Gaston Schuls Strømstad-satsing – et strategisk sprang

Dette er ikke bare en utvidelse av selskapets geografiske tilstedeværelse, men også en strategisk manøver for å sikre en nøkkelposisjon innen tolltjenester mellom Norge og Sverige, forteller Konrad Kuhlman og Tore Johansen i et intervju med Logistikk Inside. De faglige tungvekterne i tollbransjen er henholdsvis Regional Director Germany & Nordics og Country Manager for Norge og Sverige i Gaston Schul.

Med Strømstad-kontoret på plass, fortsetter Gaston Schul sin vekstreise – denne gangen med et fast fotfeste i både Norge og Sverige.

- Vi har satt oss hårete mål, men vi er godt rustet til å møte utfordringene, og vi ser frem til å vokse i det nordiske markedet, sier Kuhlman.

Nordisk satsing

Gaston Schul er et av Europas største kompetansehus innen toll, etablert i Nederland så langt tilbake som i 1845. Selskapet har et tungt nærvær på kontinentet, ikke minst i de viktige nøkkelmarkedene Tyskland og Nederland, men også med kontorer i Belgia, UK og Sveits. I tillegg til de omfattende operasjonene på kontinentet har selskapet i de senere årene hatt et økende fokus på Norden, spesielt etter oppkjøpet av Oslo Customs Brokers (OCB) i 2022. Strømstad-kontoret er en direkte videreføring av denne strategien, der Norge og Sverige står i sentrum for veksten.

Tore Johansen, leder for Gaston Schul i Norge, forklarer bakgrunnen for satsingen i Strømstad.

- Vi ser et økende behov for sømløse tolltjenester mellom Norge og EU. Å ha et fysisk kontor på EU-siden av grensen gjør at vi kan tilby helhetlige tolløsninger, spesielt innen matvareindustrien, som vi har stor kompetanse på.

En strategisk plassering

Kontorlokasjonen i Strømstad er ikke tilfeldig valgt. Med nærhet til Svinesund, som er den viktigste porten mellom Norge og EU, er Strømstad en strategisk lokasjon for tolloperasjoner. Gaston Schuls fokus på store aktører og langsiktige relasjoner er tydelig også her.

Tore Johansen forklarer at det ikke lenger er noe stort behov for å ha tollkontoret plassert fysisk ved Svinesund lenger.

- Man kunne kanskje snappet opp noen tilfeldige oppdrag, men vi satser på å bygge stabile og forutsigbare forbindelser, sier han. Fokuset er ikke minst å knytte til seg større kunder, ikke minst fra kontinentet, men også Skandinavia.

- Vi ser rett og slett ikke det samme behovet for å være fysisk på grensen lenger. De store volumene og de langsiktige partnerskapene er der vi vil legge innsatsen. Da er Strømstad en ideell plassering, forklarer Johansen.

En bro mellom to markeder

Det nye Strømstad-kontoret representerer en viktig bro mellom Norge og EU, og gjør det mulig for Gaston Schul å håndtere tollbehandling på begge sider av grensen.

- For å kunne deklarere varer på EU-siden trenger vi å være fysisk til stede i Sverige. Det ville vært umulig fra et kontor i Norge, siden vi da ikke kunne oppfylle alle de juridiske kravene til tollbehandling på EU-siden, forklarer duoen.

Det norske kontoret ligger på Kløfta. Og plasseringen er langt ifra tilfeldig, forteller Johansen, som peker på at selskapets nærhet til Mattilsynets kontor på Kløfta er viktig for deres tolloperasjoner, spesielt innenfor eksport av fisk.

- Vår ekspertise innen næringsmiddelsegmentet har gjort at vi har mye kontakt med Mattilsynet. Da er det en ubetinget fordel å ha kontorer i samme bygg, forteller Johansen.

- Komplekse dokumentsett for varer som skal utenfor EU har gitt oss et sterkt fotfeste i denne nisjen, sier han.

Vekstambisjoner og rekruttering

Selv om Norden-satsingen i dag har en forholdsvis beskjeden størrelse, med åtte ansatte fordelt mellom Strømstad og Kløfta, er planen klar: I løpet av det neste året skal bemanningen økes betydelig. Konrad Kuhlman, regiondirektør for Norden og Tyskland, understreker at målet er å vokse til 25 ansatte innen utgangen av neste år. Han legger til at et er flere veier til mål.

- Vi er åpne for både rekruttering og oppkjøp, sier Kuhlman, og legger til at Gaston Schul ønsker å dra nytte av de store europeiske kundene de allerede har, og utvide sin tilstedeværelse i Norden.

Kuhlman kom til Norge på slutten av 1980-tallet og kombinerte et liv i norsk toppfotball med diverse lederroller i logistikkbransjen, før han for drøyt ti år siden flyttet sydover. Logistikkarrieren tok ham til Østerrike og Nederland, før han for rundt syv år siden bosatte seg i logistikk-hub’en Hamburg. Fra årsskiftet begynte han i Gaston Schul, med ansvar for utvikling av Gaston Schuls vekst i både Tyskland og Norden.

Jevn vekst i Norge

Etter oppkjøpet av OCB sommeren 2022 har Gaston Schul opplevd en jevn vekst i Norge, drevet av selskapets ry for kvalitet og pålitelighet. Johansen understreker at mye av veksten har kommet organisk, gjennom jungeltelegrafen.

- Vi har ikke drevet mye med aktivt salg, men likevel har kunder kommet til oss fordi vi leverer godt håndverk. Våre beste selgere er våre egne kunder, smiler han.

Johansen peker på at det har vært en sterk utvikling de siste månedene, og at selskapet nå ser på muligheter for ytterligere vekst i det nordiske markedet, spesielt innenfor matvareindustrien og veitransport.

Digitalisering og utfordringer med Digitoll

Tollhverdagen er i endring. Om et snaut halvår avvikles direktekjøringsordningen når Digitoll blir obligatorisk for alle transportformer for all vareimport til Norge.

- Man har jo ventet på dette i årtier. Allerede da jeg begynte i bransjen for over 30 år siden, så var det snakk om at direktekjøringsordningen skulle avvikles «snart». Og så har jo det vært flagget opptil flere ganger siden, hvor man deretter har gått bort fra det igjen fra Tollvesenets side av ulike anledninger. Men nå ser det jo ut til at direktekjøringsordningen skal fases ut, konstaterer Johansen. Han legger til at han ser flere skjær i sjøen for den praktiske gjennomføringen som må få en løsning.

Bransjen setter pris på at Tollvesenet utvikler seg. Man har til tider helt uakseptable køer, spesielt på Svinesund. At man tar et skritt nå for å løse den utfordringen, det setter bransjen og næringslivet stor pris på. Vi ser at Tollvesenet har et behov for å drive kontroll, og aksepterer at de må gjøre grep for å kunne rette kontrollene sine mer direkte mot de «riktige objektene» på grensen. Vi håper jo i det lengste at Tollvesenet ikke skal la det kontrollbehovet overskygge den muligheten som vi nå har til å få en sømløs håndtering av grensepasseringen. Så det er en stor mulighet, men vi håper at ikke den muligheten forspilles gjennom å ha for detaljerte opplysninger om transportene, sier Johansen.

- Da tenker jeg på dette med manifestene. Kanskje man fra Tollvesenet side heller ikke er helt klar over hvilken dynamikk som gjelder innen det i bransjen. Den største utfordringen nå er kanskje de bilene hvor flere speditører deler på en bil på en transport. Hvilken speditør skal gå inn og ta ansvar for at dette manifestet blir sendt inn? La oss si at det er en bulgarsk bileier. Skal han gå inn og ta ansvar for å legge inn dette på nettet? Det skjer vel neppe. Og det skjer vel heller neppe at dersom fem speditører deler på en bil, at en av de kommer til å strekke hånda i været og si at det skal jeg gjøre, og dere andre speditører må sende opplysningene deres til meg! Den dynamikken der finnes ikke i dag. Det tror jeg kanskje er den største utfordringen nå. Så det gjenstår å se om det kommer en god løsning på det, sier han.

Gaston Schul utvider i Norden