Søndag ble Norsk Industri og
Fellesforbundet enige om rammen for tariffoppgjøret 2024. Partene meklet mange
timer på overtid og kom frem til en ramme på 5,2 prosent.
– Det er bra med enighet i frontfaget og at vi unngår en ny
storstreik som ville kostet bedriftene og Norge dyrt. Samtidig skulle vi helst
sett at mer av lønnsveksten var opp til lokale forhandlinger, og vi er bekymret
for at et stort sentralt tillegg vil være spesielt krevende for byggenæringen
og andre næringer nært knyttet opp til denne, kommenterer Ole Erik Almlid,
administrerende direktør i NHO.
Et lønnsoppgjør på 5,2
prosent ligger et lite stykke over Norges Banks tildigere spådom om et
lønnsoppgjør på 4,9 prosent.
Logistikk Inside har spurt
sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken om hvilken effekt – om noen –
han tror lønnsoppgjøret vil påvirke utsiktene om en lavere styringsrente de
nærmeste månedene.
- Det er
ingen alarmerende differanse til Norges Banks estimat, men den er samtidig stor
nok til at det har betydning. I den forstand at det kan bidra til å utsette det
planlagte rentekuttet her hjemme. Ifølge Norges Bank vil de "mest sannsynlig
sette renten ned i september". Men Norges Banks egne renteplaner – uttrykt i
den såkalte rentebanen – viser samtidig at det er en god mulighet for at dette
rentekuttet heller utsettes til desember. Og årets lønnsoppgjør er nettopp en
faktor som kan bidra til å forsinke rentekuttet fra september til desember,
forteller han til Logistikk Inside.
Arbeidsgiversiden har i vinter påpekt at det er stor "strekk i laget". Mens en del av næringslivet "går så det griner", sliter andre deler av næringslivet. Logistikknæringen, i stor grad preget av aktører med lave marginer og der de gjennom de nærmeste årene må investere i ny teknologi for å stå rustet for "det grønne skiftet".
- Hva tenker du årets lønnsoppgjør har å si for denne type bedrifter?
- Der er
du inne på det som er poenget: Dette er et dyrt oppgjør for mange sektorer.
Mange av de samme sektorene vil da forsøke å velte regningen over på
forbrukerne. Nettopp ved å øke prisene for å kompensere for den høye
lønnsveksten, og på den måten forsøke å forsvare sine marginer. Det betyr
samtidig at prisveksten (inflasjonen) vil bruke mer tid på å komme seg helt ned
til inflasjonsmålet. Derfor vil dette også kunne bidra til en senere
rentenedgang fra Norges Bank, som jeg nettopp påpekte, legger han til.
