Enorm sjåførmangel i Europa

Tall over sjåførmangel må alltid tas med en klype salt. Det er mange måter å regne på og et bredt utvalg metodikker for å komme frem til "riktig tall". Det er dermed ikke til å komme bort ifra at feilkildene kan være betydelige når man skal oppsummere for en samlet europeisk veitransportnæring. De overordnede utfordringene er det imidlertid lett å få øye på. De er reelle nok. Så det er all grunn til å ta sjåførmangelen på det største alvor.

Manko på en halv million sjåfører

Den internasjonale veitransportunionen, IRU, leverer hvert år en statusrapport. Den rapporten de la frem nylig forteller en historie om en veitransportnæring som er alvorlig underernært. Ved utgangen av 2021 var det ifølge IRU et udekket sjåførbehov på nærmere en halv million sjåfører i Europa. I rene tall betyr det at rundt en av ti sjåførseter var ubesatt.

Bildet blir ikke bedre av at undersøkelsen kun fanget opp behovet i ti land. Med data fra 2021 har den naturligvis heller ikke tatt høyde for den påvirkningen krigsutbruddet i Ukraina har hatt på sjåførnæringen i 2022, og vil ha i tiden fremover.

Sjåfører fra både Ukraina og Russland har nærmest blitt blåst bort fra europeiske veier siden krigsutbruddet i februar. Disse spilte en sentral rolle i den vest-europeiske transportøkonomien.

Ifølge IRUs seneste Intelligence Briefing, som baserer seg på tall fra årsskiftet, manglet det 425.000 sjåfører bare i de ti landene Belgia, Frankrike, Italia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Spania, Tyskland og UK. Som kjent skrikes det etter sjåfører både i Norden, på Balkan og i land som Østerrike og Sveits.

Lav kvinneandel

Andelen kvinnelige sjåfører i Europa er lav, og ligger langt lavere enn alle uttalte målsettinger. Norge er langtifra noen versting - tvert imot. Med en kvinneandel på 5 prosent, må Norge kun se seg slått av Italia som har en kvinneandel på 6 prosent. Snittet i Europa er på 3 prosent. Den har vært uendret siden 2018.

Dårlig rekruttering blant de yngre

En annen utfordring for transportbransjen er at den domineres av eldre sjåfører. Andelen sjåfører under 25 år er kun 7 prosent. Også her legger Norge seg over snittet. Her er en av ti under 25 år. Gjennomsnittsalderen på den europeiske sjåføren i fjor var 47 år.

I rapporten påpekes det at den europeiske befolkningen generelt har høy alder. Utfordringen er at det ikke i stor nok grad lykkes å rekruttere flere unge inn til yrket.

På den ene siden skulle en anta at høy arbeidsledighet blant yngre, ville gjøre at flere ble rekruttert til sjåførsetet. Det har i liten grad vist seg å stemme.

En utfordring det pekes på er at man i flere land ikke kan begynne å kjøre lastebil før man er 21 år gammel. Det betyr at det for mange ungdommer åpner seg opp et treårig tidsvindu i et jobbmessig vakuum fra de er ferdig med skolegangen ved 18 års alder og til de er klar for jobb som sjåfør.

Et viktig forhold som tas opp av den europeiske transportbransjen selv, er at arbeidsforholdene må bli bedre. De spiller ballen videre til myndighetene, som de ber om å legge til rette for gode døghnvilplasser og generelt langt bedre fasiliteter langs veien enn det som er tilfellet i dag.

Pensjonistene blir flere enn nykomlingene

Et forhold som gjør at veitransportnæringen i Europa ser med ekstra stor bekymring på sjåførmangelen, er fordi det i stor grad ser ut til å bli et økende problem. Eldreboomen er ikke isolert til kun transportbransjen, den rammer bredt, men sjåføryrket er blant de yrkene som vil rammes hardest. Grafene levner liten tvil om hvor man er på vei, om man ikke iverksetter tiltak.

Antallet sjåfører som er 55 år og eldre, og som dermed vil gå over i pensjonistenes rekker i løpet av de neste ti årene, overstiger med god margin antallet ungdommer som er på vei inn i yrket.

Hvilke utfordringer peker transportnæringen på selv?

• For få kvinner.
• For få unge.
• Yrket er ikke attraktivt nok i konkurranse med andre yrker.
• Kompetansemangel (førerkort for lastebil er en barriere).

Hvilke grep mener transportnæringen at myndighetene må fokusere på?

• Øke statusen til sjåføryrket.
• Senke alderen for førerkort.
• Gi sjåførene bedre abreidsvilkår.
• Legge til rette for mer transporteffektive kjøretøy (lengre vogntog, tyngre last, slik at man trenger færre biler på veien).
• Legge til rette for sjåførutdanning.