EUs regelendring blir svindyr for norske transportører

EU har fra 2025 skjerpet opplysningskravene for varer som går gjennom unionen i transitt. Det innebærer blant annet at den enkelte varetype skal angis på varelinjenivå med krav til klassifisering med 6-sifret varenummer. 

Denne regelen vil ramme Norge hardt, siden norsk vareforsyning fra sør til nord og motsatt i stor grad går via Sverige eller Finland, på både vei og bane.

For Posten Bring treffer vil de nye kravene medfører store endringer i hvordan gods fremføres og store økte kostnader. Som postselskap har de ikke nødvendigvis kontroll over hva deres forsendelser inneholder. Å kreve at avsender skal markere julegaven til tante i Alta med et sekssifret varenummer vil være umulig. Og hver container kan inneholde tusenvis av enkeltforsendelser.

Dersom EU-reglene innføres, vil det i praksis være umulig for Posten å bruke tog gjennom Sverige til denne typen forsendelser, eller bruke de mest logiske og raskeste veistrekningene.

Tolletaten inviterer til haste­orientering

Konsekvensen er at Posten Bring må planlegge for å flytte deler av trafikken bort fra ARE-toget via Sverige og over på Nordlandsbanen, om de fortsatt ønske å ha godset på tog, eller å holde seg på norske veier med lastebil.

70–80 millioner

På Nordlandsbanen er kapasiteten begrenset. Dersom gods må kjøres med bil til Narvik eller videre nordover, øker transportkostnaden per container med rundt 8000–10.000 kroner, i tillegg til ekstra håndtering. For Posten Bring blir dette raskt store beløp.

– Vi snakker om en årlig ekstra kostnad i størrelsesorden 70–80 millioner kroner for Posten Bring, sier regiondirektør Torstein Stormo.

Posten Bring deltar nå i bransjearbeidet som ledes av NHO, der myndighetenes plan for innfasing av de nye reglene er delt i flere faser. Selskapet er først direkte berørt i fase tre og fire, noe som gir noe mer tid – men ingen garanti for at kostnadsøkningen kan unngås.

– Vi kommer helt sikkert til å løse deler av dette, men for noe er det rett og slett ikke mulig å finne avbøtende tiltak. Uansett hvor godt man løser det, vil fasiten være økte kostnader, sier Stormo.

Samtidig advarer han mot en utvikling der mangel på kapasitet presser aktørene over på transportører man normalt ikke ville brukt.

– Poenget er at utstrakt bruk av kabotasje vil gi oss materiell som ikke egner seg på nordnorske vinterveier. Vi vil aldri sette opp transporter som ikke er godkjent, men dette er et bransjeproblem, sier han.

– Alvorlige følger for nordnorsk næringsliv

Ofotbanealliansen er et samarbeid mellom næringslivsaktører, organisasjoner og lokale myndigheter som i fellesskap arbeider for å sikre utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen og å få mer gods på denne ruten. De er sterkt bekymret for konsekvensene av de nye transitteringskravene.

– Kravet om full varedeklarasjon med HS-nummer for alt gods i transitt mellom Oslo og Kiruna/Narvik vil få alvorlige følger for norsk logistikk og næringsliv i nord. I praksis innebærer dette at hver enkelt forsendelse i en container – ofte opptil 2 000 småpakker – må deklareres individuelt i henhold til europeiske transitteringsregler, sier kontaktperson for Ofotbanealliansen Anna Filina.

– Som følge av dette vil store deler av transportvolumet måtte omdirigeres til Nordlandsbanen og vei, noe som vil skape ytterligere press på en allerede sårbar transportinfrastruktur. Resultatet blir høyere transportkostnader, økte varepriser og større klimautslipp – stikk i strid med nasjonale og europeiske mål om mer gods på bane og reduserte utslipp, sier Filina.

Ofotbanealliansen peker på at det til syvende og sist vil være forbrukerne i Nord-Norge som må bære disse økte kostnadene gjennom høyere priser på varer og tjenester. Ofotbanealliansen oppfordrer norske myndigheter til å ta initiativ overfor europeiske myndigheter for å finne en pragmatisk løsning som sikrer effektiv, bærekraftig og forutsigbar transport mellom Sør- og Nord-Norge.

NHO: – Dette kommer

NHO Logistikk og Transport jobber med problematikken på vegne av bransjen. Administrerende direktør Are Kjensli understreker alvoret:

– Om noen i vår bransjen tror at dette går over, at vi får et varig unntak – det skjer ikke altså! Dette er noe vi må gjennom, sier han til Logistikk Inside.

Det var NHO LT som for ett års tid siden etter samtaler og press mot daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum klarte å få til en overgangsordning, der dagens regler foreløpig gjelder. Foreløpig finnes det ingen tidsfrist, men Kjensli oppfordrer bransjens aktører til å jobbe med systemer som best mulig løser utfordringen.

– For ensartet gods er dette ganske enkelt å få til, som for eksempel for sjømat eller biler, men det er mye verre for stykkgods. . Et tog som i dag har ett nummer, vil i fremtiden måtte melde inn kanskje 10.000 varenummer. Det er en stor IT-utvikling som må til, først og fremst hos vareeierne som sender varene, men også hos transportørene som skal ta imot opplysningene, sier Kjensli.

Formelt foregår samtalene om problematikken mellom Tolletaten i Norge og det svenske Tullverket.

– Vi og Virke har et tett samarbeid med Tolletaten, hvor vi jobber med å lage en konkret tidsplan, forteller Kjensli.

Hos Tolletaten får Logistikk Inside opplyst at de ikke har anledning til å kommentere saken før over nyttår.