EIKEFET: Fra bruddet i Eikefet. Tidligere var administrasjonen også her, men nå er hovedkontoret flyttet litt nærmere Bergen.

DC Resources: Må sikre skipstransporten

FREKHAUG: DC Resources har tre brudd på Vestlandet, og Europa trenger norsk stein. Men selskapet har kjent på noen flaskehalser de senere årene, hvilket regnskapene også bærer preg av. Nå skal skuta snus.

Klaus Eriksen Klaus Eriksen Klaus Eriksen artikkelen ble først publisert hos vår søsterpublikasjon at.no.

Publisert 07.05.2023 - 19:21

STÅR SAMMEN: DC Resources har gjort en del endringer i Norge. Her er deler av administrasjonen som jobber på det nye kontoret i Frekhaug, fra venstre: Jarle Skår (driftssjef Eikefet), Beate Eikanger (regnskapsleder), Jan Johansen (head of finance), Ole-Martin Otterlei (daglig leder), Trond Sleire (anleggsleder Halsvik), Espen Gabrielsen (chief accounting officer) og Arne Reigstad (salgssjef).

Anlegg&Transport treffer adm. direktør Ole-Martin Otterlei og hans kollegaer på kontoret de nylig har tatt i bruk på Frekhaug, en halvtimes tid nord for Bergen.

Lokasjonen var fornuftig, både med tanke på avstanden til Bergen, men også avstanden til bruddene i Eikefet (30 minutter) og Halsvik (en drøy time). I tillegg har det belgisk eide selskapet et brudd i Seljestokken som ligger like ved Florø ca. fem timer videre nordover.

Ny tittel

Selv ble han ansatt som CRO (chief restruction officer) i desember, men sitter nå som CEO, altså adm. direktør eller daglig leder som det like gjerne heter.

- Skal man gjøre store endringer, må man skifte managementet, sier Otterlei som tidligere har hatt toppjobber i Biotec i Tromsø og gruveselskapet Skarland Graphite på Senja.

Og endringer er det behov for å gjøre. Et raskt søk på Proff viser dyster lesning. I 2021 fikk de tre bruddene i Norge et samlet resultat før skatt på minus 77,5 millioner kroner. I korthet handler planen nå om å øke produksjonen, øke salget spesielt ut i Europa og ikke minst ta kontroll på frakten. Sistnevnte har vært en akilleshæl.

SKIPSTRAFIKKEN: Uten skipene blir det ingen eksport av stein fra kystnære norske brudd og ut i Europa. Disse er nøkkelen i driften.

- Vi merket både under og etter pandemien at vi har vært sårbare fordi vi ikke har eid egne skip til å transportere steinen ut i Europa, sier Otterlei.

Jobbes med avtaler

Dette er en av de viktigste oppgavene nå, og arbeidet er i full gang. Det jobbes tett med skipsmeglere og shippingselskaper for å få på plass gode avtaler som sikrer transporten ut. 90 prosent av produksjonen fra de norske DC-bruddene går til europeiske kunder. Planen i år er å produsere 720.000 tonn steinprodukter i Seljestokken, 2,8 millioner tonn i Halsvik og ca. én million tonn i Eikefet. Deretter er ambisjonene å øke produksjonen med 20-30 prosent.

- Markedet er bra, og behovet for norsk kvalitetsstein i Europa er stort. Nøkkelen er å sikre transporten. Utfordringen med å produsere et billig produkt som stein, er å ha god logistikk, sier Otterlei.

HALSVIK: I bruddet i Halsvik produseres en rekke fraksjoner. Et spennende produkt er Armour Rock, større blokkstein (300 kg til ett tonn) som brukes mot erosjon i kyststrøk i Europa.

Endringer i drift

Derfor må selskapet tenke på å produsere effektivt, jobbe med logistikken både i Norge og ute i Europa og selvfølgelig redusere kostnader. Anlegg&Transport har tidligere omtalt Romarheim Entreprenør AS som har satt førerløse tipptrucker i drift, og dette er ved DC Resources-bruddet i Eikefet. Til sommeren skal Wergeland Gruppen sette i drift tre elektriske tipptrucker i Halsvik-bruddet. Romarheim og Wergeland er begge underentreprenører for transport av stein til grovknuser i de nevnte bruddene.

Selv om det har vært tøffe tider, påpeker Otterlei i dette intervjuet at han ser lys i tunnelen.

- Selv om vi har slitt med resultatene, så ser vi klar forbedring i et par av bruddene våre, med mer effektiv drift, noen færre årsverk og bedre inntjening.

Les også:

Europas største pukkprodusent – sjanseløs uten egen skipsflåte

STAVANGER: Uten syv egne skip i drift hadde Europas største pukkprodusent virkelig slitt. Men i stedet for å «rasjonere» produksjonen, kan Norsk Stein med sine syv fraktskip i ryggen kjøre på og signere nye millionkontrakter.