Klarer vi å tilpasse oss fremtiden?

Når ny Nasjonal transportplan (NTP) skal behandles er faren stor for at vi satser for mye på fysisk infrastruktur og for lite på den digitale infrastrukturen, og dermed bommer på tiltakene som er nødvendig for å redusere transportkostnadene både for bedriftene og samfunnet.

Regjeringen har lovet å legge frem NTP for perioden 2022-2033 før påske, og daglig serveres vi godt plasserte lekkasjer fra en regjering som vet at samferdselsløfter er hard valuta når valgkampen starter i august. Det vil fremdeles være mye å gjøre for dem som vil bygge vei eller jernbanespor i Norge, men det er liten tvil om at samfunnsnytten til en del store prosjekter er mye mer usikker enn før pandemien.

Grunnlagsdokumentene for utviklingen i transportbehovet, inkludert befolkningsframskrivinger og teknologisk utvikling, ble laget høsten 2019. I mellomtiden har vi opplevd en pandemi. Hva har den å si for samferdselspolitiske planer?

For det første betyr det at vi jobber og studerer mer hjemmefra. Mye tyder på at vi kan oppleve en varig endring, men styrken i endringen er ennå svært usikker. Hvis vi stoler på det folk sier når de blir spurt, vil effekten kunne bli betydelig. Dette betyr at antall jobbreiser vil falle, og jo lengre reisen er, jo større er gevinsten ved å jobbe hjemmefra.

Fakta om Are Kjensli

Are Kjensli var administrerende direktør for CargoNet fra 2005 til 2014, da han ble ny administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport. Kjensli er utdannet ved Krigsskolen og hadde deretter fire år i tjeneste i Hærens intendantur. Han var transportsjef og senere logistikksjef for OL på Lillehammer, hvor han hadde ansvaret for å bygge opp logistikkfunksjonene. Etter OL ble Kjensli logistikkdirektør i Tybring Gjedde. Fra oktober 1997 var han ansvarlig for oppbygging av distribusjonsapparatet og gjennomføringen av distribusjonen for Coca-Cola.

Den andre digitale effekten er at netthandelen økte med 40-50 prosent da Norge ble stengt ned. De store logistikkaktørene tror trenden med økende netthandel vil fortsette etter pandemien. Det betyr at vare- og godstransporten vil øke betydelig der folk bor, samtidig som færre besøk i fysiske butikker betyr mindre persontransport.

Shopping, arbeid og utdanning er de viktigste motivene for personlig mobilitet. Konsekvensene av økt digitalisering vil derfor kunne påvirke de samlede transportstrømmene betydelig. Ingen av disse forholdene får vi kartlagt skikkelig før pandemien er over.

Den andre strukturelle endringen i tillegg til digitalisering er utsiktene til en betydelig lavere befolkningsvekst. SSB nedjustert befolkningsveksten betydelig både i 2018 og ytterligere i 2020. Den årlige veksten på nasjonalt nivå er bare på 0,4 prosent frem til 2050. Det aller meste av denne veksten vil finne sted i Oslo og Viken, den vil skje i tettbygde strøk og veksten er størst blant pensjonister (se graf). Den viktigste årsaken til nedjusteringene er fallet i netto innvandring, fordi fødselsoverskuddet i Norge (fødte minus døde per år) krymper og blir negativ fra 2050.

I sum betyr dette at usikkerheten knyttet til verdien av store infrastrukturprosjekter har økt betydelig i løpet av pandemien.

I en slik situasjon er det naturlig å spørre seg hva vi kan gjøre for å utnytte dagens infrastruktur bedre. En viktig del av svaret er å ta i bruk moderne teknologi. Vi «vet» at vi vil ha et betydelig innslag av selvkjørende kjøretøy på veien fra 2035. Autonome kjøretøy vil kunne kjøre tettere, tryggere og mer miljøvennlig enn i dag, og antagelig gjøre noen av de veiinvesteringen vi har planlagt unødvendige.

Det er ikke nødvendig å vente 15 år på autonome kjøretøy, eller Connected and Autonomous Driving (CAD) som det kalles. Vi må allerede i dag starte med C-en, sammenkoblingen av kjøretøy, infrastruktur og trafikkstyringssystemer. Ved en bevisst innsamling og bruk av trafikkdata, gjerne ved hjelp av kunstig intelligens (AI), kan vi opparbeide oss kunnskap som kan anvendes til å sikre en raskere, tryggere og mer miljøvennlig transport, også med en sjåfør bak rattet.

Denne kunnskapen kan brukes til å optimalisere kollektivtrafikk, privatbilisme og gods- og varetransport.

Vi har i Norge lett for å tenke at antall kjøretøy ikke spiller noen rolle, så lenge utslippet av CO2 fra kjøringen er null. Det er selvsagt feil. Jo flere kjøretøy på veien, jo mer kostbar infrastruktur trenger vi. I tillegg kommer kostnader i form av tidstap, veislitasje, støy og ulykker. Vi vet at vi vil få mer varetransport rundt de store byene som en konsekvens av økende netthandel. Allerede i dag kaster yrkessjåfører bort timevis i kø rundt og gjennom Oslo og andre store byer hver dag. Å investere i connectivitet, analysekraft og kunnskap for å utnytte infrastrukturen bedre er antagelig det mest lønnsomme vi kan gjøre i dagens situasjon.

Når vi kommer til slutten av transportplanen i 2033 vil allerede kjøretøy, fartøy og skinnegående materiell kunne være selvkjørende og knyttet sammen i et digitalt nettverk. Det er verd å huske på for oss som skal kjempe for våre NTP-prosjekter frem til Stortingets vedtak i juni i år.