Ny EU-pakke kan endre nordisk logistikk

EU-kommisjonens nye Military Mobility-pakke handler formelt om beredskap, krise og forsvarsevne. Likevel er det de sivile effektene som kan bli mest merkbare for Norge. Når EU nå tar sikte på å skape et «militært Schengen», følger det med et sett harmoniserte regler, felles prosedyrer og omfattende infrastrukturinvesteringer som også treffer den ordinære transportsektoren.

Kjernen i forslaget er ett felles europeisk regelverk for å flytte militært materiell raskere. Men i praksis tar Kommisjonen tak i mange av de samme flaskehalsene som har rammet norsk og nordisk logistikk i flere tiår: ulike nasjonale tillatelseskrav, fragmenterte transportregimer og manglende koordinering over grensene. Ifølge Kommisjonen vil tillatelser for militær transport få en maksimal behandlingstid på tre dager i fredstid, og flere prosesser skal digitaliseres og standardiseres på tvers av medlemslandene.

En mulighet til å rydde opp i transportens hverdag

Hos Nordic Logistics Association (NLA) beskrives pakken som et sjeldent vindu for å fjerne hindre som også hemmer sivil transport. I en nyhetsmelding fra Norges Lastebileier-Forbund formidler NLA-styreleder Oscar Hyléen at dagens «lappeteppe» av nasjonale regler skaper unødvendige forsinkelser i grensekryssende trafikk. Han viser til erfaringene fra pandemien, der samarbeid mellom næring og myndigheter var avgjørende for å holde forsyningslinjene åpne.

NLA mener EU-initiativet gir en konkret mulighet til å harmonisere flere av de bestemmelsene som transportører sliter mest med i dag – inkludert vekter, dimensjoner, tillatelser og særkrav som varierer mellom nordiske land. I tillegg krever organisasjonen tydelige rammer for unntak under kriser: kjøre- og hviletid, arbeidstidsregler, tilgang til drivstoff, service og grunnleggende fasiliteter.

– Mer fleksible og ensartede regler vil ikke bare styrke militære operasjoner, men også gi bedre rammevilkår for kommersiell transport over hele Europa, påpeker Hyléen.

Infrastruktur og kapasitetsbygging kan gi ringvirkninger i nord

I EU legger Kommisjonen opp til en massiv utbygging av dual-use-infrastruktur – broer som tåler tyngre kjøretøy, forsterkede terminaler og bedre jernbanekapasitet på strategiske strekninger. Rundt 500 hotspot-prosjekter er identifisert for å fjerne flaskehalser, og et foreslått finansieringsløft fra 2028 skal styrke transportkorridorene som knytter Europa tettere sammen.

For Norge betyr dette at samspillet med EUs TEN-T-struktur blir stadig viktigere. Dersom Europa bygger opp et mer robust og enhetlig nett for både sivil og militær bruk, øker presset for at Norge følger etter – ikke minst for å sikre effektive logistikkstrømmer mellom landene. Det kan påvirke alt fra prioritering av havneutvidelser til standardisering av vei- og jernbaneinfrastruktur i nordområdene.

Jernbanens rolle blir større – også i fredstid

På jernbanen peker RailFreight på at EMERS-systemet vil kunne gi militære transporter prioritet i krisesituasjoner, med slot-tildeling innen seks timer. Samtidig krever EU en bred oppgradering av infrastrukturen: forsterkede broer, økt lastekapasitet og bedre tilrettelegging for militære transporter. Den ledende bransjeorganisasjonen for europeiske jernbaneoperatører og infrastrukturforvalter - CER/Community of European Railway and Infrastructure Companies - ønsker pakken velkommen og etterlyser samtidig forutsigbare investeringer for å møte et anslått behov på rundt 100 milliarder euro.

For norsk næringsliv kan dette bety mer stabil tilgang til europeiske transportårer og enklere håndtering av tunge eller komplekse lastestrømmer. Samtidig vil overgang til mer harmoniserte prosesser redusere risikoen for forsinkelser, omrutinger og byråkratiske stopp - spesielt for kontinentale varestrømmer.