Posten-konsernet har samlet yrkessjåførene i Bildrift

Logistikk Inside besøkte Posthuset for en prat med Posten-toppene Hans-Øyvind Ryen og Lasse Snørteland.

Ryen er konserndirektør i Nettverk Norden, mens Snørteland leder forretningsområdet bildrift.

Konsernet har samlet all yrkestransport under Forretningsområdet Bildrift. Dette forretningsområdet har ansvaret for Posten Bring Bildrift as, Bring Linehaul Bildrift og Yrkessjåførene i Posten Norge AS.

- Årsaken til at vi har gjort dette grepet er for å skille ut og profesjonalisere og rendyrke sjåførvirksomheten, det vi nå omtaler som bildrift, innleder Ryen.

I oktober endret selskapet Bring Transportløsninger AS navn til Bring Bildrift AS.

- Vi føler bildrift er et mer dekkende navn enn transportløsninger. Og 1. januar ble også Bring Linehaul Bildrift en del av forretningsområdet. Vi har dermed samlet 1400 lastebilsjåfører og rundt 100 varebilsjåfører under samme forretningsområde, forteller Snørteland.

Selskapet leverer også bildrifttjenester til Bring Intermodal (konsernets tilbud for kombinerte transporter med jernbane-lastebil).

54-åringen forteller at grepet har bidratt til å tydeliggjøre skillet og rollene mellom spedisjonstjenester og bildriften i konsernet.

- Vi er en av Norges største arbeidsgivere for yrkessjåfør og ambisjonen vår er å være Norges mest proffe på bil og sjåfør, forteller Snørteland.

Yrkessjåfører er i ferd med å bli en knapp ressurs. Logistikk Inside har skrevet mange spaltemeter om hvor viktig det er å få rekruttert flere sjåfører. Posten-konsernet har tatt utfordringen og har begynt å knytte til seg flere faste sjåfører, også innen varebilsegmentet.

- Yrkessjåførmarkedet er en flaskehals. Å ha nok sjåfører er viktig for oss, derfor må vi legge til rette for å være en attraktiv arbeidsgiver, understreker Ryen.

Vil ha bilene til å rulle mest mulig

Både Ryen og Snørteland kan skrive under på at Posten har vært et godt sted å jobbe, og der det er gode muligheter til å jobbe seg oppover i systemet. Konserndirektør Ryen kan se tilbake på en drøyt 30 år lang karriere i Postens tjeneste. Han startet som postsorterer i lavblokka på Posthuset i Oslo i 1992, som 16-åring, ved siden av skolegang. Etter at økonomistudiene på BI var unnagjort noen år senere begynte han klatringen oppover i systemet, der han i august 2020 rykket opp til å bli konserndirektør for Nettverk Norden, en divisjon i konsernet som har ansvaret for å tilrettelegge for en kostnadseffektiv drift for brev, pakker og gods i Norden (se faktaboks på siden for informasjon om de andre divisjonene).

Også Snørteland har lang bakgrunn. 54-åringen kom inn dørene i 1986 og har ikke sett seg tilbake. I dag leder han forretningsområdet bildrift som organiserer ca. 60 avdelinger fordelt på ni distrikter, fra Tana i nord til Kristiansand i sør. Totalt dreier det seg om cirka 850 biler og 1400 lastebilsjåfører og 100 varebilsjåfører.

Fordelingen mellom antall biler og antall sjåfører viser at konsernet jobber for at bilene skal rulle mest mulig langs veien.

- Det har alltid vært dyrt å drifte lastebil. Ikke minst nå med høye drivstoffkostnader og høye finanskostnader. Da må man forsterke suksessfaktorer som går på drivstofforbruk. Å kjøre «gjerrig» har aldri vært viktigere. Men det er heller ikke god økonomi i å la en bil stå rolig for lenge. Jo mer den ruller, jo bedre blir regnestykket, smiler Ryen.

- Målsettingen vår er at flest biler skal gå i to skift, gjerne i tre skift i de tilfelle der det er mulig, smiler han.

Rekrutterer sjåfører

- Hvordan ser dere på den mye omtalte «sjåførkrisen»?

- Det er helt klart en reell utfordring for bransjen. Det er en utfordring at gjennomsnittsalderen for sjåfører er høy. Snittalderen er høy både i Europa, Norge og i Posten. Vi har en snittalder rundt 50 år. Det betyr at vi må bli flinke til å fylle på nedenifra med yngre krefter, sier Snørteland.

- Hvilke grep tar dere?

- Vi har startet et opplæringsprogram sammen med Adecco og trafikkskolen Learn. Her bidrar vi til å senke terskelen for å ta førerkortet. Det å ta lastebillappen i dag er kostbart. Vi plukker opp en del av regningen og sikrer oss motiverte og nyutdannede sjåfører. I den runden vi hadde i høst hadde vi 20 plasser, og vi kunne tatt inn langt flere om det hadde vært kapasitet til det, forteller Snørteland. Han kan også fortelle at sjåførene binder seg opp til Posten for tre år etter endt utdanningsløp (de står fritt til å jobbe et annet sted, men må da betale en del av kostandene for å ta sertifikat selv) og at de også har fokus på å rekruttere flere kvinner til sjåføryrket. Seks av de 20 studieplassene gikk til kvinner, et snitt på nesten 30 prosent er langt høyere enn landsgjennomsnittet som ligger rundt 5 prosent.

Miljøvennlig bilpark som rekrutteringsmiddel

Postens målsetting om å bli utslippsfri er velkjent. Målet er at 80 prosent av lastebilene skal være fossilfrie alternativer innen utgangen av 2030.

Å investere i ny og «grønn» teknologi er vanskelig å regne hjem rent økonomisk. De elektriske lastebilene er fremdeles en del dyrere.

- Hvordan opplever dere viljen fra forbrukere eller vareeiere til å ta deler av regningen?

- Vi har tatt den største delen av regningen til nå. En del har vært villig til å betale ekstra, men langt ifra alle. Men det som er gledelig å registrere, er at vi ser at betalingsvilligheten øker, sier Snørteland.

Han peker på at miljø og bærekraft har blitt stadig viktigere. Ikke minst hos den yngre garde.

En del av gevinsten ved å satse på miljøvennlige kjøretøy er at Posten fremstår som en attraktiv arbeidsgiver.

Til tross for sterk vekst innen elektriske lastebiler, eller biogass, er det fortsatt langt bedre tilrettelagt infrastruktur for dieseldrevne lastebiler. De neste ti årene vil det skje mye på infrastrukturfronten.

- Det er mye diskusjoner rundt utrulling av ladeinfrastruktur for el-lastebiler. Hvor involvert blir dere i dette arbeidet?

- Her er vi tett på. Statens vegvesen har vært flinke til å involvere, slik at vi – og andre transportaktører – kan gi innspill på hvor man bør utvikle ladepunkter, rasteplasser og slike ting. Vi opplever at det er gode planer under utvikling, sier Snørteland.