Skal halvere utslippene fra landtransporten innen 2030

Det er den tidligere bussjåføren og fylkespolitikeren Ingelin Noresjø fra Nordland som sitter bak rattet og leder det ambisiøse programmet. Hun er for mange best kjent som tidligere statssekretær i samferdselsdepartementet, men har det siste året hatt sitt daglige virke hos NHO ved Næringslivets hus i Oslo. Og hun påpeker at det i stor grad er næringslivet selv som har vært en drivkraft bak det offentlige og private samarbeidet i Grønt landtransportprogram.

- NHO fikk mange tilbakemeldinger fra medlemsbedrifter og aktører i næringslivet om at de savnet et felles forum. Grønt landtransportprogram har fulgt suksessoppskriften sjøfartsnæringen tegnet opp med Grønt skipsfartsprogram i 2015, og tatt denne posisjonen forteller Noresjø.

Oppgaven favner bredt, og involverer utslipp fra både persontransport, varetransport og fra anleggs- og landbruksmaskiner. Men det er liten tvil om hvor det er mest å hente. Tungbiltransporten står for to tredeler av de landtransportbaserte utslippene. Logistikk- og transportbransjen må gå i bresjen, og Noresjø ser frem til å gi en real pep-talk og statusrapport for det «grønne skiftet» innen veitransporten på Transport og Logistikk 24. oktober.

Er biogass fremtiden for transportnæringen?

I så fall må staten i langt større grad støtte opp under satsingen, skriver NLF-topp Geir A. Mo i denne kronikken.

- Må samarbeide mer

Hun understreker viktigheten av å samle alle aktørene i bransjen. Enten det er de som utvikler fremtidens transportteknologi, transportørene som skal kjøre bilene, vareeierne som betaler for transporten, aktørene som leverer energien eller det offentlige som legger til rette for rammevilkårene for tungtransporten, innleder Noresjø.

Hun forteller at det er mange som tenker miljø i eget hus, men at miljøsatsingen i for stor grad har foregått i adskilte siloer internt i bedriftene, istedenfor å ha blitt løftet frem av en samlet bransje.

- Mange har vært for opptatt av seg selv og sine prosjekter. Vi trenger et helhetlig miljø for å trekke en hel transportnæring i riktig retning. Man har lenge snakket om «det grønne skiftet» og det å ta i bruk nye energikilder, men det går for sakte. Klokken tikker. Derfor må vi i større grad samarbeide på tvers for å få opp tempoet, mener hun.

Infrastruktur

Endringer er alltid krevende. For mange kan det være fristende å vente lengst mulig. Til andre har gått foran, til all teknologi er ferdig utrullet, til all infrastruktur er rullet ut.

- Om alle tenker slik kommer vi aldri i mål. Vi må se hvor det er mulig å samarbeide på tvers av bedrifter og organer, sier hun.

Til tross for mange spennende tanker og initiativ legger hun ikke skjul på at det offentlige må høyere på banen. De sitter på viktige nøkler for å løse opp potensialet i en overgang til alternative energikilder, enten det er el, biogass, biodiesel eller hydrogen.

- God infrastruktur og gode incentivordninger er alfa og omega. Man må ikke minst ha god infrastruktur for fylling og lading, understreker hun.

Se til Sverige

Hun viser til at Energimyndigheten i Sverige nylig vedtok å sette av 1,4 milliarder svenske kroner til utrulling av bedre infrastruktur for fossilfrie alternativer for tungbilsektoren. Det skal bidra til å realisere 140 ladestasjoner for el og 13 fyllestasjoner for hydrogen innen utgangen av 2023.

- Det er ingen grunn til at Norge skal være mindre offensive enn svenskene på dette feltet, mener Noresjø.

I dag finnes det ingen el-ladestasjoner øremerket for tunge kjøretøy. Alle el-ladeplasser for tunge kjøretøy i Norge er knyttet opp til enkeltbedrifter, og er dermed ikke allment tilgjengelige.

Ladeplasser for hydrogen er det også langt mellom. Noresjø gir Enova honnør for å ha gitt støtte til 14 fyllestasjoner for biogass, men er helt enig i NLF-topp Geir A. Mo syn om at staten må ha satsinger som både monner og strekker ut i tid. En grønn satsing koster, og alle må bidra, også staten. Norges Lastebileier-Forbund er for øvrig en av medlemsorganisasjonene i Grønt landtransportprogram.

- Det er bra at Enova ga støtte til de 14 stasjonene, men næringslivet har behov for målrettet satsing som strekker seg over lengre tid og i større omfang, slik at grønne, alternative energikilder klarer å stå på egne ben før staten trekker seg ut. Man må huske at bedriftene er avhengig av sorte tall på bunnlinjen for å gå i grønn retning. Forutsigbare rammevilkår og støtteordninger er viktige for å ta dette kollektive løftet for transportbransjen, understreker hun.

Skal samle inn trafikk- og tomtedata

Noresjø forteller at det denne høsten vil skje viktig kartleggingsarbeid som kan gi en god pekepinn på hvor myndighetene bør sette inn støtet med sine investeringer.

- Transportøkonomisk institutt skal frem mot nyttår jobbe med en transportmønster-analyse for godstransporten i hele landet på oppdrag fra oss og Statens Vegvesen. Da får vi gode underlagsdata for hvor varestrømmene går i Norge, hvor transportørene henter,leverer og har hviletid. Sammenfatter man disse dataene med eiendomsdata for ledige tomtearealer, og også eventuelle muligheter for å koble seg på annen infrastruktur, kan man utpå nyåret gi et bedre bilde av hvor det er mest aktuelt å utvikle en infrastruktur, for eksempel for el-lading, sier Noresjø. Både tradisjonelle drivstoffkjeder og kraftselskaper skal ha vist interesse for å bygge ut en infrastruktur som legger til rette for el-lading av lastebiler. I første omgang er det Østlandet, der det er mest trafikk, som er i fokus. Men Noresjø forsikrer at også resten av landet er med i videre planer.

Les om GLP også her: https://www.logistikkinside.no/distribusjon-gront-landtransportprogram-logistikk/ilddap-for-noresjo/652862