i mye større grad enn i dag, understreket han.

Powered by Labrador CMS