– Her trengs en massiv utbygging av infrastruktur

– Det haster med å løse klimakrisen, og vi trenger en massiv utbygging av infrastruktur for ladning av el-lastebiler og skip. Vi trenger mer fornybar energi, det må bli dyrere å forurense. Da trenger vi å trappe opp CO₂-avgift, understreker Sigrun Gjerløw Aasland på sin første dag som Zero-leder.

Ifølge Aasland finnes de fleste nye teknologiene og løsningene vi trenger i nullutslippssamfunnet allerede, - men de er som regel for dyre, sier den ferske Zero-lederen.

Og hun forteller videre:

- Den gode nyheten er at markedet er på full fart inn i det grønne skiftet. Våre handelspartnere i EU stiller stadig strengere krav, og finansmarkedene dreier mot grønnere prosjekter. Skal vi sikre konkurransekraft, må vi både erstatte olje og gass med andre næringer, og omstille alle næringer. Norsk næringsliv ligger godt an for å møte dette, sier Aasland.

- Viktigere enn noen gang

– Det er nå større alvor i klimasaken enn noen gang, etter en dramatisk sommer med flommer og branner og så Klimapanelets rapport nå i august. Det gir politikerne stort handlingsrom til å ta grep, påpeker hun.

Aasland mener Zero har en viktig rolle å spille som pådriver for å øke tempoet i det grønne skiftet.

– Vi trenger raskere utrulling av grønn teknologi, og konkrete politiske grep som kan kutte utslipp raskt og varig. Her har vi Zero mange konkrete forslag og stor kunnskap, og jeg ser frem til å være med på å diskutere gode klimaløsninger sammen med både næringsliv og politikere.

Den turbulente CO2-avgiften

Norske bedrifter ønsker tøffere klimapolitikk. Tidligere i år foreslo regjeringen en gradvis økning av CO₂-avgiften fra 590 til 2000 kroner pr. tonn. Dette har støtte fra flere partier, men ikke alle. Over 50 norske virksomheter har signert et felles opprop for en slik opptrapping av CO₂-avgiften.

- Den som skal kjøpe nye skip eller lastebiler i 2022, trenger å vite om det er fossile eller fornybare løsninger som lønner seg, neste år og om ti år. Når økte drivstoffkostnader blir høyere enn investeringer i utslippsfrie alternativ, er det rasjonelt å velge bærekraftig, sier Zero-lederen, men som understreker følgende:

- Det betyr ikke at CO₂-avgift er uten problemer. En avgift alene vil ikke være nok, fordi det er politisk vanskelig å gjøre den høy nok til at alle utslipp opphører. Det ville også være enda bedre med en internasjonal felles avgift på CO₂, slik at vi unngår lekkasjer til andre land med lavere pris på utslipp. I mange småbedrifter vil kostnad og risiko ved ny teknologi være for høy. Folk opplever nå usikkerhet for egen jobb og inntekt. Vi vet at både klimaendringer og tiltak for å kutte utslipp rammer skjevt. Felles for alle disse problemene er at de kan løses. Det aller verste er å gjøre ingenting, fordi det vil endre alt, som EU-president Ursula von der Leyen har påpekt, sier Aasland.

Zero-lederen fremhever også at Staten må gi direkte støtte i omlegging til grønne løsninger.

- For eksempel gjennom å finansiere ladeinfrastruktur eller holde fergeprisene lave i distriktene. Men billigere utslipp hjelper ingen. Det er åpenbart at økt CO₂-avgift er riktig medisin, selv om den kan smake vondt. Når over 50 næringslivsledere er villige til å ta den, bør politikerne lytte, sier Aasland.

Hun mener også at klimapolitikken er på et bra sted nå:

- Norsk næringsliv går foran og utvikler ny teknologi og nye løsninger, og disse må tas i bruk og skaleres opp. Og så godt som alle politikere er enige om at klimakrisen må avverges, spørsmålet er hvordan og hvor fort. Da trengs kunnskapsdeling og konstruktive politiske forslag fra oss i Zero. Det skal vi fortsette å bidra med, sier Sigrun Gjerløw Aasland som har sin første arbeidsdag som Zero-leder i dag, 6. september.