Kriminelle aktører etablerer seg som underleverandører, benytter bevisst enkeltpersonfortak for å unndra seg arbeidsgiveransvar og tar oppdrag for store transportselskaper.
Det kan vi lese i Økokrims ferske rapport om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og som ble presentert 1. oktober.
Politiet og kontrolletatene har gjennom etterretning, etterforskninger, åpne kilder, samt tverretatlige kontroller av underleverandører i transportnæringen, avdekket omfattende kriminalitet i varebilbransjen. Kriminaliteten knytter seg til arbeidslivskriminalitet, korrupsjon og annen organisert kriminalitet.
Rapporten er en veileder som gir oppdragsgivere som bestiller transportoppdrag, samt hovedleverandører i varebilbransjen, kunnskap om risikofaktorer, samt råd om hvordan næringen kan bidra til å forebygge kriminalitet.
Som kjent har etterspørselen etter varetransport økt. Med lave oppstartskostnader og lite regulering, har det i denne bransjen blitt avdekket flere tilfeller av arbeidslivskriminalitet.
Ifølge Økokrim begår aktørene skatte- og avgiftsunndragelse, hvitvasker inntjeningen, avlønner sjåførene svart og utsetter dem for urimelige arbeidsforhold og sosial dumping. Det forekommer også trygdesvindel i bransjen. Gjennom etatenes kontrollsamarbeid er det avdekket omfattende kriminalitet i varebilbransjen.
Nå har en tverretatlig prosjektgruppe i Oslo politidistrikt utarbeidet en veileder for å forebygge slik kriminalitet. I veilederen gis det konkrete råd og anbefalinger til oppdragsgivere som bestiller transportoppdrag.
Utfordringene i varebilbransjen omtales også nærmere i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transport.
Viktig NHO LT-tema
I NHO Logistikk og Transport (NHO LT) er handlingsplan for transportbransjen et særdeles viktig tema om dagen.
Denne uken møtte næringslivsorganisasjonen representanter fra Regjeringen, Politiet og flere av NHO LTs medlemsbedrifter i NHO-huset på Majorstuen.
Møtet ble initiert på bakgrunn av Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som ble varslet i januar og lagt fram 1. oktober.
Hovedområdene i handlingsplanen er:
– Organisert arbeidsliv og styrket trepartssamarbeid
– Styrke arbeidstakerrettigheter
– Hindre utnyttelse av arbeidstakere
– Mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt
– Øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
– Kontroll og oppfølging – tverretatlig samarbeid
– Internasjonalt samarbeid
På enkelte områder foreslår også regjeringen styrket innsats i statsbudsjettet for 2023.
Utover dette gjennomføres tiltakene i handlingsplanen innenfor gjeldende budsjettrammer.
Departementene som har ansvar for de enkelte tiltakene følger disse opp overfor etatene i egne prosesser. Regjeringen vil utarbeide årlige rapporter om hvordan handlingsplanen følges opp, og benytte rapportene som grunnlag for drøftinger med hovedorganisasjonene i arbeidslivet om utfordringer og videre innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Økonomisk profitt er drivkraften
Økonomisk profitt er en sentral drivkraft bak sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Det er derfor en nær sammenheng mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet, som hvitvasking, bedragerier, konkurskriminalitet, skatte- og avgiftsunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet.
Regjeringen har likevel valgt å konsentrere denne handlingsplanen om de tema som i størst grad berører arbeidslivet. Innsatsen mot andre former for rendyrket økonomisk kriminalitet vil bli ivaretatt i andre prosesser. Det gjelder også arbeidet med sikker identitet og helhetlig identitetsforvaltning, som er en av de grunnleggende forutsetningene for effektiv forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet.
Utfordringsbildet
Ifølge Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) og deres situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet fra 2020, er utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet.
Andre typiske former for arbeidslivskriminalitet er bedragerier, trygdesvindel, bruk av fiktiv og falsk informasjon, konkurskriminalitet og unndragelse av arbeidsgiveransvar.
Grov utnyttelse, tvangsarbeid og menneskehandel kan også forekomme.
Arbeidslivskriminalitet henger sammen med økonomisk kriminalitet, noe som gjerne defineres som «profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet, og som i seg selv er – eller gir seg ut for å være – lovlig». Hvitvasking, bedragerier, trygdesvindel, konkurskriminalitet, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet faller inn under denne definisjonen.
Ifølge Økokrims trusselvurdering fra 2022 forekommer skatte- og avgifts-kriminalitet hyppigst i bygge- og anleggsnæringen, men foregår like fullt på tvers av bransjer i næringslivet og omfatter svart avlønning av arbeidstakere og skjult omsetning i foretakene. Ved svart arbeid blir ikke lønn innrapportert til Skatteetaten, og arbeidsgiver betaler verken arbeidsgiveravgift eller utfører forskuddstrekk.
