Norge leder, men kan bli forbikjørt innen maritim autonomi

Håkon Osland Sandvik har nettopp gjennomført sin doktorgrad ved Universitetet i Sørøst-Norge og har skrevet sin avhandling om autonome løsninger med tittelen: «Commercializing Autonomous Solutions: An empirical investigation of managerial challenges and actions».

Sammen med sine veiledere, Vinit Parida, Thomas Brekke og David Sjödin har han også skrevet en kronikk om nettopp kommersialiseringen av autonome løsninger. Her løfter de frem at Norge er teknologisk verdensledende innen maritim autonomi, men at når løsningene er utviklet og løsningene skal kommersialiseres, så risikerer Norge å miste denne ledende posisjonen.

– I Norge og mange andre steder, er det stort fokus på å få til den teknologiske utfordringen. Det medfører ofte at man mister gangsynet og glemmer kommersialiseringen og økonomien i det. Ofte ser man at det er om å gjøre å bli «første mann», men det er jo da det hele egentlig starter, sier Sandvik.

Testing går bra – skalering er vanskelig

Sandvik frykter at Norge bruker mye ressurser på å utvikle løsninger, som så ikke realiserer sitt kommersielle potensial.

Han peker blant annet på at det maritime lovverket i Norge er rigget og lagt til rette for bemannet sjøfart, og ikke legger så godt til rette for autonomi. Myndighetene har vært flinke til å legge til rette for testing og teknologiutvikling, som blant annet Yara gjennom Yara Birkeland og Asko Maritime med sine sjødroner har nytt godt av, men at det er vanskeligere å skalere opp og komme ut av testfasen. Det er behov for et permanent regelverk for at det skal kunne dannes et storskala marked.

– Det er godt lagt til rette for teknologiutvikling, og det vil sikkert være mulig å få tillatelser til maritim autonomi flere steder. Utfordringen er at dette ikke er løsninger du nå bare kan selge til en kunde. Sammen med kunden må man gjennom en tidkrevende og kanskje dyr søknadsprosess først, og det gjør at kunder ikke flokker til disse mulighetene, sier Sandvik.

Han mener at Norge i dag er ledende innen teknologiutviklingen, men at de nå må legges mer til rette for kommersialiseringen av løsningene.

Kronikk av Håkon Osland Sandvik m.fl:

På ett område kan Norge bli verdens­ledende innen kunstig intelligens

– Jeg tror muligheten er å bygge en industri videre på dette. Det kan være å levere hardware som Kongsberg gjør på skip, det kan være kontrollsenter som Massterly gjør eller software à la Zeabus. Misjonen min er et verdiskapningen skal skje her i Norge. Det må være målet vårt, og noe myndighetene bør være interessert i å legge til rette for, mener Sandvik.

Etterlyser standardisering

En ting myndighetene kan gjøre er å være hakket mer fremoverlent når det gjelder standardisering i lovverket, mener han.

– Jeg skjønner at man er litt konservativ, at man ikke pusher på for hardt, Vi skal være et land som setter sikkerhet i førersetet. Men faren er at man har andre land som tenker annerledes, med litt mer entreprenøriell holdning fra myndigheten sin side. Hvis man ikke får til regelverket og teknologiske standarder på et tidlig tidspunkt vil andre land overta den ledende posisjonen Norge har i dag, sier Sandvik.

Et konkret forslag som Sandvik og kollegaene lanserer er å standardisere anbud for bestilling av ferger. «Det vil gi reduserte kostnader og skalerbare løsninger. Et tydelig og forutsigbart offentlig rammeverk vil tjene både industribedriftene som skal produsere løsningene, og de norske kjøperne som skal bruke dem», skriver de i kronikken.