Stadig mer varer importeres til Norge. De siste ti årene har deklarasjonsmengden økt med 40 prosent, og i fjor passerte varer for 2200 milliarder kroner grensestasjonene inn til Norge.
Digitoll er tolletatens nye trumfkort for å håndtere de økte volumene og få en mer målrettet kontrollvirksomhet. Den digitale tollhverdagen bygger på et konsept som understøtter digital informasjonsinnsending og oppfyllelse av pliktene (forhåndsvarsling, deklarering, melde- og opplysning og fremlegging) for aktørene i næringslivet. Informasjonen som sendes inn digitalt på forhånd bearbeides slik at det gjennomføres en automatisk risikovurdering når godset ankommer grensen.
De næringstransportene som blir «flagget» blir valgt ut til kontroll, mens det store flertallet kan passere uten å stoppe for å utføre papirarbeid på grensen.
Mer effektiv utnyttelse av tollressursene
- For tolletaten er digitalisering og et mer effektivt kontrollregime et «være eller ikke være». Allerede i dag er for eksempel kapasiteten til tider helt sprengt på Svinesund. Det er ikke fysisk kapasitet til å takle økt trafikk. Om man ikke skal utvide den fysiske infrastrukturen, er man nødt til å få trafikken raskere forbi. Da gir det liten mening å binde opp all ressursbruk i manuelt papirarbeid, sa tolldirektør Øystein Børmer under sitt innlegg på konferansen.
Han ser frem til at tollerne på grensen får mer tid til å utføre kontrollvirksomhet og mindre på å ekspedere papirer.
Høringsfrist 1. november
- Jeg opplever at det er støtte til hovedtrekkene, endringsbehov og målbilde. Så kan det diskuteres om gjennomføringsplanen er for ambisiøs. Men her understreker jeg at ikke alt er på plass enda. Vi tar imot høringsinnspill frem til 1. november. Da må vi sette oss ned og vurdere og balansere de ulike hensynene. Hverken næringslivet eller vi ønsker at vi skal ende opp med tre mil lang kø på grensen ved Svinesund, sa tolldirektøren.
- Viktig med offisielt skriv fra tolletaten
Under toll-økten på konferansen representerte Martin Berntzen Often og Elin Tveiten logistikkbransjen. Duoen er henholdsvis jurist i NHO Logistikk og Transport og Senior Manager Customs i DSV Road.
- For oss som bransje så er det viktig at vi får "drahjelp" fra Tolletaten. Vi har lenge etterlyst et skriv som beskriver hva de nye toll-endringene vil bety for næringslivet. Og ikke minst hva som kreves av dokumentasjon. De fleste av våre partnerland/agenter har etterspurt denne informasjonen. Et skriv fra myndighetene vil ha en mye større effekt ute i Europa. Myndighetskrav har de respekt for. Dette må på plass så raskt som mulig, ytret Tveiten fra scenen.
Toll-økten endte ikke opp med en panelsamtale fra scenen, men da Logistikk Inside fikk partene i tale etter innleggene, kom tolldirektøren umiddelbart Tveiten i møte på dette hjertesukket.
- Her tenker jeg at vi må være løsningsorienterte. Vi har allerede laget utkast til engelsk tekst, men avventet utsendelse i påvente av klargjøring rundt nøyaktige datoer for innføring av de ulike trinnene. Dette vil jo ikke være klart før høringsfristen. Men om vi distribuerer et skriv der vi nevner forbeholdene rundt eksakte tidspunkter, så lenge det vil være til stor hjelp for næringsaktørene, er det noe vi kan må være løsningsorienterte på, sa han.
Bransjen spår kø, kø og atter kø
Der det tilsynelatende var enkelt å komme næringslivet i møte for de mer formelle prosessene rundt kommunikasjonen til omverdenen om de nye norske tollreglene, er det tyngre og mer omfattende prosesser som skal til for å legge tidsløpet for de ulike trinnene i gjennomføringsplanen.
På akkurat dette punktet er det langt vanskeligere å «skjære igjennom» og å rekke ut en hånd til næringslivet. Det er ulike interesser som skal balanseres.
Men det en kan være enig om er at dagens tidsskjema er stramt. Både Tveiten og Often mener det er for stramt, og ikke gjennomførbart med de datoene som er spilt inn til nå.
- Bra på sikt, men for tidlig
- Endringene vil på sikt være bra for alle. Det vil gi en bedre og mer solid kontroll på dokumentasjonsflyten. Før den tid, er det en del arbeid som må på plass. Vi må ta store grep. Men hvordan vi skal gjøre grepene og i hvilken rekkefølge er et spørsmål. For dette er en fundamental endring for vår bransje, innledet Often.
- Alle varer må underlegges en tollprosedyre før de ankommer landet. Alt må i hovedsak inn på fri disponering eller tollager. All dokumentasjon må være på plass og det er strengt krav til datasettet (hva slags informasjon man er pliktig å melde inn), orienterte han. Deretter kom han inn på hvilke utfordringer dette representerer:
- Direktekjøringsordningen er den store bøygen. Avviklingen skjer i tre faser, fra nyttår og frem mot endelig avvikling i mars 2024. Den siste datoen er imidlertid illusorisk etter mitt syn. Avviklingen skjer reelt sett ved trinn to, i september/oktober neste år. Årsaken er at datasettet for tollager er like strengt som for fri disponering. Konsekvensen blir uansett at man må fortolle varene før grensepassering, sa han.
- En ting er frakt over grensen med lastebil, men dette får også konsekvenser andre steder. Havner opererer gjerne med en generell lossetillatelse, der de losser av skipene og ordner fortollingen i etterkant. Det vil være umulig etter oktober neste år. Da må alle varer fortolles før de losses. Det samme med fly. Et ekspressfly med tusenvis av pakker må deklareres før flyet losses. Det representerer en fundamental endring i forhold til hvordan man gjør ting i dag, sa Often.
- Fristen er ikke gjennomførbar på grunn av disse aspektene. Direktekjøringsordningen er innvevd i alt vi gjør. Vi vet ikke hva alternativet skal være. Og vi vet ikke hvordan det nye systemet skal virke i praksis. Det gjør det krevende å planlegge de endringene som må til i bransjen, konstaterte Often.
Ønsker innføring i januar 2025
- Jeg frykter at det vil bli lange køer ved grensestasjonene, ikke bare for lastebiltransporten, men også for fly og skip. For meg er det ganske åpenlyst at det riktige tidspunktet for å avvikle direktekjøringsordningen er 1. januar 2025, samtidig som man innfører digital meldings- og opplysningsplikt, sa han
Store organisatoriske endringer hos speditørene
Elin Tveiten leder tollavdelingen i DSV Road, og har over 30 års bransjeerfaring. Det å endre toll-prosessene fra dagens oppsett der speditørene fyller deklarasjonsplikten etter ankomst, til å oppfylle denne i forkant av ankomst norsk grense vil være krevende for bransjen. Fjerning av direktekjøringsordningen vil være en stor endring som rammer både små og store aktører.
I sitt innlegg konstaterte hun at det vil kreve store omveltninger for å tilfredsstille det varslede tollregimet, ikke minst fra september/oktober neste år.
Hun trakk opp en rekke forhold som det er viktig å få på plass, både knyttet til å få tidlig tilgang på data, at man får korrekt informasjon tidlig, at det stiller større krav til partnerland og kunder-/vareeier, samt utvikling av gode datasystemer. Den største utfordringen hun trakk frem var at det mangler tilstrekkelig informasjon om de planlagte prosessene fra Tolletaten sin side før speditørene kan iverksette de store implementeringene.
- Eksporten fra Europa lastes opp i slutten av uken og inn mot helgen. Det betyr at det er høyest trykk i helgen og starten av uken. Med dagens ordning så har man fordelt dette ut over uken tollmessig. Med nye tollprosedyrer og fjerning av direktekjøringsordningen så må det foreligge en fortolling i forkant, eller en deklarasjon for innleggelse på tollager. Det vil kreve en annen arbeidsfordeling og endring av arbeidstider. Skiftordninger er uunngåelig. I tillegg kommer utfordringer knyttet til ferieavvikling, sykdom og sesongbetonte topper. En må huske at tollfaget krever kompetanse på mange områder, det er ikke bare å ringe et vikarbyrå og hente inn nye medarbeidere på kort tids varsel, sa hun.
Tveiten pekte også på at det er en stor grad av spesialisering i tollfaget.
- Mye i vår bransje er delt inn i ulike segmenter, der man har spesialistkompetanse innen «mat og næringsmidler», «frukt og grønt» eller «konfeksjon». Å ha all slags kompetanse tilgjengelig 24/7 vil være en utfordring, avrundet hun.
Økt søkelys på sikkerhet
Tolldirektør Øystein Børmer poengterte på Transport & Logistikk at tolletatens rolle har vært i endring gjennom historien, og at fokuset mot kontroll har blitt mye større.
Det alvoret etaten har følt siden tvillingtårnene i New York ble jevnet med jorden i 2001, har blitt aktualisert også i resten av befolkningen, ikke minst gjennom krigen i Ukraina.
- Opprinnelig var det fiskale avgifter som var det viktigste. I et slik perspektiv var det også lettere å la deklareringen skje i ettertid. Etter hvert har det blitt stadig viktigere å kunne stoppe forsendelser på grensen for å hindre at de kommer inn i landet, sa han.
Innimellom kan det være noe så «uskyldig» som å hindre spredning av dyre- og plantesykdommer, der den som bringer med seg trusselen inn i Norge er ukjent med dette selv.
Andre ganger dreier det seg om de som bevisst bringer varer eller objekter inn over grensen som ikke er ønskelig, for eksempel relatert til terrorvirksomhet.
De siste månedene har etaten også fått en ny situasjon å håndtere, knyttet til håndhevelse av sanksjonene mot Russland og Belarus.
- En viktig jobb for tolletaten nå er å sørge for at Norge ikke blir benyttet som transittland for viktige komponenter, som for eksempel kan fraktes ut via russiske fiskefartøy. Nå har vi begynt på kontrollere disse tett, sa han.
AKTUELT
