Norges største logistikkoperasjon

Fakta: Jan Ola Strandhagen

Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU:

Strandhagen betraktes som en døråpner for effektiv verdikjede. Ifølge professoren selv er logistikk kjernen i et moderne samfunn. Studenter og fremtidens logistikere er logistikkprofessorens viktigste sparringspartnere på teknologiens høyborg, NTNU, i Trondheim, hvor han har vært på fulltid siden 2014. Strandhagen var også nærmere 30 år i SINTEF, og har vært senterleder for SFI NORMAN (senter for forskningsdrevet innovasjon; Norwegian Manufacturing) fram til avslutningen i 2014.

Jeg har vært med på Norges største logistikkoperasjon. 10 millioner doser, fem millioner kunder, noen hundre operasjonsenheter, masse logistikere. Det var fantastisk å oppleve. Noen kaller det koronavaksinering.

Jeg er gammel nok til å være heldig, og dermed tidlig. Jeg har fått den første dosen. Var på gråten over å se og høre alle som ønska velkommen og viste vei slik at flyten var uten stans. Og det skjedde på Sluppen i Trondheim, der studentene nå egentlig nå skulle slite og svette for å vise hva har lært. Det som heter eksamen. Nå var det professoren som måtte prestere, finne rett luke og holde ut arma. Jeg tror jeg besto min test og i juni får jeg nummer to. Vaksineteamene fortjener A+.

«Det har jeg aldri prøvd før, så det får jeg helt sikkert til», sa Pippi. Det er det vi gjør i Norge nå, og i hele verden. Vi må løse et gigaproblem vi aldri har hatt før. One-of-a-kind logistics healthcare. Og samtidig har vi aldri hatt en operasjon hvor så mange skal gjøre akkurat det samme som meg. Ti millioner varer skal møte fem millioner kunder på noen hundre steder. Og vi har ikke råd til å la en eneste dose gå til spille, eller at et eneste menneske ikke får vaksinen de trenger.

Dose nr. 1 919 369 kl. 11.03 i dag

Og vi ser ut til å klare det; 1 919 369 satte doser nå kl 11.03 på selveste frigjøringsdagen 8 mai 2021. Det er ganske imponerende, selv om det nok koster den skjorta du ikke kan ha på når vaksinen skal settes. Mye folk og mye ressurser. Men det funker. Men en sunnmøring som er professor i logistikk vil alltid jakte forbedringer. Nå vet vi det vi ikke visste den 12 mars 2020; det kommer flere bølger og det kommer flere pandemier. Da må vi være bedre (forberedt). Det er her I3 kommer inn; individ, informasjon og intelligens. Teknologien og logistikken har blitt individuell, gjennom for eksempel smarte mobiler og QR-koder. Informasjonen som styrer alt som skal skje og alt vi gjør kan sendes til den enkelte.

Når Norge mobiliserte altfor seint og svakt den 9. april 1940 var en av årsakene trykte mobiliseringskort som aldri nådde postkassene i tide. Med smart, individuell utsending av SMS til et tilpasset antall vaksinemottakere sikrer vi en flyt av doser og mennesker som er helt perfekt. Takk og lov for at vi er der i 2021. Vi kan styre et helt folk ved smart, individuell, informasjons drevet logistikk. Men vi gjøre det bedre neste gang.

Når fotballtrener Tom Nordli rykker ned ca. annethvert år, så sier han at han ikke alltid kan bestemme hva som skjer med deg, men at du selv kan bestemme hvordan du håndterer det. Min beste venn sier at det er ikke feilene du begår som er problemet, det er hvis du ikke lærer av dem.

Vi vet vel fortsatt ikke helt hva som traff oss på senvinteren 2020. Men for meg har det handla om kapasitet og flyt. Selvfølgelig også om medisinsk kunnskap og behandling av virus i stadig nye varianter, og beregning av smittekurver og avanserte matematiske modeller. Men det er flyten av mennesker, både de som frakter med seg varer eller som frakter seg selv mellom steder, mellom land og områder, som har brakt med seg smitte. Kapasiteten på testing på grensa, kapasiteten (lagrene) på smittevernutstyr, kapasiteten på kritisk helsepersonell, kapasiteten på vaksineproduksjon. For mange var det aller verste at i fjor påske var man så usikker på kapasiteten i sykehusene i hyttekommunene at folk ikke fikk dra fra byene til bygdene for å være på hytta. Det var da mange skjønte at dette var alvor.

Selv om vi av miljøhensyn burde redusere flyten av varer og mennesker rundt i verden må vi likevel forberede en framtid der dette fortsetter omtrent som før, eller til og med øker fordi vi blir flere på denne kloden som skal spise og bruke klær. For meg betyr det å bygge kapasitet for å møte fremtidige kriser enten det er pandemier eller naturkatastrofer eller ulykker. Alle er enige i at vi må ha et supereffektivt brannvesen som vi ønsker og håper aldri det blir bruk for til annet enn forbyggende arbeid. Men brenner det så har vi den.

Vi må skape en kapasitet til å møte kriser, men som brukes til andre oppgaver i hverdagen slik at ressursene ikke er uvirksomme eller går til spille. Dette har vi matematikere, IT-folk og logistikere til, som kan finne smarte løsninger sammen med medisinerne, sykepleierne, smittevernseksperter og nødhjelpseksperter. Vi må nå ta all denne kunnskapen i bruk.

En lege fra St. Olav sykehus i Trondheim (husker dessverre ikke navnet hans lenger) sa en gang i et TV intervju hvor han ble stilt til veggs angående de lange køene av pasienter; «hvordan vi behandler pasientene bestemmer jeg og jeg tar det hele og fulle ansvaret for det. Hvor mange vi skal behandle er det politikerne som bestemmer».

I vårt nydelige demokrati er det heldigvis politikerne som bestemmer hvor godt forberedt vi som samfunn skal være for å møte de krisene som vi håper aldri kommer. Dopapirlagrene må vi som enkeltindivider ta stilling til. Men vi må gjøre noe med kunnskapsgrunnlaget for både de strategiske beslutningene og den operative driften.

Kunnskapsminister Melby var uheldig og snakket om de «mindre» fagenes betydning i allmennutdanningen, og fikk mye pepper for det. Jeg drister meg likevel til å foreslå at logistikk skal bli et allment og større fag i alle utdanninger. Alle trenger å kunne litt om sammenhengen mellom kapasitet, flyt og beredskap. Så er det sagt.

Med ønske om en god frigjøringsdag og en åpnere vår!