Strongpoint-CEO Jacob Tveraabak demonstrerer hvordan butikkplukk av dagligvarer fungerer for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.Foto: Øyvind Ludt
Tror butikkplukk er fremtidens netthandelsløsning
BRYN: – Tendensen vi ser internasjonalt innen netthandel med dagligvarer, er at plukk skjer i butikk, ikke på dedikerte lagre, sier CEO i Strongpoint, Jacob Tveraabak.
StrongPoint leverer det de mener er verdens raskeste ordreplukkløsning for dagligvarer med plukkhastighet på 240 varer i timen.
Butikkplukk gir konkurransefortrinn for etablerte kjeder med butikker i hver bygd og grend.
Internasjonale kjeder som Sainsbury's og Carrefour bruker StrongPoints løsning for effektiv butikkplukk.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
StrongPoint er en av de største teknologileverandørene til
dagligvarebransjen i Norden og Europa. Mange nordmenn har vært borti selskapets
løsninger uten å vite det, enten gjennom automater i butikk, elektroniske
hylleetiketter eller logistikksystemer i bakrommet. På Haugalandet har
StrongPoint levert verdens første Autostore med både kjøl og frys til
storkjøkkenmarkedet, og selskapet hevder også å stå bak verdens raskeste
ordreplukkløsning for dagligvarer. Kundene deres plukker i snitt 240 varer i
timen – mot rundt 60–65 med tradisjonelle metoder.
Når det gjelder netthandel, mener Tveraabak at de etablerte
kjedene sitter på et stort konkurransefortrinn.
– For dagligvarekjeder er butikkene det største
fortrinnet. I Norge har kjedene butikker i hver bygd og hver grend. Å sette opp
egne plukklagre gir ekstra kostnader. Vår plukkløsning er laget for plukk i
butikken, mens det er kunder i butikken, sier han.
Bygget for høy kostnadsbase
Plukk-i-butikk-løsningen til StrongPoint brukes blant annet av Ica i Sverige.Foto: Strongpoint
StrongPoints plukkløsning er utviklet over flere tiår, først
og fremst i Sverige, der timekostnaden for ansatte ligner nivået i Norge.
Tveraabak beskriver det slik:
– Dette faktum har vært en hoveddriver for å sørge for
supereffektiv plukk, der vi nå tar store ord i vår munn og sier at dette er
verdens mest effektive plukkløsning for dagligvarer i butikk.
Han peker på flere konkrete elementer:
– Noen konkrete faktorer for effektivitet som vi har
implementert er soneplukk, brukergrensesnitt og muligheten for å jobbe med
begge hender, og samtidig ha tilgang til både skanner og PDA. I tillegg har vår
løsning en tett integrasjon mot butikkenes ESL (elektroniske prisetiketter) og
andre IOT (internett of things) som øker effektiviteten ytterligere.
Internasjonale referanser
Ifølge Tveraabak er butikkplukk både kostnadseffektivt og
fleksibelt.
– Det innebærer kun inkrementelle kostnader, er ekstremt
fleksibelt blant annet med tanke på variasjoner i bestillingsvolum, og som vi har erfart
– blant annet fra UK – kan butikker håndtere relativt store e-handelsvolumer.
– Norge er det beste laboratoriet i verden
Strongpoint-CEO Jacob Tveraabak og digitaliseringsminister
Karianne Tung er enige om at Norge har gode forutsetninger for å lykkes med
teknologiutvikling innen retail.
– Jeg tror vi har et kjempegodt utgangspunkt for å lykkes
internasjonalt. Jeg kaller Norge det beste laboratoriet i verden, fordi vi er
så digitalisert, vi har kjeder som ligger langt fremme og det er en fordel å ha
en relativt høy kostnad på butikkansatte. Det gjør at det er i Norge den første
teknologien skal komme, sier Tveraabak.
Karianne Tung lover å gjøre sitt for å legge til rette for
at teknologiselskaper kan lykkes, samtidig som hun peker på at samarbeid mellom
det offentlige og næringslivet er alfa og omega.
– Vi har et mål om at Norge skal være det mest
digitaliserte landet innen 2030, og næringslivet spiller en stor rolle her. Vi
trenger et norsk næringsliv som må bli enda flinkere til å ta i bruk ny
teknologi og å implementere det, sier Tung til Logistikk Inside.
For noen uker siden Tung og næringsminister Cecilie
Myrseth frem et veikart for teknologinæringen for å øke takten for å få dette
til. En av utfordringene som må løses er å få bedrifter til å ta de stegene som
kreves for å vokse seg skikkelig store.
– Vi har mange selskaper som starter i Norge, men vi har
for få som klarer å skalere og bli store og vokse internasjonalt. Da trenger vi
et sterkt virkemiddelapparat med Innovasjon Norge, og vi trenger gode kapitalordninger,
som vi ser at vi har utfordringer med i Norge. På kapitalmarkedet må vi jobbe
videre systematisk for å lykkes, sier Tung.
En annen nøkkel er å samkjøre Norge med resten av Europa
så godt det lar seg gjøre så lenge vi står utenfor EU.
– I et konkurranseperspektiv er det viktig å være tett på
EU og Europa, for å sikre at norske teknologibedrifter har de samme
rammevilkårene som resten av Europa. At det er likt i Norge som øvrige Europa,
har mye å si for markedspotensialet, sier Tung og nevner et konkret eksempel der
Norge er på ballen:
– KI-loven skal vi implementere i Norge sommeren 2026,
som er samtidig som hoveddelen trer i kraft i EU, sier Tung.
EUs AI act og KI-loven sikrer trygg, etisk og ansvarlig
bruk av KI, forbyr visse systemer med uakseptabel risiko og stiller krav til
systemer med høy eller begrenset risiko. Dette betyr at norsk næringsliv
og offentlige virksomheter som bruker KI-verktøy, vil bli pålagt nye krav og
forpliktelser.
Han forteller at Sainsbury's, den største dagligvarekjeden i Storbritannia med 12–13 % e-handelsandel på ca. NOK 500 mrd. omsetning, bruker
Strongpoints løsning for plukk i butikk.
– Og de plukker utelukkende i butikk, understreker han.
StrongPoint har også fått fotfeste i Belgia, hvor Carrefour
har rullet ut løsningen på rekordtid, og i Portugal, der landets største
dagligvarekjede Sonae MC nå innfører den i sine butikker.
– Felles for disse er at de, uten å gjøre store
investeringer i nye lager og distribusjonsløsninger, kan plukke nettordre for
dagligvarer svært effektivt. Og uten å gå inn på tall så ligger det i
løsningens natur at effektiviteten i plukk og forberedelse av dagligvarer til
netthandel hos disse kundene er betydelig forbedret, sier Tveraabak.
Ikke én løsning som gjelder for alle
Han understreker samtidig at butikkplukk ikke alltid er
riktig løsning.
– For en renodlet aktør som for eksempel Oda, som ikke har
et butikknettverk å lene seg på, vil enhver investering være ny og da har man
stort sett ikke annet valg enn et sentrallager. All honnør til Oda som har
bygget en svært effektiv verdikjede som en renodlet netthandelsaktør.
Samtidig vil en sterk økning i e-handelsandelen også kunne
endre bildet for de etablerte kjedene.
– Får du en netthandelspenetrasjon på 20–30 prosent, kan
det bli litt trangt i butikken. Da vil det nok være viktig å sette opp micro
fulfillment center (MFC – lokalt distribusjonslager) i tilknytning til
butikker, da holder det ikke lenger med bare vanlig butikkplukk, sier
Tveraabak.
– Jeg tror vi vil se en kombinasjon av alle løsninger
beskrevet over, nemlig butikkplukk, butikkplukk med tilknyttet automasjon, og
også lagerplukk som utvikler seg med penetrasjonen av e-handel innen dagligvare
og geografisk tetthet av kunder, blant annet, legger han til.
Utsolgtproblematikk og kampanjevarer
Blant StrongPoints løsninger er det gjerne Vensafe forbrukere kommer i kontakt med, når det handles legemidler og tobakk, men porteføljen er mye større.Borje Svensson
Et klassisk motargument mot butikkplukk er risikoen for
utsolgte varer. Tveraabak erkjenner problemstillingen:
– Det er klart at det
må tas høyde for etterspørsel fra både butikk-kunder og netthandelsordre for å
unngå en utsolgtsituasjon. Det er kjernen i enhver drift av butikk. Samtidig
kan en utsolgtsituasjon som beskrevet oppstå. På samme måte som når en kunde handler varer i butikk må kunden gjøre seg en formening om hen vil ha en annen
lignende vare eller ikke. Vår løsning ivaretar akkurat samme valg, altså om
kunden vil ha en lignende vare eller ikke. Store datasett og kunstig
intelligens gjør at mulighetene for å foreslå lignende vare blir bedre og
bedre.
Når det gjelder kampanjer, mener han at frykten for misnøye
blant fysiske butikkunder er overdrevet:
– Vår erfaring er at dette ikke er en utfordring i
hverdagen. Butikkene er svært flinke til å forutse hvordan en kampanje treffer
sine kunder og har sikret seg tilstrekkelig med tilgang på varer.
– Det absolutt mest effektive for en dagligvarebutikk er
å gjøre sine nettordre tilgjengelig for kundene å hente i butikk. I vårt
naboland, Sverige, hentes ca. halvparten av alle nettordre av dagligvarer i
butikk – den største delen av dette via temperaturkontrollerte henteskap. Det
er bra for både dagligvarebutikk og kjede, og for kunde, som kan plukke opp
varene når det passer hen istedenfor å være hjemme ved levering. Like fullt,
for hjemlevering er det klart at logistikk ut fra et plukklager skal være mer
effektivt enn fra enkeltstående butikker.
At Oda nå vil selge sin egen plukkløsning til andre
dagligvareaktører, ser Tveraabak både som konkurranse og som et supplement.
– Ja,
Odas løsning er en konkurrent, men også et supplement. Jeg heier på Oda, men de
kommer til å få utfordringer med kostnader på et plukklager – når du får plukk
i butikk som er minst like effektivt, blir det vanskelig å konkurrere mot,
mener han.
En fremtid med flere løsninger
Alt i alt tror Tveraabak på en sammensatt fremtid.
– Jeg tror vi vil se en kombinasjon av alle løsninger: Butikkplukk, butikkplukk med tilknyttet automasjon, og lagerplukk. Hvilken vei
som er mest effektiv, avhenger av hvor høy netthandelsandelen er og hvordan
markedet ser ut geografisk.