– Bruk AEO-sertifiseringen for å hindre toll-kaos

Kjell-Arne Eloranta, administrerende direktør i logistikkselskapet FREJA Transport & Logistics, er blant de som frykter datoen, og som håper på en mer praktisk tilnærming til ambisjonen om å ha kontroll på alt gods som passerer over grensen til Norge.

– Det at direktekjøringsordningen forsvinner og at man må deklarere alt gods som ankommer Norge før grensepassering vil være en dramatisk endring for bransjen, men også for kundene og for Tollvesenet, sier han til Logistikk Inside.

FREJA Transport & Logistics var blant selskapene som deltok i den forrige høringsrunden, og de har også levert sine innspill i den siste høringsrunden, som nettopp er avsluttet.

Eloranta leder en av landets største aktører innen grenseoverskridende godstransporter. 56-åringen er redd tolletaten velger en tilnærming som er altfor lite tilpasset en praktisk hverdag, der god flyt av varer inn og ut av Norge er et viktig premiss for næringslivets konkurranseevne.

Kan medføre oppbygging av sikkerhetslagre

– Heldigvis ser Tolletaten ut til å høre på innspillet vi kom med i forrige runde, at man kommer med en ordning hvor man kan legge varer inn på tollager, dersom man ikke har alle de påkrevde tolldataene før grensepassering. Kravet var jo opprinnelig at alt skal deklareres før det kommer til grensen. Og man kan jo tenke seg en stykkgodsbil fra Jönköping med 50 ulike mottakere, hvordan det skal foregå? Om det oppstår et problem med én av de sendingene, så vil i prinsippet bilen måtte stoppe på grensen. Så det er gledelig at det ser ut til at de kommer opp med et forslag til en endring på det, sier han.

At man kan "redde seg inn" i enkelte tilfeller er én ting, men Eloranta er minst like opptatt av å se vareflyten i et større bilde.

– Det at man har et «sikkerhetsnett» med tollager endrer jo ikke på det at man i prinsippet skal ha alle tolldataene klare før bilen lastes i Jönköping. Konsekvensen vil bli at vareflyten forsinkes. Det i sin tur vil kanskje medføre at kundene vil operere med større sikkerhetslagre i Norge, for ikke å komme i en «utsolgt»-situasjon. Det kan det hende at det gagner oss som en 3PL-leverandør i den ene enden, men i den andre enden så vil vi få veldig mye stress rundt å få brikkene på plass for å få deklarert varer i siste liten før grensepassering, påpeker han.

– Bruk AEO-ordningen mer aktivt

Han tror det vil være nærmest umulig å komme unna å måtte endre på arbeidstiden for mange ansatte i bransjen.

– Det gjelder ikke bare våre egne ansatte. En kan jo også lure på hvordan tollvesenet skal planlegge sin hverdag, hvis de skal kontrollere alt som er deklarert klokka seks om kvelden, legger han til.

– Hensikten fra myndighetenes og Tolletatens side er jo å ha kontroll på alt som går over grensen. Hva slags løsning ser du for deg?

– Man har formanet bedrifter til å bli AEO-sertifisert (Authorized Economic Operator). Jeg mener at man burde bruke den tilliten man gir enten til tollagerholdere eller til AEO-sertifiserte bedrifter at de disse får det ansvar det er å sørge for at varene blir deklarert innen frigivelse.

Et alternativ er å se til den gamle modellen for tollagerhold og varekontroll på 80-tallet, innen direktekjøringsordningen ble innført. Da hadde jo tollvesenet alle kontrollmuligheter innen varen ble utlevert. En renessanse av den modellen vil fjerne mange flaksehalser og åpne for mer fleksibilitet i forhold til arbeidstid både i næringslivet og hos speditører, samt antakelig også hos Tolletaten. Det vil dessuten være kostnadsbesparende. Det mener jeg vil være en pragmatisk og god løsning som ville fjernet mye forsinkelser, kostnader og «stress» i verdikjedene. Og stress fører sjeldent mye bra med seg, påpeker Eloranta.

- AEO-sertifiseringen innebærer jo at man ikke bare bør varsle Tolletaten om en mistenker at det er noe galt med en sending, men at dette er et eksplisitt krav. Som tollvesenets utstrakte hånd hjelper vi de gjerne til å avdekke det de vil avdekke. Og vi synes også det er fint å ha sterke krav, det lever vi fint med. Men vi håper bare ikke innretningen på tollregimet skal bli en flaskehals. I så fall blir det fordyrende. Og det rammer ikke i første omgang logistikkbransjen, men et samlet norsk næringsliv, sier Eloranta.

Han setter også spørsmålstegn ved om Tolletaten bør ha et like strengt regime for alle varegrupper.

– Skal det være på maskindeler, eller skal det være på matvarer og medisiner? Hvorfor skal man «skyte med hagle» hvis man kan spisse det inn mot de varegruppene som kan være kritiske å ha best kontroll på?