Slik påvirkes Unil av shippingkrisen

- Foreløpig har det ikke vært noen merkbar påvirkning. Vi har sikkerhetslager, og varer har hittil ankommet som forventet. Imidlertid vil jo forsinkelsen komme når skipene seiler rundt Afrika. Vi begynte derfor ganske så omgående da utfordringene i Rødehavet kom, å booke en del last for tidligere skipning. Vi fremskyndet de en til to uker. Tett dialog med transportør, med ukentlige statusmøter, har bidratt til at vi har fått skipet de varene som haster mest i tide, forteller Nina Stokke, Freight and Forwarding Manager i Unil.

Hun legger til at det ikke har vært noen merkbare konsekvenser for Unil eller kundene til nå.

– Men vi er forberedt på at dette vil skje, ikke minst når last treffer en europeisk havn og skal videre på feeder mot Norge, forteller hun.

- Bildet kan endre seg ved «propper» i systemet

- Hvordan ser dere på varesituasjonen om det blir en langvarig stenging av Suezkanalen?

- Stengingen gjør at vi må endre ledetiden fra Østen med 14 dager, som nok vil gå bra. Men det kostnadsmessige, tillegget rederiene må ha for seiling rundt Afrika, gir økte varepriser ut til sluttkunde, forteller hun.

- Har dere tatt noen strategiske grep for å forbedre situasjonen og sikre forsyningen av varer?

- For visse varer som er mulig å få skipet tidligere enn opprinnelig planlagt, vil vi mest sannsynlig arrangere skipning så raskt som mulig. Vi har også opplevd at det det tidvis har vært problematisk å få tak i containere, men at det per nå har løst seg ganske greit. Vi har tett dialog med våre transportører, og vi har med disse lagt backup planer også

Vi får «stadig» forespørsler fra transportører som kan bistå med frakt fra Østen. Opplever noe «den som betaler mest får først». Per i dag går varestrømmen som normalt, men med cirka 14 dager ekstra transittid.

Vi ser for oss at dette kan endres raskt, ved at man får en «propp» med containere som står fast på feil sted, legger hun til.

Har tatt grep

- Under og etter pandemien har vi absolutt tatt grep. Fra å være vant med en ganske så jevn og stabil logistikk, fikk man en vekker under pandemien når man så hvor fort en forsyningskjede rammes av endringer. Vi skjønte raskt at det ikke er nok med en plan A, man må alltid ha en plan B i bakhånd, og eventuelt også en plan C, både når det gjelder transportmåte og leverandører. I dag jobber vi med å ha flere leverandører til samme vare, samt flere fraktalternativer, forteller hun.

- Vi har også utfordret våre transportører til å tenke nytt; nye leder og måter. Under pandemien benyttet vi mye tog fra Østen, men vi har ikke benyttet flyfrakt, heller ikke skybridge med kombinasjon sjø/fly, forteller hun.

·