Vassbakk & Stol har seks elektriske lastebiler og øker til elleve lastebiler og ni gravemaskiner etter ferien.
– Lastebilene fungerer best. De er mer mobile og enklere å lade, sier Jostein Ytreland, leder for maskinavdelingen til Haugesunds Avis.
Men overgangen har sine utfordringer. I kupert terreng brukes dobbelt så mye strøm som på flat mark, og tunge batterier reduserer nyttelasten.
– I praksis kan vi ligge på 15–20 prosent lavere produksjon enn med diesellastebil. Vi mister i snitt 2,5 tonn last hver tur, forklarer Ytreland.
Gravemaskiner henger etter
Mens lastebilene begynner å fungere bra, er gravemaskiner fortsatt en større utfordring. Første generasjons batterigravere med 300 kilowattimer kapasitet kan være tomme for strøm allerede klokka halv ti på formiddagen.
Nye maskiner med 800 kilowattimer gir 7,5 timers drift ved hard bruk og opptil 11 timer ved normal bruk. Men kostnadene er langt høyere ved kjøp av elektrisk graver, selv med Enova-støtten.
– Den dagen vi har samme kapasitet til samme pris, da er vi der, oppsummerer Ytreland.
Offentlige krav driver utviklingen
Offentlige prosjekter krever i stadig større grad elektrifisert maskinpark.
– Veikontrakter blir ofte vektet med miljø som viktig vurderingspønk», sier Ytreland.
Entreprenørforeningen (EBA) støtter elektrifisering, men advarer mot for rigide krav.
– Direkte utslipp fra maskinene utgjør under ti prosent av totale utslipp i et byggeprosjekt. Materialene står for opptil 70 prosent, forklarer Gina Marie Qvale i EBA.
