Klingan fikk ny sjef - ny styreleder på plass
Narvik Havn er et kommunalt foretak. I forrige uke, i siste kommunestyre før sommerferien, ble det kunngjort en endring av styreleder. Line Viklem Eidum, banksjef i JBF og tidligere lokalpolitiker for Høyre, ble valgt inn som ny styreleder for den neste toårsperioden. Hun erstatter Steinar Sørensen i vervet. Sistnevnte satt som styreleder i seks år.
Med en ny reguleringsplan i baklomma tar Klingan sikte på å transformere havnevirksomheten og styrke Narviks posisjon som en nøkkelaktør i det nordiske logistikksystemet. Som følge av store mineralforekomster og en spent geopolitisk situasjon og Sverige og Finlands inntreden i forsvarsalliansen NATO, sitter Klingan med gode kort på hånden. Kommersielle og militære hensyn kan gi nye muligheter for havneutvikling i Nordlandsbyen.
Havnedirektøren i Narvik delte sine tanker om havneutvidelse med lokalavisen Fremover i helgen. Med fersk godkjennelse av reguleringsplanen for Narvik-terminalen og området ved Kleiva, tar Klingan sikte på å konsolidere og permanentisere driften ved Skarveneset, som tidligere var midlertidig.
- Dette er en viktig milepæl for oss, og sikrer grunnlaget for videre utvikling, uttalte Klingan til avisen.
– Vi jobber med flere aktører som ser på muligheten for å skipe ut malm og andre typer mineraler fra Narvik. Dette er reelle forretningsmuligheter som vil skape nye arbeidsplasser og danne grunnlag for å bygge ut mer kapasitet på Skarveneset, sa havnedirektøren, som overfor avisen antydet at den første nye aktøren kan være på plass tidlig i 2026. Grunnet konfidensialitetsavtaler (NDA'er) er det en del informasjon han ikke kan dele med offentligheten.
En del av den store planen involverer fylling av sjøområder for å utvide landområder tilgjengelig for logistikk og transport. Områder mellom Skarveneskaia og Fagerneskaia samt utvidelser fra ro-ro-rampen mot indre havn vil se betydelige utvikling, forutsatt at havnedirektørens visjoner får nødvendig finansiering.
- "Terminal nord", som vi kaller det som ligger langs Kleiva, er kostnadsberegnet til cirka én milliard. Da er vi avhengig av å få det inn på nasjonale budsjetter. Vi har forsøkt å få terminalen prioritert i NTP og må fortsatt arbeide for statlig finansiering. Vi håper at vi kan være i gang med Terminal nord i løpet av en fireårsperiode, sier Klingan til avisen.
– Det som går på terminal og sporbygging, er Bane Nor-prosjekter i sin helhet. Det som ligger utenfor dette, må finansieres av andre, blant annet av Narvik Havn. Vi mener at det er godt dokumenter at de kapasitetene som er i Narvik, på langt nær er gode nok i forhold til den mottakskapasiteten vi må forvente til rette for i en krise, krig eller en stor militær øvelse. Vi arbeider for å få dette finansiert. Realisering av Terminal nord vil være bra i forhold til næringsutvikling i Narvik. Vi tror dette vil gi mange langsiktige arbeidsplasser, sa han videre i intervjuet med lokalavisen.
Det vises blant annet til militærøvelsen "Immediate Response 2024" i vinter, der kom manglene ved den eksisterende infrastrukturen til syne, da det ikke var tilstrekkelig med plass på Narvik-terminalen for all aktiviteten. Kjøretøy måtte mellomlagres i Bjerkvik før de ble kjørt tilbake til terminalen for å bli lastet på tog for transport over grensen.
– Det vil medføre at vi får økt kapasiteten for å håndtere containere mellom bane og bil, samt mellom bane og båt. I tillegg får vi tre jernbanespor på 750 meters meters lengde hver. Vi har også mulighet til å bygge ut for mottak av forsvarsmateriell som skal videre i transitt til Sverige eller Finland, fortsetter havnedirektøren.
