Den amerikanske økonomien er sentral i verdensøkonomien, ikke minst siden den amerikanske sentralbanken også regulerer verdens reservevaluta, den amerikanske dollaren. Det er derfor god grunn for oss nordmenn til å følge litt med på hva som skjer når inflasjonstallene publiseres og deretter følge hvilke grep sentralbanksjef Jerome Powell vil gjøre.
En inflasjon på 8,3 prosent viser at amerikanerne i mindre grad enn håpet, og ventet, har klart å stagge prisveksten i landet. Når det amerikanske arbeidsdepartementet ikke kan legge frem mer positive tall enn de gjorde i dag, tar markedet det nærmest for gitt at sentralbanksjef Jerome Powell vil svare med en ny trippel renteheving for styringsrenten, det vil si en økning på 0,75 prosentpoeng, i det planlagte rentemøtet neste uke.
Finansanalytikerne spådde at den den såkalte kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi- og matpriser, ville ende på 6,1 prosent. Skuffelsen var derfor stor når den endte høyere enn ventet, og endte på 6,3 prosent.
Konsekvensen var at store papirverdier på børser rundt om i verden ble barbert bort på et blunk. Ifølge Wall Street Journal var tirsdagen den verste børsdagen på over to år. Indeksen S&P 500 falt 4,33 prosent, Nasdaq falt 5,16 prosent og Dow Jones falt 3,94 prosent.
Høyere inflasjon i Europa
USA er naturligvis ikke alene om å slite med å stagge prisveksten. I Europa er det til og med dårligere stilt enn i USA. I eurosonen vokste inflasjonen til 9,1 prosent i august, noe som resulterte i at den europeiske sentralbanken (ECB) økte rentene for første gang på lang tid.
Lavere i Norge enn i våre naboland
I Norge viser konsumprisindeksen til SBB en prisvekst på 6,5 prosent i august i år sammenlignet med samme måned ifjor. Her er det særlig elektrisitet, drivstoff og matvarer som trekker indeksen opp. Til sammenligning har prisveksten i Danmark vært 8,9 prosent i samme periode, mens prisveksten i Sverige har vært 9 prosent fra august ifjor til august i år. I Finland har prisveksten vært 7,6 prosent.
