Som hovedlærer innen strategisk kommunikasjon ved Forsvarets høgskole, har oberstløytnant Geir Hågen Karlsen holdt det norske folk oppdatert om status ved frontlinjene i Ukraina gjennom tv-ruta nærmest på ukentlig basis siden Russlands invasjon i februar.
Til Tolldagen 24. november var han invitert for å fortelle mer om sikkerhetssituasjonen i Norge for norsk næringsliv. Og her var det ikke bare Russland som tok opp taletiden, men også et annet stort rike i øst.
I introduksjonen sammenlignet konferansier Arne Hjeltnes ham med Frode Nakstad, som fra ingenting plutselig ble et "fast innslag" i tv-ruta under de første sesongene av koronapandemien.
Den joviale småpludringen i introduksjonen måtte imidlertid skygge banen for et langt mer dystert bakteppe da Karlsen sto alene på scenen, og powerpoint-presentasjonen lyste mot hele salen: "Globale utfordringer: Krig, Kina, cyber".
Krig og sikkerhetsspørsmål er ikke egnet til å få frem smilet, men det gir desto større grunn til ettertanke og refleksjon.
Vanskelig å trekke skillet mellom forretning og stat
Når historien skal skrives om året 2022, vil krigen i Ukraina stjele overskriftene. I tillegg til krigen i Ukraina, var det cyberkrimalitet og relasjonene til Kina det som inntok hovedrollene i innlegget.
Karlsen påpekte at Kina er en stor global handelsaktør, og der det kan være utfordrende å se hvor skillet går mellom forretningsvirksomhet og nasjonal politikk.
- Når du forholder deg til en kinesisk forretningsforbindelse bør du ha som utgangspunkt at du også risikerer å forholde deg til en person som representerer den kinesiske stats interesser. Den kinesiske staten utøver langt mer kontroll med næringslivet og innbyggerne enn man er vant med fra næringslivet i Norge og de aller fleste andre land, påpekte han.
Slettet Litauen fra importregisteret
Karlsen påpekte at den lille øystaten Taiwan spiller en nøkkelrolle i Kinas forhold til omverdenen.
Det vi i Norge mest kjenner som en kritisk brikke i produksjonen av halv-ledere, er fanget i et storpolitisk spill med Kina på den ene siden og USA på den andre.
At det kan straffe seg økonomisk å knytte for tette bånd til Taiwan og øystatens ønske om å anerkjennes som et selvstendig land, fikk Litauen merke til gangs etter at det baltiske landet ifjor åpnet for at Taiwan kunne etablere en egen ambassade i Vilnius. Det medførte problemer for litauisk eksport til Kina.
Blant annet ble Litauen med noen få tastetrykk slettet fra Kinas importregister, og varer ble stående fast i tollen. De måtte returneres eller finne et annet marked.
- Det er gjerne et asymmetrisk forhold mellom landene også, som gjør at det får større konsekvenser for det lille landet enn det får for Kina hvis det blir knute på tråden. Der Kina er et stort og viktig handelsland for et litt mindre land, vil Kina som regel merke lite hvis de kutter ut et land. Da handler de bare mer fra et annet. Terskelen for å bli rammet er ofte ikke så høy, sa han.
Stanset import av norsk laks etter prisutdelingen
Det fikk vi erfare selv for drøyt ti år siden. Etter at regimekritikeren Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, var det Norge som ble utsatt for de kinesiske myndighetenes vrede. Kina stanset blant annet import av norsk laks, i et forsøk på å påvirke norske myndigheter til å innta en mer "kinesisk-vennlig" holdning. Relasjonene har siden blitt bedre og handelen er blitt normalisert igjen, men forholdet kan surne over natten.
Risikostyring
- Mange norske bedrifter har tette bånd til Kina, ikke minst med tanke på import. Hvilke råd har du til de?
- Jeg sier ikke at man, på generelt grunnlag, ikke skal handle med kinesere. For mange har dette fungert fint. Men det man iallfall bør gjøre, er å ta en nøye vurdering av hvilke alternative kilder man har for de produktene og komponentene man trenger. Hvor sårbare er bedriften egentlig, hvis det plutselig stopper opp? Er dette noe man kan leve med, eller har man noen planer for hva man kan gjøre om det plutselig stopper opp?
55-åringen påpekte at det å sette sin lit til mye kinesiske komponenter kan medføre sårbarhet hvis Norge utsettes for sanksjoner. Og at det er en forretingsrisiko som ser ut til å bli større enn den har vært før.
- Man ser også at USA har begynt å holde litt igjen på visse høyteknologiske produkter. Slikt kan det bli mer av i fremtiden, advarer han.
Cyberkriminalitet
Digitaliseringen av samfunnet har gjort samfunnet og bedrifter sårbare, der selv mindre cyberangrep kan gjøre stor skade. Karlsen påpeker at cyberkriminalitet blir et stadig større problem.
Karlsen påpekte at klassisk kriminalitet har minket mens cyberkriminalitet har vokst kraftig, og kan få alvorlige følger.
- Det kan ikke sies for ofte. Cybersikkerhet må tas på større alvor. Angrepene mot Norsk Hydro (2019) og Maersk (2017) kostet selskapene flere milliarder til sammen, og er angrep som er godt kjent. Det samme med dataangrepet som slo ut datasystemene i Østre Toten kommune i flere uker i januar ifjor, men vi vet det finnes store mørketall og tilfeller som aldri når offentlighetens lys, sa han.
Når selv store selskaper og kommuner kan tas ut, bør ingen føle seg helt trygge.
- Å gardere seg helt er nærmest umulig, men man bør iallfall ikke gi de kriminelle for lett spillerom, sier han.
Det er tross alt forskjell på å ha en helt åpen dør og å ha en dør med både lås og alarm.
- Krigen kan bli langvarig
En prat med Karlsen blir ikke komplett uten noen linjer om krigen i Ukraina.
- Den kan bli langvarig. Det er ingen grunn for næringslivet å tenke at dette går fort over og at det er "business as usual" til sommeren, fastslår han, og minner om at krig i Ukraina ikke er noe som er nytt i 2022 - krigshandlinger har det vært øst i landet de siste åtte årene.
Han har sterk medfølelse for befolkningen i Ukraina, der sivilbefolkningen må betale prisen for mislykket russisk fremgang på slagmarken. Gjennom å ta ut infrastruktur og kraftforsyning, skal sivilbefolkningens motstandskraft brytes ned gjennom en iskald vinter. Samtidig ser de russiske myndighetene med glede på alle tegn til sprekker i den vestlige solidaritetsfølelsen når de europeiske energiprisene presses oppover. Han oppfordrer nordmenn til å huske hvilke samfunnsverdier som står på spill.
- Russland prøver å kjøpe seg tid
Fra utsiden vil man gjerne tolke alle tegn til stillstand i krigen, og russisk vilje til å innlede samtaler om våpenhvile, i beste mening. Oberstløytnanten advarer likevel mot naivitet.
- Russland er nå i en situasjon der de er ganske komfortable med at ting trekker ut i tid. Alle tegn til forhandlingsvilje for å treffe våpenhvile-avtaler og lignende, må ses i lys av at russerne ønsker å klargjøre flere soldater til fronten, samt å bygge opp forsyningslinjene og sine lagre av våpen og ammunisjon. Slik kan de komme langt sterkere tilbake, påpekte han.
