Det er softwareselskapet IFS med hovedkontor i London som har foretatt undersøkelsen, som baserer seg på svar fra beslutningstagere hos 1450 store vareeiere i Norden, Frankrike, Tyskland, UK, USA og de forente arabiske emirater. Selskapene i utvalget representerer næringslivet på bred front, og inkluderer vareeiere fra næringsmiddelindustrien, produksjonsindustrien, prosessindustrien, bygg- og anlegg, telekommunikasjon, helse og luftfart.
Av undersøkelsen er det tre grep som trer tydelig frem:
1. Økt størrelsen på varelageret
66 prosent forteller at de har økt størrelsen på varelageret sitt for å være sikre på å kunne betjene kundene sine på tilfredsstillende vis. Nesten en av fem oppgir at størrelsen på sikkerhetslageret har blitt «betydelig større» enn før pandemien.
2. Skaffet seg flere leverandører
Det er også en trend at vareeierne har knyttet til seg flere leverandører enn tidligere. Hele syv av ti oppgir at de har utvidet leverandørregisteret sitt. Mange har både knyttet til seg flere vareleverandører, for å sikre at de får de varene de trenger, og flere transportører enn tidligere for å sikre seg transportkapasitet i et brennhett transportmarked.
3. Kortere forsyningskjeder
Nesten tre fjerdedeler (72 prosent) oppga at de har økt andelen materialer og produkter som de henter fra innenlandske leverandører, der dette er mulig.
- Kostnadene øker
- Store virksomheter vil sannsynligvis pådra seg mye høyere kostnader og andre negative økonomiske konsekvenser på grunn av tiltakene de tar for å redusere forsyningsforstyrrelser og ved å kjøpe varer lokalt. Dette betyr at man må investere i dyrere råvarer eller komponenter, spesielt ettersom inflasjonen øker. Å øke størrelsen på lageret binder også opp kapital som ellers kunne "jobbet" for bedriften, oppsummerer Maggie Slowik, Global Industry Director i IFS.
