Nye 851 permitteres
Dette er kritisk. Oppdrettsgiganten SalMar på Trøndelagskysten ser seg nødt til å permittere 851 medarbeidere.
Krisen i fiske-logistikken et faktum
Mandag sendte SalMar ut permitteringsvarsel til 851 medarbeidere. Dermed kan krisen i fiske-logistikken på Trøndelagskysten være et faktum.
Fakta: SalMar
SalMar ASA er et av verdens største selskap innen produksjon og foredling av laks, og er integrert i hele verdikjeden fra stamfiskproduksjon til foredlet produkt og salg.
Konsernet omsatte i 2019 for ca. 12,2 milliarder kroner og har ca. 1600 ansatte. SalMar har aktivitet i Midt- og Nord-Norge, salgskontorer i Asia og datterselskap på Island. Konsernets hovedkontor er plassert på Frøya i Trøndelag.
SalMar har aktivitet i 5 fylker i Midt- og Nord-Norge. Selskapet har sin hovedaktivitet knyttet til biologisk produksjon av laks i sine settefisk- og matfiskanlegg samt slakting og bearbeiding av laks.
Dette kan gi store dramatiske konsekvenser.
Dette bare øker frykten for rasering av kystsamfunnet.
Les også her: https://www.logistikkinside.no/distribusjon-fisketransport-hitra-kysthavn/frykter-rasering-av-kystsamfunnet/712279
Denne sjokkmeldingen kommer bare dager etter at oppdrettsselskapet og hjørnesteinsbedriften Lerøy i nabokommunen Hitra har sendt ut permitteringsvarsel til 339 ansatte innen bearbeiding av fisk i Norge.
Det ropes høyt om at regjeringen må snu for å unngå nedbygging av kyst-Norge, før det er for sent.
Ifølge pressemeldingen fra SalMar skyldes dette i hovedsak regjeringens forslag til ny lakseskatt, noe som har ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter.
- Slike kontrakter er vanlige å inngå i god tid før leveranser og er helt nødvendige med tanke på å fylle anleggene med nok bearbeidingsaktivitet. 696 av de som blir berørt av varslet er tilknyttet videreforedlingen ved de to anleggene. Resterende 155 vil være tilknyttet slakteriet på InnovaMar på Frøya, og dette skyldes normale svingninger og lavere slaktevolum på vintermånedene. Begrensede permitteringer knyttet til slaktevolum har vært normalen i mange år, kan vi lese i pressemeldingen.
Selskapet understreker også at de i tiden fremover vil gjøre sitt ytterste for at de som nå mottar dette varselet kan ha arbeid å gå til også etter årsskiftet.
De varslede permitteringene gjelder for perioden 1. januar til 30. juni 2023, og omfatter 748 ansatte ved InnovaMar på Frøya, og 103 ansatte ved InnovaNor på Senja.
Dramatiske tilstander
– Det er forferdelig dramatiske nyheter vi får. Foredlingsanlegget til Salmar er kommunens største arbeidsplass. At 748 frøyværinger nå går inn i julehøytida og nyåret med dette hengene over seg, er voldsomt dramatisk, sier Frøya-ordfører Kristin Strømskag (H) til NRK.
– Det har vært varslet hvilke dramatiske følger regjeringens forslag kommer til å få. Så dette er ikke veldig overraskende, men det er forferdelig trist, sier hun.
Ordfører i havbrukskommunen Senja i Troms, Tom Rune Eliseussen (Sp), går hardt ut mot regjeringen.
– Dette er svært dramatisk, og nå er det svært mange ansatte som får permitteringsvarsel. For de det gjelder og familiene deres får dette store konsekvenser, sier Eliseussen som understreker at dette får store konsekvenser for lokalsamfunnet.
Eliseussen mener næringen er satt i en umulig situasjon av regjeringens forslag om lakseskatt.
– Kommer det ikke endringer i løpet av uka må det gjøres endringer i innretningen i forslaget, slik at man unngår de konsekvensene vi nå ser komme. Bransjen er satt i sjakk matt med denne innretningen. Derfor er det så prekært at man nå gjør endringer, og det må skje fort, sier ordføreren til NRK.
Frøya-ordfører Kristin Strømskag retter også kritikk til regjeringen.
– Forslaget som nå er på høring må utsettes, så vi får et grundig gjennomarbeid av det som ligger på bordet. Jeg opplever ei havbruksnæring som er løsningsorientert og som ønsker å bidra mer enn de gjør i dag, men vi må finne ei innretning som ikke gir så dramatiske konsekvenser som dette viser.
Hun fortsetter:
– Vi ser nå noe som brer seg i Kyst-Norge som er forferdelig trist å oppleve. Vi har levd av ei næring de siste årene som har ført til vekst, optimisme, pågangsmot og framtidstro. Og det er ikke det jeg kjenner igjen når jeg snakker med frøyværingene nå. Det er voldsomt dramatisk, og egentlig bare trist, sier Strømskag.