Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

Strongpoint-CEO Jacob Tveraabak demonstrerer hvordan butikkplukk av dagligvarer fungerer for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Tror butikkplukk er fremtidens netthandelsløsning

BRYN: – Tendensen vi ser internasjonalt innen netthandel med dagligvarer, er at plukk skjer i butikk, ikke på dedikerte lagre, sier CEO i Strongpoint, Jacob Tveraabak.

Publisert

Kort fortalt

  • StrongPoint leverer det de mener er verdens raskeste ordreplukkløsning for dagligvarer med plukkhastighet på 240 varer i timen.
  • Butikkplukk gir konkurransefortrinn for etablerte kjeder med butikker i hver bygd og grend.
  • Internasjonale kjeder som Sainsbury's og Carrefour bruker StrongPoints løsning for effektiv butikkplukk.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

StrongPoint er en av de største teknologileverandørene til dagligvarebransjen i Norden og Europa. Mange nordmenn har vært borti selskapets løsninger uten å vite det, enten gjennom automater i butikk, elektroniske hylleetiketter eller logistikksystemer i bakrommet. På Haugalandet har StrongPoint levert verdens første Autostore med både kjøl og frys til storkjøkkenmarkedet, og selskapet hevder også å stå bak verdens raskeste ordreplukkløsning for dagligvarer. Kundene deres plukker i snitt 240 varer i timen – mot rundt 60–65 med tradisjonelle metoder.

Når det gjelder netthandel, mener Tveraabak at de etablerte kjedene sitter på et stort konkurransefortrinn.

– For dagligvarekjeder er butikkene det største fortrinnet. I Norge har kjedene butikker i hver bygd og hver grend. Å sette opp egne plukklagre gir ekstra kostnader. Vår plukkløsning er laget for plukk i butikken, mens det er kunder i butikken, sier han.

Bygget for høy kostnadsbase

Plukk-i-butikk-løsningen til StrongPoint brukes blant annet av Ica i Sverige.

StrongPoints plukkløsning er utviklet over flere tiår, først og fremst i Sverige, der timekostnaden for ansatte ligner nivået i Norge. Tveraabak beskriver det slik:

– Dette faktum har vært en hoveddriver for å sørge for supereffektiv plukk, der vi nå tar store ord i vår munn og sier at dette er verdens mest effektive plukkløsning for dagligvarer i butikk.

Han peker på flere konkrete elementer:

– Noen konkrete faktorer for effektivitet som vi har implementert er soneplukk, brukergrensesnitt og muligheten for å jobbe med begge hender, og samtidig ha tilgang til både skanner og PDA. I tillegg har vår løsning en tett integrasjon mot butikkenes ESL (elektroniske prisetiketter) og andre IOT (internett of things) som øker effektiviteten ytterligere.

Internasjonale referanser

Ifølge Tveraabak er butikkplukk både kostnadseffektivt og fleksibelt.

– Det innebærer kun inkrementelle kostnader, er ekstremt fleksibelt blant annet med tanke på variasjoner i bestillingsvolum, og som vi har erfart – blant annet fra UK – kan butikker håndtere relativt store e-handelsvolumer.

– Norge er det beste laboratoriet i verden

Strongpoint-CEO Jacob Tveraabak og digitaliseringsminister Karianne Tung er enige om at Norge har gode forutsetninger for å lykkes med teknologiutvikling innen retail.

– Jeg tror vi har et kjempegodt utgangspunkt for å lykkes internasjonalt. Jeg kaller Norge det beste laboratoriet i verden, fordi vi er så digitalisert, vi har kjeder som ligger langt fremme og det er en fordel å ha en relativt høy kostnad på butikkansatte. Det gjør at det er i Norge den første teknologien skal komme, sier Tveraabak.

Karianne Tung lover å gjøre sitt for å legge til rette for at teknologiselskaper kan lykkes, samtidig som hun peker på at samarbeid mellom det offentlige og næringslivet er alfa og omega.

– Vi har et mål om at Norge skal være det mest digitaliserte landet innen 2030, og næringslivet spiller en stor rolle her. Vi trenger et norsk næringsliv som må bli enda flinkere til å ta i bruk ny teknologi og å implementere det, sier Tung til Logistikk Inside.

For noen uker siden Tung og næringsminister Cecilie Myrseth frem et veikart for teknologinæringen for å øke takten for å få dette til. En av utfordringene som må løses er å få bedrifter til å ta de stegene som kreves for å vokse seg skikkelig store.

– Vi har mange selskaper som starter i Norge, men vi har for få som klarer å skalere og bli store og vokse internasjonalt. Da trenger vi et sterkt virkemiddelapparat med Innovasjon Norge, og vi trenger gode kapitalordninger, som vi ser at vi har utfordringer med i Norge. På kapitalmarkedet må vi jobbe videre systematisk for å lykkes, sier Tung.

En annen nøkkel er å samkjøre Norge med resten av Europa så godt det lar seg gjøre så lenge vi står utenfor EU.

– I et konkurranseperspektiv er det viktig å være tett på EU og Europa, for å sikre at norske teknologibedrifter har de samme rammevilkårene som resten av Europa. At det er likt i Norge som øvrige Europa, har mye å si for markedspotensialet, sier Tung og nevner et konkret eksempel der Norge er på ballen:

– KI-loven skal vi implementere i Norge sommeren 2026, som er samtidig som hoveddelen trer i kraft i EU, sier Tung.

EUs AI act og KI-loven sikrer trygg, etisk og ansvarlig bruk av KI, forbyr visse systemer med uakseptabel risiko og stiller krav til systemer med høy eller begrenset risiko. Dette betyr at norsk næringsliv og offentlige virksomheter som bruker KI-verktøy, vil bli pålagt nye krav og forpliktelser. 

Han forteller at Sainsbury's, den største dagligvarekjeden i Storbritannia med 12–13 % e-handelsandel på ca. NOK 500 mrd. omsetning, bruker Strongpoints løsning for plukk i butikk.

– Og de plukker utelukkende i butikk, understreker han.

StrongPoint har også fått fotfeste i Belgia, hvor Carrefour har rullet ut løsningen på rekordtid, og i Portugal, der landets største dagligvarekjede Sonae MC nå innfører den i sine butikker.

– Felles for disse er at de, uten å gjøre store investeringer i nye lager og distribusjonsløsninger, kan plukke nettordre for dagligvarer svært effektivt. Og uten å gå inn på tall så ligger det i løsningens natur at effektiviteten i plukk og forberedelse av dagligvarer til netthandel hos disse kundene er betydelig forbedret, sier Tveraabak.

Ikke én løsning som gjelder for alle

Han understreker samtidig at butikkplukk ikke alltid er riktig løsning. 

– For en renodlet aktør som for eksempel Oda, som ikke har et butikknettverk å lene seg på, vil enhver investering være ny og da har man stort sett ikke annet valg enn et sentrallager. All honnør til Oda som har bygget en svært effektiv verdikjede som en renodlet netthandelsaktør.

Samtidig vil en sterk økning i e-handelsandelen også kunne endre bildet for de etablerte kjedene.

– Får du en netthandelspenetrasjon på 20–30 prosent, kan det bli litt trangt i butikken. Da vil det nok være viktig å sette opp micro fulfillment center (MFC – lokalt distribusjonslager) i tilknytning til butikker, da holder det ikke lenger med bare vanlig butikkplukk, sier Tveraabak.

– Jeg tror vi vil se en kombinasjon av alle løsninger beskrevet over, nemlig butikkplukk, butikkplukk med tilknyttet automasjon, og også lagerplukk som utvikler seg med penetrasjonen av e-handel innen dagligvare og geografisk tetthet av kunder, blant annet, legger han til.

Utsolgtproblematikk og kampanjevarer

Blant StrongPoints løsninger er det gjerne Vensafe forbrukere kommer i kontakt med, når det handles legemidler og tobakk, men porteføljen er mye større.

Et klassisk motargument mot butikkplukk er risikoen for utsolgte varer. Tveraabak erkjenner problemstillingen: 

– Det er klart at det må tas høyde for etterspørsel fra både butikk-kunder og netthandelsordre for å unngå en utsolgtsituasjon. Det er kjernen i enhver drift av butikk. Samtidig kan en utsolgtsituasjon som beskrevet oppstå. På samme måte som når en kunde handler varer i butikk må kunden gjøre seg en formening om hen vil ha en annen lignende vare eller ikke. Vår løsning ivaretar akkurat samme valg, altså om kunden vil ha en lignende vare eller ikke. Store datasett og kunstig intelligens gjør at mulighetene for å foreslå lignende vare blir bedre og bedre.

Når det gjelder kampanjer, mener han at frykten for misnøye blant fysiske butikkunder er overdrevet:

– Vår erfaring er at dette ikke er en utfordring i hverdagen. Butikkene er svært flinke til å forutse hvordan en kampanje treffer sine kunder og har sikret seg tilstrekkelig med tilgang på varer.

Distribusjon: henting eller levering

Et annet spørsmål gjelder distribusjonen.

– Det absolutt mest effektive for en dagligvarebutikk er å gjøre sine nettordre tilgjengelig for kundene å hente i butikk. I vårt naboland, Sverige, hentes ca. halvparten av alle nettordre av dagligvarer i butikk – den største delen av dette via temperaturkontrollerte henteskap. Det er bra for både dagligvarebutikk og kjede, og for kunde, som kan plukke opp varene når det passer hen istedenfor å være hjemme ved levering. Like fullt, for hjemlevering er det klart at logistikk ut fra et plukklager skal være mer effektivt enn fra enkeltstående butikker.

Konkurransen med Oda

At Oda nå vil selge sin egen plukkløsning til andre dagligvareaktører, ser Tveraabak både som konkurranse og som et supplement. 

– Ja, Odas løsning er en konkurrent, men også et supplement. Jeg heier på Oda, men de kommer til å få utfordringer med kostnader på et plukklager – når du får plukk i butikk som er minst like effektivt, blir det vanskelig å konkurrere mot, mener han.

En fremtid med flere løsninger

Alt i alt tror Tveraabak på en sammensatt fremtid.

– Jeg tror vi vil se en kombinasjon av alle løsninger: Butikkplukk, butikkplukk med tilknyttet automasjon, og lagerplukk. Hvilken vei som er mest effektiv, avhenger av hvor høy netthandelsandelen er og hvordan markedet ser ut geografisk.

Powered by Labrador CMS